Gå til innhold
Arkivverket

[#53698] Olga Severinsdatter og Ole Vilmann i Skogn, Nord-Trøndelag


Gjest Kjersti  Wilmann
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjersti  Wilmann

Olga og Ole er mine oldeforeldre. De står oppført som foreldre til min farfar i ministerialboka for Skogn/ Alstahaug 1898-1923, bosatt på gården Veiesve i 1918. Olga født i 1894 og Ole i 1897 (hvis jeg tyder rett). Vitner: Johan og Gudrun Veie, Ingeborg ? og en person til jeg ikke kan tyde navnet til. Problemet nå er å finne veien videre herfra (og finne riktig vei), dvs deres foreldre igjen.Jeg kan ikke finne noen ole vilmann født i 1897, men en født i 1895 og en i 1888. Ole Vilmann født i 1888, bosatt på Nærviksøren stemmer rimelig bra ift alder og bosted. Finner han også som født i kirkeboka for orkdal, foreldre Lars Olausen Vilmann og mor fredrikke Olsdatter på nærviksøra. Jeg vet at Ole Vilmann senere giftet seg med en Petra. Jeg har funnet en Olga Severinsdatter født i 1895 med foreldre Johan Severin Larsen og mor anna Jørgine Johnsdatter i ministerialboken for Alstahaug i Skogn 1878-1898 på side 82, har også funnet en Olga født i 1894 i folketellingen 1900, men da heter far Severin Johansen Veie.Er det noen som vet noe om disse to og evnt om gården de bodde på? Lurer på om gården virkelig het veiesve eller om det kan være forkortelse for feks vestre veie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Veiesve er nok riktig navn på plassen. Det er en husmannsplass under gnr 87, Veie Østre.Jeg har bygdeboka som dekker Veie fram til 1801, men det hjelper vel ikke stort (på dette tidspunkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Olga synes grei i første omgang. Det må jo være hun som er født 14. sept og døpt 4. nov 1895, med foreldre husmann Johan Severin Larsen og hustru Anna Jørgine Johnsd. De bor på 'Vejesval'. Han er født i 1852 (Skogn, jfr f.tell) og hun født 1863 i Åsen.'Sve' og 'vald' som endinger på husmannsplasser i Trøndelag, bli benyttet litt om hverandre. 'Sve' blir generelt benyttet på plasser der jorda er dyrket ved at vegetasjonen er blitt svidd av.Jeg har selv aner som var innom en 'vald'-plass i Skogn og en 'sve'-plass i Leksvik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Johan Severin Johansen f 1852 Ekne, tj.dreng på Vestrum søndre i 1875.Johan Severin Johans, fostersønn 14 år f Skogn i Krestvik (Ekne) i 1865.Johan Severin f 13.01. dpt 22.02.1852 Ekne (Skogn). Inderst Johan Larsen Westrum og Ragnild(?) Kjerstine Pedersdtr.Det er mulig jeg finner noe i bygdeboka for Ekne, men har ikke tid nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Skogn Historie VIII Markabygda og Ekne. Vestrum side 453: Johan Larsen Vestrum var fra husmannsplassen Ner-plassen under Vestrum nordre. På denne plassen bodde i 1845 foreldrene hans, husmann Lars Larsen, 69 år, g.m. Ingeborg Hansd. 66 år. Sønnen Johan (blant flere barn) er samtidig oppført som 27 år. Det står videre at han ble gift i 1847 m. Ragnhild Pedersd. Korsbakken fra Skogn (se også forrige innlegg).Alle opplysninger bør etterprøves, men det er i full fart slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Svedjan finner jeg på 3 steder i Åsen, men ingen med de navnene som er oppgitt er ført der dessverre. Så Svedjan må være under en gård, og for å finne det må jeg igjennom 5 bygdebøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Se her når det gjelder plassnavnet Svedjan i Åsen (avsnitt 4): LenkeDa Johan Larsen Westrum giftet seg 24. okt 1847 på Ekne, kalles den tilkommende Ragnild Christine Peterdatter Westrumval, 31 1/2 år gml. Far hennes er oppført som hm Peter Olsen Korsbakken (Korsbakken ligger ikke så langt fra Alstadhaug kirke i Skogn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ragnille Kjerstine f 10. mai, dpt 16. juni 1816 i Alstadhaug kirke (Skogn). Foreldre Peter Olsen husmand under Nedre Eggen ('Nedereggen') og hustru Johanna Sophie (Rasmusdr??).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

Anna Jørgine var datter på Leangssvedjan under Leangen i Åsen, nevnes der i bind 4 av Bygdebok for Åsen. Hun nevnes også på gården Langås østre (bind 5), hvor hennes foreldre bodde til første halvdel av 1850-tallet (flyttet til Leangssvedjan før Anna ble født).Se mine nettsider [url="http://www.langaasan.no/langaas05.htm>http://www.langaasan.no/langaas05.htm for noe mer info. Jon, Annas far, var fra min heimgård Langås (Langåsan), og overtok halve gården etter mor si. Ingeborg Kirstina, Annas mor, var søster av min tipp-tippoldefar. Se også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjersti Wilmann

Dette var gøy (-: Kan det stemme at Johan Severin Johansen og Severin Veiesve er den samme personen? Får man leid disse bøkene på et vanlig bibliotek?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

Hei igjen,Jo, det stemmer at Johan Severin Johansen er den samme som Severin Veiesve. Jeg regner med at ditt lokale bibliotek kan fjernlåne disse bygdebøkene.Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg fant Anna Jørgine Jonsdatter som konfirmert 06.10.1878 i Åsen, og der kommer det frem at hun var født i Leangsvedjan den 10.01.1863. Døpt var hun den 22.02.1863 er det opplyst i forbindelse med konfirmasjonen. Dette er innscannet på Digitalarkivet og er å finne der. Foreldrene var Jon Arntsen Leangsval og Ingeborg Kristine Andreasdatter. Ved en kikk i bygdeboka var jeg plutselig inne på etterkommere av søsken av en av mine aner i slektsprogrammet mitt på faren Jon Arntsen. Starter med Jon som nr. 1 med aner dobbelt bakover:1)Jon Arntsen født 1809 ifølge bygdebokas bind 4 på side 409. Foreldre:2)Arnt Olsen Langås født 1744 og død i 1829. Gift 1 med Gjertrud Jonsdatter Vordal. Gift 2 med Guru Evensdatter Skogtrø. Disse har jeg som trolovet i Wang kirke i Åsen 18.01.1795. De ble gift 16.02.1795.3)Guru Ellevsdatter Skogtrø født 1770 og død 1856. Disse var foreldre til nr.1 Besteforeldre:4)Ole Jensen Husby født 1698 og død 1783(bygdebok for Åsen bind 5 side 406).5)Gjertrud Arntsdatter født 1700, og død 1784.Disse var foreldre til nr. 2.6)Ellev Jonsen Vordal som var den første husmannen i Skogtrøa i Åsen(s 163 i bind 1 av bygdeboka). Han var født ca 1723, og døde i 1805. Gift med Siri Eriksdatter i 17667)Siri Eriksdatter som kanskje var den Siri som kom fra Fossingreita til Skogtrø en gang i ca 1775. Kanskje var det også henne som nevnes i Risberg som fosterdatter i 1762. Hun var født ca 1739, og døde i 1820. Oldeforeldre:8)Jens Eriksen Husby9)Mali Olsdatter Leangen12)Jon Seiersen Nes født ca 1673, og død 1751.13)Gjertrud Olsdatter Vordal som døde i 1747.18)Ole Jonsen Leangen født ca 1610, og død etter 1671. Han bygslet et spann i Leangen i 1643, og skulle da gifte seg med enken etter den forrige brukeren. I 1645 betalte han koppskatt for sin hustru og en tjenestedreng. Ole var oppsitter i Leangen i 1666, og er da ført med 1 spann og 2 marklag i skyld. I 1669 betalte han kvegskatt, og 1671 måtte han ut med skatt til prinsessestyr. Den enken som det skrives om i 1643 kan ikke være Birgitta Pedersdatter som han senere ble gift med, fordi at hun får sitt siste barn i et senere ekteskap så sent som ca 1681. Altså gift 1 med ukjent kone, og gift 2 med Birgitta Pedersdatter som er min ane i et senere ekteskap.19)Ukjent kone som var gift med nr. 18. Barn:a)Jon Olsen Leangen født ca 1648b)Mali Olsdatter Leangen som døde i 1728, og det var skifte på henne 23.03.1729.24)Seier Jonsen Nes som døde i ca 1721. Kanskje var den tidligere brukeren Jon Seiersen hans far? Seier er det skrevet om på side 291 i bind 5 av bygdeboka25)Marit Sivertsdatter som døde i 1749. Disse var foreldre til nr. 12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Vi har flere felles aner ser jeg Kjersti, og Even Olsen som du finner i linken til Arne er bror av min ane Jon Olsen født 1753. De var fra Soknedal. Hvis du ser på tema 53170 her på Digitalarkivet, så har jeg lagt ut anerekke på Jon. Hvis du erstatter Jon med Even som anenr. 1 i innlegg 16 så kommer Evens aner frem. Arne har gjort en utmerket jobb med å skrive mye av det samme, men jeg har vel noen flere datoer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjersti Wilmann

Tusen takk for flott hjelp! Det er denne rekka jeg har slitt så følt med å finne lenge nå. Jeg tror du og jeg er i slekt på flere måter Annelise, min fars familie kommer fra gården Leren i Leirosen innerst i Leirfjorden. Mener jeg har kommet over hjemmesiden din og funnet både zahl, kibsgaard og tanche- slekt (-:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Du må huske feil her, for jeg har aldri vært i nærheten av å ha datakunnskaper til å lage noen hjemmeside. Det m å være en annens hjemmeside du har kommet over. Jeg har forsket i slektene Zahl og Kibsgard har jeg forsket for andre, men jeg har mye slekt på Helgeland da(i Rødøy, Rana, Lurøy, Alstahaug, Herøy osv. på min mors side-De siste er så langt tilbake i tid som 1700-tallet og bakover). Mikkelborgslekten har jeg også aner i gjennom min mormor. Du har vel sett at jeg har spurt mye helgelandslekt i det siste. Mine trønderske aner er på pappas side, og jeg er fra Åsen. Har også alle bygdebøkene for Åsen, og noen for Skogn(men ikke som dekker gården Veie osv.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Bjørn Olsen

Dersom den Ole Wilmann det her siktes til var Ole Larsen Wilmann, født 1888 på Orkdalsøra, og hans far igjen var Lars Olausen Wilmann på Nerviksøra, har Kjersti Wilmann i Oslo mye morsom slektshistorie i vente.Dersom dette likevel ikke skulle stemme er dette en flik av Wilmann-historien på Øra. Wilmann-familien var siden begynnelsen av 1700-årene toneangivende mennesker på Orkdalsøra eller dagens Orkanger. Stedet var to sammenvokste bosetninger under gården Hov i Orkdal (Hovsøra) og under Nervik i Strinda (Nerviksøra eller Nerøra). Mye tyder på at denne Ole Wilmann faktisk er Ole Larsen Wilmann, født 1888. Jeg vet ingen ting om ham i voksen alder, og tar altså forbehold om hans identitet. Dersom denne Ole er identisk med den Ole Wilmann som dukket opp i Skogn/Alstadhaug er historien om faren, bestefaren og oldefaren som følger:LARS OLAUSEN WILMANN (født 1859 og flyttet fra Orkdalsøra etter 1914). Far til Ole Larsen Wilmann (født 1888) var bruksarbeider og byggmester Lars Olausen Wilmann. Han flyttet til Trondheim etter at Standheim bruk ble solgt av Thams til Orkla og Orkla la ned bruket 1914-1916. (Kilde: Håkon Hoff, Orkangerboka, side 231 og Elsa Reiersen, Fenomenet Thams, Aschehoug 2006).Nedleggelsen av Strandheim bruk var en katastrofe for folk på stedet. Noen hundre forsørgere sto plutselig uten arbeid. Husbygging og aktivitet på Orkdalsøra flatet helt ut. Mange flyttet og prøvde lykken andre steder. Så også Lars Olausen Wilmann og familien hans.Av folketellingen i 1900 går det fram at Lars Olausen Wilmann da var gift med Karen, født 1863. Hun kan kanskje være kone nummer to. Jeg vet ikke hvem hun var. (I følge Kjersti Wilmanns første innlegg het konen, som jeg skjønner det, Fredrikke Olsdatter. Det får jeg ikke helt til å stemme, siden den eneste Fredrikke Olsdatter på Orkdalsøa jeg har funnet var gift andre gang som Schink. Men det er ikke så viktig).Lars Olausen Wilmann, født 29.09.1859, var en av de få fra de gamle strandsitterfamiliene på stedet som begynte som sagbruksarbeidere. Allerede som 16-åring var han bruksarbeider. (Kilde: Folketellingen i 1875). Faren, Olaus Larsen Wilmann, fortsatte imidlertid som fisker, og var en av de siste gamle strandsittere på stedet.Størsteparten av den gamle befolkningen på Orkdalsørene emigrerte etter 1869. I Lars Olausen Wilmanns årskull (1859-årgangen) var det født 24 barn. Tre av dem døde i småbarnsalder. 3-4 av kullet flyttet som barn fra stedet. Mens hele 9 emigrerte til USA. At mer halvparten av årskullet (som levde opp) utvandret er helt i tråd med det faktiske omfanget av emigrasjonen. Utvandringen var helt enorm på Orkdalsøra.Det hadde nok med at den gamle strandsitterkulturen her, med fiske, frakt og et beskjedent jordbruk som basis for levestandarden var på vei ut. Man behøvde ikke være Einstein anno 1850 for å skjønne at dampbåten ville konkurrere ut seilbåtene, og at frislippet av handelen gjorde strandsitternes tuskhandel overflødig. Elveutrivninger og stor folkevekst som følge av Thams’ laksehandel og sagbruk, etablert i midten av 1860-årene, gjorde også at strandsitternes jordbruk kom under press. Strandsitterne var vant med et fritt, men strevsomt liv i fiske- og fraktefart. De regnet seg selv som sjømenn. Sagbruksarbeid var ikke noe alternativ for mange av dem. I denne situasjonen valgte mange å ta veien over Blåmyra. Og de fleste ble borte for all tid.Adressen Lars Olausen Wilmann (født 1859) vokste opp var Fjordgata 5, og det var faren Olaus Jonasen Wilmann som reiste husene. Husene ble vel revet på 1970-tallet, men finnes på fotografi. Håkon Hoff skriver i Orkangerboka (Orkanger 1945) om Lars Olausen Wilmann: Lars arbeidet i bruket, men var samtidig mye av en byggherre, og det var for hans regning tannlege Røhme og baker Carlsens hus ble oppført. Han flyttet til byen etter at bruket ble nedlagt og solgte huset sitt til Fredrik Lillemyr. (Kilde: Håkon Hoff, Orkangerboka side 231).Både tannlege Røhmes hus og baker Carelsens hus står, så vidt jeg vet, fortsatt og har vel adresse Fernie plass eller Bekkfaret på Orkanger.16. januar 1889 festet Lars Olausen Wilmann tomten og kjøpte et hus i Kaares gate 30 etter Ane Iversdatter Solbu, enken etter maskinist Ole Olsen Solbu, som emigrerte med sine barn. Dette huset pusset sikkert Lars Olausen Wilmann opp og solgte i 1895 til Johannes Fyhn. Huset ble siden kalt Prestmohuset etter Erik J. Prestmo fra Oppdal (Kilde: Håkon Hoff, Orkangerboka, side 244). Huset står fortsatt i Kaares gate 30, tror jeg. (For meg er dette barndommens gater).Etter å ha eid dette huset i Kaares Gate flyttet Lars Olausen Wilmann sikkert hjem til foreldrene i Fjordgata 5, der han hos sin mor ved folketellingen i 1900. Faren, Olaus Jonasen Wilmann døde året før. Men familien ble ikke lenge i hans barndomshjem.Ved folketellingen i 1910 bodde Lars Olausen Wilmann, kona Karen (født 22.07.1863) og barna Ole (1888), Fredrikke (30.07.1893) og Johan (21.02.1900) i bakgården av Fernie-huset, med adresse Kaares gate 1, (i dag Fernie plass 1). Huset var trolig eid av kjøpmann Lorents Brovoll, født i Snåsa. (Kilde: Folketellingen 1910 for Orkdalsøra, håndskrevet. Nervig, Fernie Plass 1, gårdsnummer 1, bruksnummer 7, side 7).OLAUS JONASEN WILMANN (1816-1899) Olaus Jonasen Wilmann var sønn av strandsitter Jonas Jensen Wilmann (1783-1844) og hans kone Jertrud Ingebriktsdatter Bilse (1788-1869).Olaus’ barndomshjem var en utrevet plass på Nerviksøra, som siden ble gjenreist i Kåres gate 20, eller Wilmann-husene. Møbelforretningen Wilmann i Trondheim har så vidt jeg vet sitt utspring herfra. Hoff skriver om bruket: De eldste husa som sto her var flyttet inn fra elvemælen i 1860 av Ingebrikt Jonasen Wilmann, født 1829, bror av Jens Jonasen Wilmann (Kroa), Olaus Jonasen Wilmann, og Johannes Jonasen Wilmann. (Håkon Hoff, Orkangerboka side 240).Olaus Jonasen Wilmann ble gift 1848 i Orkdal med Solaug Larsdatter Almli, født 20.01.1822. De bodde i Fjordgata 5. Hun var datter av strandsitter Lars Arntsen Almli og Marta Olsdatter Dalen på Hovsøren. De bygde og bodde i Fjordgata 5. Hans barndomshjem (som ble utrevet ca. 1860) ble 15.01.1854 overtatt av broren Ingebrikt Jonasen Wilmann (født 1829) mot 66 spesidaler til moren og tre brødre, Olaus, Johannes Jonasen Wilmann (født 1820 i Kåres gate 36) og Jens Jonasen Wilmann (født 1808) på Kroa i Fjordgata). (Kilde: Skifte i Pantebok for Orkdal)JONAS JENSEN WILMANN (1773-1844) Olaus’ far var Jonas Jensen Wilmann, sønn av Jens Toresen Kleiven og Susanne Jonsdatter Wilmann fra Viggja. Se innlegg på Digitalarkivet, nr. 14885 Orkdal: Thore Jensen Kleven (født ca. 1772) gift med Maren Nidros (født ca. 1771). Der står en oppsummering av den eldste historien om disse menneskene.Jonas Jensen Wilmann ble gift 1808 med Jertrud Ingebrikstdatter Bilse (1788-1869). Hun var datter av strandsitter Ingebrikt Olsen Bilse og Jertrud Sivertsdatter Ofstad på Hovsøra. Det var Ingebrikts far som brakte Bilse-navnet til Orkdalsøra på 1750-tallet. Han het nok egentlig Bildsøe, men det ble her en egen Øra-vri på det her: Bilse. Stor slekt her. Navnet forsvant fra stedet med emigrasjonen.Barn: 1) Johan Jonasen Wilmann, uekte barn av Jonas Jensen Wilmann (ungkar) og Ane Jensdatter Wilmann (1772-1847), kone der fra sin mann er skilt. Døpt i Viggja 24 søndag etter i 1805. Død 1806, 17 uker gammel i fasten.2) Jens Jonasen Wilmann, (1807-1876, 68 år), døpt i Orkdal, gift 1837 med Ingrid Eriksdatter Eklisdal. (død 1869). Bodde på Kroa i Fjordgata 34. Utrevet hus. Etterkommerne emigrerte stort sett til USA3) Olaus Jonasen Wilmann. (1816-1899). Siden i Fjordgata 5. Gift 1848 med Solaug Larsdatter Almli. (Omtalt her).4) Johannes Jonasen Wilmann. (Født 11.15.1818. Død 17.11.1819).5) Johannes Jonasen Wilmann Født 05.10.1820. Gift 1846 med Berit Jonsdatter Harang. 14.10.1848 bygde i Kåres gate 36. En plass omtrent en mæling for 1 ½ spesidaler som Erek Smed (Even Eriksen Skjenald) hadde. Han hadde også nabotomta Kåres gate 38. Døde 42 år gammel. Etterkommerne emigrerte til USA. Datteren Jertrud var nok den første kvinne fra stedet som emigrerte.6) Jonas Jonasen Wilmann. Født 20.09.1823. Trolig død.7) Jonas Jonasen Wilmann. Født 19.03.1826. Død samme dag.8) Ingebrikt Jonasen Wilmann. Født 09.11.1829. Gift 1854 med Maren Kristine Lorensdatter Åre i Trondhjem. Tok over og flyttet husene ca. 1860 til Kaares gate 20. Skifteoppgjør 05.01.1854. Yngste sønn Ingebrikt Jonasen (1829 her) tok over og løste ut moren og sine tre brødre for 66 spesidaler. Bror: Ingebrikt Jonasen (født 1820 i Kåres gate 20), Olaus Jonasen (1816 i Fjordgata 5 ), og Jens Jonasen (født 1807) på Kroen i Fjordgata 34). 1865 huseier med jord, 37 år, fisker i Kåres gate 20 med familie og mor. Hadde to sauer, 1 gris, dyrket ½ tønne havre og to tønner poteter. 1875 huseier, fisker i Kåres gate 20 huseier, fisker. Hadde to griser og dyrket 2 ½ tønne poteter. Ingebrikt Jonas var i flere år høvedsmann på storbåten hans Ingebrikt Jensen Skjenald under skreifisket ved Veideholmen. Sjøl hadde han handelsbåt og med den gjorde han ofte turer til Kristiansund og andre steder på kysten. Lasten var for det meste hans egen, og besto av never, bark, skinn, krustøi (pottemakerarbeid), takspon og hva det ellers kunne være avsetning for i fiskeribyen. Som regelen var med den mer velstilte del av befolkningen hadde også Ingebrikt Jonasen fjøs og jord til et par kufor. Jordveien leide han av Rian og Hov. (Håkon Hoff, Orkangerboka, side 240) Minst to av barna emigrerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjersti Wilmann

Oj her var det mye morsom slektshistorie! Jeg er begynt å bli ganske sikker på at det må være denne Ole Larsen Wilmann som er riktig. I kirkeboka for orkdal 1888, har han mellomnavn Jonas, hvis det er den rette Ole jeg har funnet der. Far til denne er Lars Olausen Vilmann, mor er Fredrikke Olsdatter. Navnet Fredrikke Olsdatter er min egen tydning av kirkeboka der Ole står oppført som født. Godt mulig jeg tyder feil. Oles sønn, min farfar, ble født i skogn/alstadhaug i 1918. Farfar bosatte seg senere i Alstahaug, Nordland. I følge min far stavet Ole imidlertid etternavnet med enkelt V. Dette trenger jo ikke stemme, da det har vært flere stavemåter på navnet Wilmann.Uansett, tusen takk for god hjelp, her er det mye å ta fatt på! Har lett lenge etter foreldre til Jertru Ingebriktsdatter Bilse og nå er jeg et lite stykke videre her også, så tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Arnstein Rønning

Du 'samler' kanskje litt på Wilmann, så jeg legger inn en observasjon jeg gjorde i kirkebok for Kristiansund: 13. Nov 1763 blev borte paa Søen Ole Jonsen Wilmand fra Orchedalsøren - 25 aar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Olsen

NUMMERET FØR STRAFF. Tre leiermål og en drukning.Tusen takk for tipset, Arnstein!Nå falt en brikke på plass for meg. Og det ble en historie av det.Kjerstis gren av Wilmann-slekten (Wilmann/Sjursvik) er noe perifér i forhold til denne Wilmann-grenen (Wilmann/Skjenald), selv om opphavet er det samme. Men båndene mellom disse Wilmann-familiene var nok tette.Mannen som ble borte på sjøen i Kristiansund het Ole Jensen Wilmann fra Orkdalsøra, 25 år gammel. Tross sine unge år er den del å berette om ham. En kar som satte spor etter seg.Ole Jensens Wilmanns drukning i Kristiansund legges til en lang, trist liste over alle fra Orkdalsøra som, vi vet, mistet livet på sjøen. Forlis/drukning var nok den hyppigste dødsårsak blant strandsittere i yrkesaktiv alder på ØraDette er Oles historie så langt jeg har forstått den:Ole Jensen Wilmann var født i 1738 på gården Skjenald i Børsa i Sør-Trøndelag. Oles foreldre forpaktet denne gården i årene 1727-1739, før de slo seg ned som strandsittere på Orkdalsøra. (Kilde: Per O. Rød, Børsaboka II, side 416-420).Øra var to sammenvokste husklynger på hver sin side av fogderigrensen mellom Orkdal og Strinda. Familiens bruk lå i Orkdal fogderi under gården Hov.Oles far var Jens Pedersen Wilmann/Skjenald (1701-1771) og Ingeborg Jonsdatter Sim (ca. 1707-1774). Faren kom fra gården fra Teigen på Viggja, og ble på Øra kjent som Jens Skjenald, Skjenalden, Skjenold, osv. i mange varianter. (Kilde: Børsboka II side 200). Moren var fra gården Siim i Skaun. (Kilde: Per. O. Rød, Skaunboka 1 side 59).Disse levde som strandsittere og hadde sine inntekter fra fiske, frakt, litt jordbruk, handel, militær virksomhet, øltapp, litt brenning, losjement og så videre. Dette var mennesker som dro vidt omkring. De hadde bånd oppover Orkdal og langt ut i fjordene. Kontakten med Trondhjem var stor, men de hadde forbindelser fra Nordland til Bergen.Etter forholdene var dette holdne mennesker i sin samtid. Wilmann/Skjenald-familien var også uredde, antiautoritære og slett ikke skåret for tungebåndet. Det er mye stoff om dem i justisprotokollene. Les for eksempel om Wilmann-kvinnfolkenes slåsskamp med kirkeeier og feltskjærer Wasmuth, som ville krevde dem for tiende i 1760-årene. Det hadde de ”aldri tilforn betalt”, hevdet strandsitter-kollegene på Øra. Og damene satte seg fysisk til motverge da feltskjæreren og øvrigheten kom for å forsegle låven og ta sin tiendedel av avlingen.Da ble det hugg, slag, parykker i søla, beskyldninger, karakteristikker og rettssaker i fleng. ”Du har drept datteren min før og nå skal du også drepe meg”, ropte gamle fru Skjenald i stridens hete. Et lite skatteopprør på Orkdalsøra, med andre ord. (Kilde: Skrondal, Orkdalsboka II, side 64 og 65 og Orkdal sorenskriverembede, tingbok 9, side 389 ff)Ole hadde to brødre: Jon Jensen Skjenald og Hans Jensen Wilmann på Øra. Kjente størrelser på stedet. Begge etternavn ble brukt om disse. Om søsteren Kirsten Jensdatter Fynboe fortelles: Gjestgiveriet på Orkdalsøra gjekk i 1760-årene til Hans Sørensen Fynbo fra Trondhjem (skomaker, skysskaffer, etc) og kone Kirsten Jensdatter Wilmann, ”begge var dugande og driftige folk. Betalte skatt som gardmenn oppover bygda”. (Skrondal, Orkdalsboka II, side 89) Ole Jensen Wilmann hadde nok oppholt seg en tid i Kristiansund-distriktet, da han druknet i november 1763. Der er vel derfor dødsfallet er nevnt i kirkeboka i Kvenes/Christiansund. Dødsfallet er ikke nevnt i Orkdal, som jeg har sett.Ole fantes ikke på Orkdalsøra i listene over ekstraskatten i 1762 eller 1763.Lørdag den 27. februar 1764 ble det reist sak mot avdøde Ole Jensen Wilmanns far på tinget i Meldal. Tre måneder etter Oles død måtte Jens Pedersen Skjenald, 63 år gammel, svare på om han hadde arvet noe etter sønnen og om han ville svare dom for to leiermål sønnen hadde begått.Årsaken til stevningen var en skrivelse fra byfogd Mønnichen, fra 23. april året før, der to kvinner meldte at de hadde barn med Ole Jensen Wilmann. Attester fulgte med.De to mødrene var Marta Hansdatter Europedian og Jonette Hansdatter. Dette er ukjente skikkelser på Øra-traktene.Vi hører ikke om saken. Det hele ble nok ordnet i minnelighet. (Kilde: Orkdal sorenskriverembedets tingbok nr. 9, side 421b-422).I minnelighet ble det nok også ordnet med Ole Jensen Wilmanns tredsje leiermål: Med Øra-jenta Berit Iversdatter Åsen. De fikk et barn som ble døpt i Orkdal på høsten 1763. Men hva som skjedde med mor og barn er ukjent.Det ble ikke meldt krav fra noen av Ole Jensen Wilmanns etterkommere, da det ble skiftet etter Oles mor, Ingeborg Jonsdatter Siim på Hovsøra i 1771. (Orkdal skifteprotokoll nr. 7, side 311 ff. Den 03. juni 1771).Det var litt av den druknede Oles liv. Noen som vet mer? Jeg lurer på hvem byfogd Mønnichen var? Hvem var Marta Hansdatter Europedian? Hvem var Jonette Hansdatter? Og hvordan gikk det med Ole Jensen Wilmanns barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.