Gå til innhold
Arkivverket

[#53887] Register døpte Finnås, Bremnes 1882-1897


Gjest Litta Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Litta Olsen

HeiJeg har laget register over døpte i Finnås, Bremnes. Kari Thingvold legger det kanskje inn på kirkebok-bloggen, men siden det er på en egen hjemmeside, så er det fritt frem for de som trenger det.Det finnes her: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litta Olsen

Aner ikke - her funker det bra. Du bruker linkene nederst til venstre - ikke sant?Jeg har sjekket mot Safari, Firefox og Camino, men ikke mot IE.Kari sa også at Explorer var treg til å få opp listene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Sjekk med kirkeboka for n° 574, det gjelder min onkel Klaus, du har utelatt en 'r' i navnet. Det står faktisk 'Roberstad' og ikke 'Robestad'Ellers er det veldig bra arbeid du har gjort her - spesielt med at du har linket til kirkebökene.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litta Olsen

Hei KjellaugRoberstad, Robbestad, Robestad, Robberstad - der var mange varianter og som jeg skrev i innledningen, så har jeg tatt meg den frihet å bruke den skrivemåten som så ut til å ha vært mest brukt. Dette for å forenkle sorteringen. Derfor vil dere finne flere steder, hvor jeg ikke har stavet eksakt som det står i kirkeboken. Tanken var at man fort kan finne personer og relasjoner og deretter selv sjekke originalkilden og bestemme seg for hva man vil bruke i sine notater.Vennlig hilsen LittaMht. Roberstad, så ville det ikke ha gjort noen forskjell ved sortering, men ved f.eks. navnet Selle, Sille, Sælle, Sele vil personer som egentlig kommer fra samme sted bli gruppert hver for seg.Noen ganger har jeg kanskje valgt 'feil' og tatt en betegnelse som ikke er den mest brukte og da vil jeg naturligvis gjerne vite det, for det er enkelt å rette opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

OK, jeg skjönner det nå. Det jeg lurer på er hvilket program du har brukt, det virker veldig bra.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litta Olsen

Hei KjellaugDet er litt komplisert, egentlig :-) Jeg bruker ikke et enkelt program, men flere.Jeg skriver først alle data, unntatt kirkeboklinkene, inn i Excel, for da får jeg fordelene med autoutfylling. Deretter kopierer jeg alt inn i en tabell i Word og legger inn lenkene der. Når jeg sorterer listene derinne, funker nemlig også sortering av lenkene. Det er jo et problem i Excel. Hver gang jeg har en sortert liste ferdig, lagrer jeg den så med et nytt navn.Så hyperlinker jeg mellom de forskjellige listene, lagrer sidene som html-dokument og til slutt legger jeg dem inn i domenet mitt og linker fra den nye hjemmesiden min. Jeg har laget hjemmeside før og kan en del html-koding og det hjelper jo.Jeg holder på å teste ut et nytt program til å lage hjemmesider med og det virker veldig bra. Det heter Freeway.For øvrigt vil jeg sette pris på om du gir meg tips mht. hva som etter din mening er den mest korrekte stavemåten, for det er liksom 'ditt' område.Hilsen Litta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Ja, det er nok en god del arbeid. Jeg får vente til jeg er pensjonist!! Ja, jeg ser du har Nökling og Nöklingholm, det er det ingen steder som heter på Bömloi dag. Det ser ut som en N i kirkeboka, men det heter altså Lökling og Löklingholom eller Lykling og Lyklingholmen som vi sier idag. Dette gjelder f. eks n° 724 Alfred Andreas som er födt på Lyklingholmen i 1897.I en tid ble det nok srevet med en 'N' og til og med med en 'M': 'Løkling, /'løkling/ ligg i søre luten av tidlegare Bremnes kommune. I aust grensar garden til Børøyno, i sør til Søra Sele og Noraneset, i vest til Løklingosen og Uro, i nord til Tverrborgvikjo og Våge. Gardsnamnet har vore skrive på mange vis gjennom tidene: Løckling 1563, Linngling 1567, Nykling og Nochling 1597, Nøttling og Nøecling 1601, Nøckling 1603, Løchlinng 1611, Lyckling 1623, Nøkling 1624, Lyching 1635, Lychling 1664, Løkling 1675, Lychning 1708, Mechling 1755.' utdrag fra B II, s. 482Jeg tror det er svært få folk i dag som ville lete etter Nökling!!Det vanligste for 'Robestad' er nok 'Rubbestad', men de fleste folka der skriv seg for Robberstad. B II, s. 229: 'Rubbestad, /'rub:esta/, ligg på søre sida av Selsvatnet. Grannegardane i nord er nora Sele og Stongarvågen, i aust Rubbestadneset og Innvær, i sør Svortland, og i vest er Hollund næraste grannen. Namnet har vore skrive på ymse vis: Robustad 1601, Romestad 1603, Rabustad og Robestadt 1612, Robbestad 1624, Roebestad 1646, Ruberstad 1663, Rubbestad 1664, Rubbesta 1666, Robersta 1668, Robberstad 1701, Roberstad 1712, Rabbestad 1744.'Det samme med Robestadnæset, dersom du vil normalisere det og ikke bruke prestenes forskjellige skrivemåter, så må det nok bli Rubbestadneset. B I, s. 145: 'Rubbestadneset, /'rub:estane:se/, ligg på nordsida av Bremnes, på det neset som garden har fått namn etter. Garden grensar i aust til sjøen, i vest er Innvær nærasle grannegard, i nord Stongarvågen og Longøyno. Gardsnamnet har vore skrive på ulike måtar: Robberstad Næs 1770, Robberstaneset 1788, Rubbestadnæsset 1802, Robberstadnesset 1812, Roberstadnæs 1838, Robberstadnæs 1866, Rubbestadneset 1890.' Det samme gjelder Aandenes, få er vel de som idag vet at det var skrivemåten en gang i tida, i dag heter det Ådnanes. B II, s. 209: 'Ådnanes, /'å:dnane:s/, ligg omlag midt i bygda. Grannegardar er Setre i aust og Gilje i nord. I sør er Ådnanesosen grense og i vest Giljepodl. Namnet har vore skrive på mange vis: Aneuig 1519, Arnneness og Anneness 1563, Annenes 1567, Aandenes 1601, Arnne Nces 1605, Anenes 1610, Andenes 1612, Andenees 1628, Aandenesz og Anndenes 1665, Ande Nces 1669, Aandenæs 1723, Aandenæss 1802, Aandenes 1890, Aadnanes 1906. Den gno. forma må ha vore Arnanes, dvs. samansett av mannsnamnet Arni, som pa desse kantar vert uttala Ådne, og gno. nes, nes. I NG vert gissa på at føreleden er fuglenamnet gno. prn, sidan ein finn so mange samansetjingar med Arn på Vestlandet. jfr. NG M, s. 86 og 135.'Dersom du vil normaliser navna, det er det jeg gjör i mitt program (jeg bruker bygdebökene som bakgrunn), tror jeg nok at det beste ville være å forandre dette. Ellers må du konsevent bruke prestens skrivemåte.Jeg skal kikke over flere når jeg får tid-:)Mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litta Olsen

Dette med Nøkling var jeg klar over, og trodde egentlig at det var den skrivemåten som var den opprinnelige. Men jeg ser jo nå at det er helt feil. Det er morsomt å se hvordan det endrer seg.Jeg vil se mer på forslagene dine og sikkert endre alle de innskrevne tabellene. Det er fort gjort.Mht. arbeidsmengden ved å lage registre, så er det ikke så komplisert som det virker. Når man først har bestemt seg for en layout og et system, så går det rimelig fort.Ser frem til flere innspill!Hilsen Litta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Litta Olsen

Det er nok fordi du har vært inne på 'Samlelisten' med alle døpte. Den laget jeg i etterkant på tips fra Kari Thingvold og der har jeg ikke lagt inn den muligheten.Kanskje jeg skal gjøre det likevel? Det blir litt dumt at det er forskjll på listene.Litta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Eritsland: I fra 1890 ble det skrevet Ersland: B II, s. 251: 'Ersland, /'e:rsland/, ligg i den midtre delen av bygda, lengst aust til grensa mot gamle Moster herad, med gardane indra Setre og Oldreid som grannar i aust. I sør grensar garden til Erslandsvatnet. I vest er Tormodsetre og Setre grannegardar, i nord Svortland, Ikodnesetre og Mækjebakken. Gardsnamnet har vore skrive på mange måtar: Ericksland 1519, Eresland 1521, Ericklanndt 1563, Eriickzlannd og Erickslannd 1567, Erichsland 1585, Erichslanndt 1590, Erichslanndtt 1597, Erichslannd 1601, EricIzIand 1605, Erisland og EritzIand 1624, Errisland 1625, EricItzIand 1646, Eridsland 1647, Eriitsland 1657, Erritsland 1683, ErricItzIand 1692, ErritzIand 1693, Erridsland 1704, Ersland 1890.'Habestad:blir i dag skrevet Habbastad. Men her vil nok folk skjönne at det er Habbastad. B 1, s. 407: 'Habbastad, Nordre-, /'hab:asta:/ eller /'no:ra'hab:asta/, ligg på nordsida av Storavatnet. Grannegardar er Gåsland i aust, Søra Habbastad i sør. I vest er Oyoro næraste grannen, og i nord grensar garden til sjøen. Gardsnamnet har vore skrive på sers mange ulike måtar, t. d. Hakbardhstadha ikr. 1320, Habbestad 1519, Habost 1521, Habast 1563, Habøstadt 1567, Halbestaid 1657, Habbesta 1567, Habostad 1586, Habustadt 1590, Habustade 1601, Haboestadt 1605, Habestadt og Haabestadtt 1611, Hobestad 1621, Haboestad, Haberstad og Habestad 1624, Noer Habestad 1625, Nor Abestad 1633, Norhabastad 1657, Nord Habbestad 1662, Nore Habestad 1665, Nor Habestad 1668, Norre Habestad 1680, N. Habestad 1690, Nore Habestad 1691, N: Habbestad 1701!, Nordre Habbestad 1723, Nore Habbestad 1733, Nedre Habbestad 1797, Habestad, nordre 1838, Habbastad, nordre 1890.'Det samme gjeld for Habbastad söre.Sortland heter offisielt Svortland i dag, men det er mange som har Sortland som familienavn, så det er ikke noe problem. Her er det som står i B II, s. 19 for kuriositetens skyld: 'Svortland, /svorrtland/, ligg på søre sida av Storavatnet. Han grensar i aust til Innvær og Ikodnesetre, i sør til Ersland, Setre, Gilje, nora Meland og Alvsvåg, i vest til Stavland, i nord til Storavatnet, Hollund og Rubbestad. Gardsnamnet har vore skrive på mange vis: S~rtland 1519, Suartelandt og Susorttlandt 1563, Susuortlannd 1567, Siøesurtlannd 1590, Siusuortland 1597, Suortlannd 1601, Suartland 1605, Suartelannd og Sorttlandt 1610, Suosortland, Sortteland og Suortland 1612, Storland 1615, Suarteland 1617, Suertelannd 1618, Sortelannd 1625, Sortland 1626, Soertlancl 1657, Sordtland 1663, Socrdtland 1682, Svortland 1890.'Har kikket igjennom lista med döpte og alle de andre stedene er lett forståelige selv om de ikke alltid skrives på samme måte i dag.Du kan jo og kikke i BTs kartbok for Vestlandet dersom du vil normalisere stedene.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.