Jump to content
Arkivverket

[#53804] ”Troll i ord” – jærtegn, overtro, tradisjoner.


Guest Kari Thingvold

Recommended Posts

Guest Helge R. Naess

Det er jo helt paa kanten dette, Astrid, men jeg maa rette min feil:Mottakeen var Johan Randulf Bull (1749 - 1829) som var en drikkebror og samtidig av Wessel, og denne Bull var altsaa foedt i Stod (hvor naa dette er ?) Kilde: Aschehougs leksikon.

Link to post
Share on other sites
Guest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har hørt at det kom en mann om man mistet en kniv - gaffelen er vel en mer nymotens oppfinnelse i forhold til denne tradisjonen/troen.

Link to post
Share on other sites
Guest Kari Thingvold

Da mistet man vel håret da?Det var mer om hår, og hvor man ikke skulle kaste håravfall. Det har jeg glemt, men kanskje det er noen andre som husker det?

Link to post
Share on other sites
Guest Astrid Ryen

I min oppvekst like etter krigen, mens jeg var på ferie hos mine besteforeldre i Stjørdal, var det mye snakk om hoinndåggån (hundedagene). Det var en periode fra slutten av juli til slutten av august. Var det varmt eller regnet da disse dagene gikk inn, skulle dette fortsette hele perioden. Min bestemor sa også at sår grodde dårlig denne måneden.Litt historikk: LenkeMin far snakket om Marit Vassaus (20. juli). Regnet det den dagen, skulle dette fortsette fremover.

Link to post
Share on other sites
Guest Anne Lise Hovdal

Jeg er litt yngre enn deg Astrid(født 1958), men har hørt det samme som du skriver i siste innlegg her. Det tror jeg var min farmor født 1901 som fortalte. Hun var forresten opprinnelig fra Skatval, som ikke er langt unna Stjørdal, men vokste opp på Rydninsgberg på Ronglan hvor familien var fra ca 1905. Jeg vokste opp i Åsenfjord, og min farmor og farfar var nærmeste nabo. Linken du la ut virker ikke hos meg, og jeg får bare opp noe reklame.Når det gjelder Marit Vassause står det dette i boka 'Merkedager og gamle skikker' av Per Holck på side 68: Det var en merkedag for St.Margaretha av Antiokia, som ble drept under keiser Diokletians forfølgelser i året 307. I fengselet ble hun fristet av djevelen som viste seg i form av en slange eller drage, hvis figur muligens kan ha assosiasjoner med en øse som primstavtegn. Det kunne ellers være bokstaven M, eller et kors med glorie.Maria Vassause var den viktigste merkedagen for høstværet. Som navnet sier skulle dagen gi nedbør. Man burde ikke røre åker eller eng fordi dette brakte ulykke. Hvis Marit fikk noe i 'vassausa si', ble det vondt(vanskelig) å få høyet tørt om sommeren.Ifølge samme bok var første hundedag 23.07, og hundedagene varte fra 23.07 til 23.08 eller 24.08. Tidsperioden varierer fra land til land. I denne perioden trodde man at varmen kunne gjøre hundene gale. Navnet har muligens sin opprinnelse i grekernes tro på at Sirius(hundestjernen) var årsak til sommervarmen. I Norge mente man at dersom Hundedagene begynte med godvær sluttet de gjerne med dårlig vær eller omvendt. Langs kysten ventet man seg vindstille i denne tiden. Man burde ikke bade i hundedagene, og heller ikke la seg årelate for da kunne man bli 'tunsindig'. For den som er interessert i dette meg gammel overtro er boka av Per Holck av stor interesse.

Link to post
Share on other sites
Guest Astrid Ryen

Vorter på hendene hørte med til barndommens plager. Jeg fikk et 'utbrudd' en av de mange somre jeg tilbrakte hos mine besteforeldre på Værnesmoen (Stjørdal). Min bestemor kom en dag med et stykke flesk og sa at nå skulle hun få vortene til å forsvinne. Hun gned inn hendene mine med fleskefett og sa jeg måtte sitte med dette på, inntil hun kom tilbake. Hun gikk ut og kom tilbake uten flesksvoren og sa at når denne var råtnet, så ville vortene forsvinne. Det tok en tid, men jeg var fri for vorter før jeg reiste hjem fra ferie! Overtro eller ikke - jeg trodde på det den gang.

Link to post
Share on other sites
Guest Birger Forsmo

I Rødøy, Nordland hadde de noe de kalte for 'førrevitje'. Det betydde at de fikk varsel om en person som kom eller var ute for et eller annet. Min far opplevde det da hans far var i sjøfare: Er det andre plasser de har slike forvarsel?Birger

Link to post
Share on other sites
Guest E. Heindl

Hei,her litt om Margareta von Antiochien: Lenke Litt artig å se henne bli kalt Marit Vassaus og at en muntlig 'bonderegel' brukt i Norge kan være identisk med (og av samme tradisjon som) en 'Bauernregel' brukt på det katolske bondelandet i Bayern.Mvh. Eili Heindl

Link to post
Share on other sites
Guest Jan Peter Wiborg

'Hoinndåggån' er vel noe som det fortsatt snakkes om...Jeg husker spesielt at vi ble advart fra å bade i den perioden... Det ble sagt at alt som var dødt fløt opp til overflaten i den perioden.... Nedenforstående er hentet fra LenkeHundedagene (fra 22. juli til 23. august) . hva har dette tidsrommet med hunder å gjøre?Det er en lang historie, og her har vi bare plass til en kortversjon: Alle de gamle kulturfolkene (egyptere, babylonere, romere og grekere) la merke til at når himmelens mest lyssterke sjerne, Sirius, kunne sees tidlig om morgenen, da begynte den varmeste årstiden. Sirius står i stjernebildet Canis Major (Store Hund), og navnet er avledet av det greske adjektivet seirios, som betyr 'brennende het'. Utrykket 'hundedagene' skal visstnok stamme fra det gamle Egypt. Her merket man seg at når Sirius begynte å stige på himmelen, da steg også vannet i Nilen. Hetebølgen og den årlige flommen ble derfor satt i forbindelse med Sirius (hundestjernen). Romerne kalte dagene dies caniculars, og fra latin vandret uttrykket til de fleste andre europeiske kulturspråk (fransk: les jours caniculaires. Engelsk: the dog days.)Når det er på det varmeste, er det også høysesong for bakterier og virus. Derfor kunne hundedagene ofte føre med seg farlige sykdommer, som kolera og tyfus. Og i europeisk folketro mente man at slike farsotter var forårsaket av en demon i hunde-skikkelse. Her i Norden slapp vi ofte lettere fra det enn i området rundt Middelhavet (kjølige sommere er ingen nyhet!). Men også vi nordboere tok våre forholdsregler. For eksempel måtte man vokte seg for vann i hundedagene. Man måtte ikke bade, for da ville man få byller og utslett, og man måtte ikke vaske håret, for da kunne man bli skallet.Jan Peter

Link to post
Share on other sites
Guest Kari Thingvold

Til innlegg 41. Et slikt varsel het 'Vardøgel' i Osloområdet. Det var slik at om vi syntes å høre at det banket på døren (før det var vanlig med dørklokke), eller at det hørtes ut som det var noen utenfor på trappen uten at det var noen der, sa min mor at det var 'Vardøglet'. Det var et varsel om at det kom besøk.En helt annen sak var at om døren gikk opp, uten at det var noen der, ja da var det 'Even Beinlaus' som var på farten.Om det falt et bilde ned fra veggen, var det et varsel om et dødsfall.

Link to post
Share on other sites
Guest Kari Thingvold

Det kan godt hende at det heter Vardøger, men det var Vardøgel, med tjukk l, hun sa. Ellers kom det gjerne noen, ja! Men det hadde det vel gjort uansett. Før TV kom, var det vanlig å stikke innom og slå av en prat, og den besøkende hadde gjerne med litt godt til kaffen. Ikke var det vanlig med telefon heller, så da kunne vel vardøgeret være nyttig!Jeg er glad for at så mange følger opp og kommer med sine minner. Jeg hadde glemt mye av dette, men jo mer det kommer opp, dess mer husker jeg. Og slik er det vel med dere andre også.Alt dette var viktig for våre forfedre og styrende for mange gjøremål.

Link to post
Share on other sites
Guest Aud Sandbu

Til innlegg (44): Even Beinlaus snakket min mormor også om. (Hun hadde sin barndom i nærheten av Gardermoen.) Og et annet navn; Olaves Blautmyra. 'Hvem' var han?

Link to post
Share on other sites
Guest Jan Peter Wiborg

Jeg husker at jeg som liten en gang satt hjemme alene og ventet på at foreldrene skulle komme hjem fra et besøk, jeg var vel ca 10 år gml.Jeg satt hjemme og såg på TV tror jeg, og sent på kvelden så hørte jeg endelig at de kommer, bilen som kjører opp gårdsplassen og bildører som slår igjen. Jeg gikk ut på verandaen for å ta imot de, men der var det ingen bil! Jeg husker ennå at jeg lurte veldig på hvor de var, men måtte jo bare gå inn igjen. Ca 10-15 minutter senere hørte jeg samme lyden på nytt, med bildur og bildører som slår igjen, og den gangen kom de virkelig.Det viste seg at 10-15 minutter tidligere så hadde de satt seg inn i bilen og startet på hjemturen, 15 km unna...! :)Jan Peter

Link to post
Share on other sites
Guest Reidar Oddløkken

Det spørres iblant om folk i dårlig humør har stått opp på feil side av senga, hvor kommer det uttrykket fra? Og så er det katten da, det sies at hvis den eter gras så blir det regn, vet ikke om det bestandig stemmer:-)

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.