Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Lise Hovdal

[#53697] Tingbøker på Helgeland på 1700-tallet

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg holder på å lese min første mikrofilm med tingbøker, og den eneste gangen jeg har prøvd å lese tingbok før er er for mange år siden på Statsarkivet i Trondheim når det gjaldt en sak i 1719. Jeg har mikrofilmen for 1717-1734 på fjernlån. Jeg har noen spørsmål ut fra det lille jeg har lest:1) Det kan se ut for meg som om når det ble holdt ledningsberg så var det utredningen av leidangen og andre skatter som ble tatt opp. Jeg trodde at slikt ble bestemt på høyrere hold. Var det da slik at den samlede summen av det som skulle betales fra et prestegjeld ble bestemt av kongen? Var det da slik at fordelingen av det som skulle betales ble bestemt av de mennene som ble valgt til å forestå dette. Det ser ut for meg som om at det på ledingsbergene ble oppnevnt noen menn som skulle ta seg av dette, og skatter som hadde med krig å gjøre? Tar jeg feil eller har jeg rett? Jeg sliter litt med leseforståelsen, men det er moro å lese det lille jeg forstår. Vet jo at leidangen var en skatt som ble utredet i forbindelse med krig, og at det i fredstid var slik at folk betalte det halve av det de betalte i krigstid .2)Jeg vet at de 8 lagrettemennene skulle lese opp lovene på tingene som de måtte kunne utenat, men hadde de andre oppgaver også?3)Var det påkrevd at en lagrettemann skulle kunne lese? Jeg mener å ha ha hørt det eller lest om det, men at lagrettemenn som ikke kunne lese av og til ble godtatt som lagrettemann uten å kunne lese siden det var veldig mange som ikke kunne lese?4) Finnes det en link til dette med ledingsberg på internett? Har jo fått forståelsen av at dette var ting som ble holdt når det skulle kreves inn skatt, men kunne tenke meg å vite litt mer om det.Regner med at det dukker opp flere spørsmål etterhvert både angående den mikrofilmen jeg holder på med, og eventuelt senere mikrofilmer med tingbøker. Har på følelsen at det ikke er siste gang jeg prøver på noe slikt, selv om jeg sliter en del med å forstå det som står der og har ingen til å hjelpe meg med leseforståelsen. Jeg har blant annet funnet en del om min forfar Lars Povelsen Myklebstad i Nesna, og jeg har merket meg at iallefann noen av mine var lagrettemenn. Bare å finne det er da bedre enn ingen ting. Saken om min ane Lisbeth Larsdatter Ytteren som fikk kagstrykning, bot og ble forvist fra sognet fordi hun hadde 3 aktuelle fedre til sitt barn er også interessant, men den saken har jeg fått noen på Statsarkivet i Trondheim til å skrive av. Likevel var det morsomt å prøve å lese den selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

2) Her tar du nok feil. Lovsigemenn som kunne lovene utenat, hørte hjemme i vikingtida og begynnelsen av middelalderen - før lovene ble nedtegnet. Mange bønder kjente nok til mye av innholdet i lovene, men at de kunne dem utenat, har jeg ingen tro på. Sorenskriverembetet ble i sin tid (1591) innført for å hjelpe bøndene på bygdetinget å dømme; bøndene følte seg ikke kapable til å dømme selv. Sorenskriveren var den som kunne loven, men han kunne den nok heller ikke utenat. Det var ikke nødvendig; han hadde jo lovboka.På begynnelsen av 1700-tallet var lagrettemennenes rolle redusert til en bisitterrolle. Sorenskriveren var dommer - ene og alene. Rett nok skulle lagrettemennene ha noe å si i odelssaker, men jeg har sett eksempler på at lagrettemennenes dom ble satt til side av sorenskriveren.3) Ifølge Kristian Vs lov skulle vervet som lagrettemann gå på rundgang blant bygdas bønder. Lesekyndighet kan ikke ha vært noe krav - da hadde det nok ofte blitt få å velge mellom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for den informasjonen. Da har jeg lært noe i dag(eller rettere sagt i natt) også. Nå har jeg jo sett at det kunne være noen av de samme lagrettemenn 2-3 år etter hverandre, og jeg har f.eks en ane Joen Nilsen Reppen som er nevnt som lagrettemann både i 1718, 1719 og 1720. Det var kanskje ikke så mange å ta av,som var skikket til å være lagrettemenn i Rødøy på den tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Lovene var (og er) normative. Hva som skjedde i praksis, var ofte en annen skål, jfr det nevnte tilfellet der sorenskriveren satte lagrettemennenes dom i en odelssak til side.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Lesestoff: 'Norsk bondekommunalisme : fra Magnus Lagabøte til Kristian Kvart' av Steinar Imsen (Lenke). Som tittelen sier, er ikke tida etter ca. 1648 med, men boka er nyttig likevel.Ellers vil jeg tro at 'Norsk Historisk Leksikon' har en grundig og god omtale av lagrettemannsvervet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for linken om lovene av 1665 og 1687 ser ut som om det er mye spennende lesestoff. Har tatt utskrift av det med lagrette, og siden noen av mine var det så blir det jo naturlig at jeg skriver litt om dette under noen av disse ut fra det som kommer frem her om lagrettemenn. Regner med å få bruk for det andre i den linken senere. Takk for siste svaret også, men der har jeg ikke fått lest i linken enda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Har fått beskjed om at debatten er flyttet til Arkivforumet, men den er da fremdeles her på Brukerforumet. Jeg har visst ikke helt forstått hva det er som skal være på Brukerforumet, og hva som skal være på Arkivforumet. Hvorfor skal det som går på tinbøker være på Arkivforumet, når det som går på skifter utefor Bergen skal være på Brukerforumet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tingbøker skulle det stå ja.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det er jo mange som får 'bøkselbrev' på tinget på 1700-tallet, men hvor gammel måtte en mann være for å få et bøkselbrev. Min ane Hans Joensen Hiart i Lurøy er oppgitt å være født 1700-1709 ut fra andre kilder, og fikk bøkselbrev på Hiart på høsttinget 1730(det ser ut til å være datert 09.08.1729, men skal kanskje være 1730). Da kan han vel ikke være født så sent som i 1709? Han måtte vel være myndig og minst 25 år for å få bygselbrev?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg tror ikke det var nødvendig å være 25 år/myndig for å bygsle en gård. Det ville i så fall vært det samme som å si at det var en minstealder for å drive gårdsbruk, men det finnes mange eksempler på karer som både giftet seg og tok en gård i bruk før fylte 25 år.Jeg kan ikke se at et bygselbrev fra 1729/30 utelukker at vedkommende var født i 1709.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for svaret. Nå er det folketellingen for Lurøy 1769 som sier at han da var 60 år, og året etter da han døde er han oppgitt å være 70 år. Folketellingen for Lurøy på Helgeland er en av de få med navn og alder på folk. Alderen på folk var vel ikke ført helt nøyaktig i folketellinger på 1700-tallet, og heller ikke alltid i kirkeboka. Hans var gift før 1732 iallefall ut fra skifte etter svigermoren da. Jeg holder på med tingboka 1730-45 nå, og han skal være nevnt i 1733.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Var det vanlig at en del av det som ble betalt i forbindelse med bøkselbrev gikk til tukthus? Blant annet fikk min ane Petter Larsen bygselbrev på vårtinget for Nesna og Raen fjerdingers almuer i 1734, og han fikk da bygselbrev på 1/2 våg og 9 kg? lyr på Horn i Nesna(regner med at det kanskje står kg eller kilo siden 1 våg utgjør ca 18,52 kg og 1/2 våg skulle tilsvare noe over 9 kg).Bygselbrevet var utstedt av Peder Brønlund, og var datert Dønnes 30.november 1733, og av dette skulle 1 kg(??) gå til tugthuset. Nå så jeg flere bygselbrev hvor det gikk noe til Trondheim tugthus.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det var tydeligvis bestemmelser om godtgjørelser til tukthus o.l. utover 1700-tallet, uten at jeg kjenner grunnlaget for disse. Rundt 1750 har jeg i Vestfold observert at det ble betalt avgifter til Vaisenhuset (http://utgard.hsh.no/segner/Detalj.php?ID=63) i forbindelse med bygselbrev, og ved arveoppgjør var det en 'arveavgift' på 1 % til Christiania tukthus for livsarvinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Svenning

Anne Lise Hovdal:Kiloen - eller for aa väre nöyaktig grammet - ble innfört i Frankrike helt i slutten av 1700-tallet, og i Norge nesten 80 aar senere. med vennlig hilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for svaret og linken Kristian. Interessant historie der. Ja de trengte vel penger til å drive Trondheim tughus også på 1700-tallet. Skal ikke si det sikkert, men jeg mener jeg ikke har sett dette før i 1733 på Helgeland(har gått igjennom 1717-holder på med 1734, men jeg kan jo ha oversett noe. Det er ikke lett å lese tingbøker for meg iallefall. Kanskje var det en bestemmelse på Helgeland i 1733 om en slik forordning, og i såfall burde det vel stå den tingboka jeg holder på med for 1732-45?Takk til deg også Tore. Trodde ikke det var så sent at betegnelsen kilo ble innført, men en del måleenheter er vel regnet om til kilo for at en skal forstå i dag omtrent hvor mye f.eks. 1 våg er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det metriske systemet, med meter, gram, liter osv som grunnenheter og prefiksene kilo-, desi-, centi- osv ble innført i 1875, samme år som vi fikk innført kroner og øre.Som Tore påpeker, kan det altså ikke dreie seg om x kg av ei vare i et bygselbrev fra 1733. 1 våg tilsvarte 3 pund, som igjen tilsvarte 72 merker. Det er vel sannsynligvis marktegnet som du har tolket som kilo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg må jo innrømme at jeg var sterkt i tvil om det sto kilo, og det kan godt være marketegnet som du sier. Jeg har jo mikrofilmen enda, og skal studere noe av det jeg har funnet nærmere. Ser at det på enkelte utstedelser av skjøter skrives antall pd. Det mener jeg ha sett skal være forkortelse for noe, men hva?Noe av ulempen med å studere på den måten som jeg gjør med å lese mikrofilm isolert på et rom på biblioteket og ha mikrofilmen på fjernlån er jo at jeg mister muligheten for hjelp som jeg kunne ha fått på et arkiv, og da er det jo ekstra fint at jeg har gode hjelpere her på Digitalarkivet. Noe av det jeg har funnet tar jeg nok med på nærmeste møte i Slektshistorielaget, men det begynner å bli vel mye å ta med og å spørre om der(det er nesten 2 måneder siden vi hadde siste møte). Fordelen med å studere på den måten jeg gjør er at jeg kan sitte mer i ro mak og studere, enn når jeg er på et arkiv med mange andre rundt meg. På mikoriflmapparatet kan jeg også forstørre så mye jeg vil, og det er jo ikke mulig på arkivets protokoller. Så kan jeg jo også ta med utskrifter og ta med hjem, men det koster penger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for svaret, men jeg kom på at jeg hadde noe om målenheter i en perm og fant da betegnelsen pund(1 pund var 500 gram), men det sto ikke noe om forkortelsen pd der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det var forskjellige pund ute og gikk. Hvis 1 våg var 18,5 kilo og det gikk 3 pund på 1 våg, så skjønner du at 500 gram ikke stemmer.Skålpundet var tett på 500 gram, og det utgjorde 1/12 bismerpund. Det er bismerpundet som det gikk tre av på en våg. Andre pund var lispund og skippund, brukt om korn- og saltskyld. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Skålpund med videre lenker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Ja 5,977 kilo pr. bismerpund skulle jo da stemme så noenlunde med at det går 3 bismerpund på 1 våg. Ser at jeg har skrevet av fra en bok om at 1 våg tørrfisk var 18,52 kg, som var 3 pund=72 mark, men jeg har altså ikke fått med at det var bismerpund i det jeg har skrevet og satt i perm tidligere. Jeg håper jeg greier å huske det nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

En av mine aner Ole Nielsen Aacker fra Herøy måtte på sommertinget for Alstahaug, Raen(Rana),Nesne og Herøe fjerdings almuer betale 1 ?(noe som ligner på en P med en stor B øverst). Var dette tegnet for daler? Han måtte betale dette for å ha ødelagt ett eller flere fiskegarn. Saken var ført med 2 vitner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det nevnte sommertinget var den 07.07.1728, men det har vel ikke så stor praktisk betydning

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.