[#53804] ”Troll i ord” – jærtegn, overtro, tradisjoner.

[Gjest Kari Thingvold]

I eldre tider hadde de all grunn til å frykte at ulykker kunne ramme dem. Barn og voksne kunne bli syke og dø brått og uventet. Ulykker av mange slag kunne ramme dem. Frykt og overtro var en del av livet. Det gjalt å sikre seg best mulig. Mye av dette ligger i språket vårt. Vi som har levd en stund, husker mye av dette fra vår foreldre og besteforeldre. Jeg har lenge hatt lyst til å samle inn noe av dette før det blir glemt. De forskjellige landsdelene hadde sikker sine egne varianter.Eksempler:Svart katt over veien betyr ulykke. Hestesko, firkløver, edderkopper bringer lykke. Å drepe en edderkopp betyr ulykke.7, 9 13 ….Nissen skulle ha grøt.Brudgommen måtte ikke se på bryllupsdagen før hun kom i kirken. Bruden skulle være kledd i ”noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe arvet” alternativt ”noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått”.”Synger du om morgenen så gråter du innen kvelden”.”Ikke ta gleden for forskudd!”Det kunne være farlig å si f eks ”Det er så glatt ute, bare jeg nå ikke kjører i grøfta”. Det kunne gå ”troll i ord”. For å unngå det sa man ”bank i bordet”.Kvinnfolk i båt kunne være farlig.To teskjeer på kaffeskåla betydde barnedåp. Det var farlig å legge spisebestikket i kryss – det betydde begravelse.Fant man en mynt på gaten, var det en ”lykkeskilling”. Den skulle spyttes på og tas godt vare på.…..Er det noen som har noe å bidra med?

[Gjest Kari Thingvold]

Vi krysser fingre for at noe skal lykkes, men hvorfor setter vi 'kryss/kors i taket'?

[Gjest Tom Larsen]

min mormor fortalte meg at hennes mormor (min tippoldemor) pleide alltid å dekke til speilene i huset når det var lyn ute, det skulle være farlig å se lynet i speilen.Tom

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er nok mange som 'banker i bordet' også i dag - jeg også!Min mor hadde imot å måle hender (altså to forskjellige personers hender som ble lagt mot hverandre). Det hadde hun hørt betydde ulykke, men visste ikke hvorfor.'Pris ikke dagen før solen går ned', det kunne også bety ulykke.

[Gjest Arnstein Rønning]

I Finnmark måtte man ikke peke på eller gjøre narr av nordlyset. Det var farlig (kilde: Kjent og kjær finnmarsking født på 1940-tallet).Morfar (født i 1865 i Leksvik i N-Trøndelag) sa: 'Kyndelsmess' kulde gjer bondens lader fulle - Kyndelsmess' tøy - fryssy kåinn og råtti høy'.

[Gjest Kari Thingvold]

Å knuse et speil var skummelt. Det betydde 7 års ulykke.

[Gjest Marianne Solli]

Hvis man tok på seg et kleplagg på vrangen om morgenen, så kunne det bety ulykke hvis man tok det av seg igjen og snudde det på retten.Hilsen Marianne.

[Gjest Aase R Sæther]

Same viss du hadde knappa skeivt - det er eit alternativ å ta av seg plagget og bruke eit anna.

[Gjest Kari Thingvold]

Vi bodde såpass langt fra skolen at vi måtte bruke buss. Holdeplassen var foran en kirke. Det hendte at vi gikk rundt og så på gravene. Vi fikk opplyst om at vi ikke måtte tråkke på gravene. Jeg husker ikke hvem som sa det, eller hvorfor, men vi gikk omhyggelig rundt. Det var skummelt nok å være der.Ellers er det vel mye overtro forbundet med risikofylt arbeid som skipsfart og fiske? Er det ikke slik at det betyr ulykke å skyte en albatross?

[Gjest Marianne Solli]

Ja, det med ikke å tråkke på gravene, selv der det ikke var annet igjen enn gress foran støtten, husker jeg godt. Jeg pleide å gå på søndagsskole, og etterpå pleide vi å spise krøkebær på kirkegården. De var så store og fine der. Da min mamma fikk greie på det (jeg var svart rundt munnen), fikk jeg kjeft og streng beskjed om at det fikk jeg ikke lov til å gjøre.Hilsen Marianne.

[Gjest Marianne Solli]

Forresten kom jeg til å tenke på en tante som hadde vært og stelt på noen graver, og da hun kom hjem ble hun møtt i døra av min bestemor, som ba henne om å skifte klær i hestestallen og legge fra seg redskapene der. Bestemor hadde tatt med seg rene klær til min tante.Hilsen Marianne.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Man skal ikke ta med seg blomster hjem som man får som pasient på sykehus. Praktiseres av mange den dag i dag.

[Gjest Kari Thingvold]

Nei, for da blir man lagt inn igjen!

[Gjest Jan Egil]

Kari Thingvold, Kløfta, 4.11.2007 15:49 (13) Nei, for da blir man lagt inn igjen!Gjelder samme regelen ved blomster til nybakte mødre også?Jan Egil

[Gjest Jan Egil]

Min Mormor var veldig opptatt av at barneklær ikke skulle henge ute om natten. Klærne til et udøpt barn skulle ikke henges ute overhodet.Jan Egil

[Gjest Kari Thingvold]

Ja, samme regel gjelder nybakte mødre også!Hva kunne skje med barna om klæren han ute?

[Gjest Jan Egil]

Hehe..Jeg skulle til å si at det kan vi vel tenke oss. Men det var vel mørkets makter, småfolket til Eva ( i bibelen) som ikke skulle bli fristet. Det handlet jo mye om det å ha kontroll over sitt. Det er klart, hang klærne ute så hadde man ikke det. Noe godt svar kan jeg ikke gi deg Kari. Førøvrig kan jeg vel si at det hadde noe for seg. For det var bla mine småklær hun drev å styra med. Jeg var så heldig at jeg bodde og delte de første barneårene sammen med henne og bestefar.

[Gjest Kari Thingvold]

Det ser ut som jeg har brukt tommelfingrene for å skrive innlegg 16, om det ikke var den nymotens 'datanissen' som var på ferde og rotet til.

[Gjest Marianne Solli]

Kari; det er lov å rote litt. Alle skjønte sikkert hva du mente, og jeg lurte en stund på om 'klæren' var et dialekt-ord. Min mann sier nemlig 'klean' om klærne, så det kan finnes mange varianter av ord i språket vårt.Forresten sier han også at 'klean e knorvat' når han mener at klærne er krøllete (eller skrukkete).Marianne

[Gjest Helge R. Naess]

Troll i ord ? Mor mi' var meget stolt av sin troenderske opprinnelse og sa alltid at 'det skal ei kule til en troender'... Og det skjedde slik for hun var aldri syk i 90 aar, men doede ved et ulykkestilfelle. Det var vel hennes 'kule' ? I hennes slekt 'doede du ung' hvis du doede bare 90 aar gammel ....Paa Oestlandet var min slekt boender og hadde 'utallige opplevelser om hvordan nissene herjet paa gaarden', derfor den beroemte julegroeten. Det merkelige var at alt dette 'nisseriet' forsvant da gaarden ble elektrifisert omkring 1908... Hvad i all verden kunne vel det komme av ? Undskyld mine taapelige ae, oe, aa....

[Gjest Harald Jarl Runde]

Kvifor skal ein kalle dette overtru? Kan det ikkje like godt heite tru? Eg trur på huldra, men at nokon vil kalle det overtru og ikkje tru, vil eg føle som djupt urettferdig!

[Gjest Helge R. Naess]

Harald (21) :- jaja, du faar det som du vil.PS: jeg glemte aa fortelle at min far fortalte denne historien i fullt alvor: - Han var paa vei hjem fra 'dans', kanskje noe beruset, men 'huldra' fulgte ham hele veien hjem, sent paa natt. Det var han overbevist om. Far hadde tydeligvis ikke lagt merke til maaneskinnet og alle skyggene langs veien ... 'Men trua hadde han'...

[Gjest Marianne Solli]

Andres tro kan være (din) overtro.

[Gjest Tore Svenning]

Engang en ret forvoven Jyde med Hagel paa en Thrønder vilde skyde, men fik hans pande ei i sønder, nei, der skal Kugle til en Thrønder

[Gjest Helge R. Naess]

Tore (24) -ja, se der fant du hele 'kugle'-citatet, sannsynligvis i sin originale form. Har du noen anelse om opprinnelsen til det ? Kunne vaere Wessel -for det er i hans stil. Hilsen !