Gå til innhold
Arkivverket

[#54216] Fornemme navn?


Gjest Rita Grøtte
 Del

Recommended Posts

Gjest Rita Grøtte

Jeg sitter å leter etter slekt i kirkebøkene for Brønnøy.. Og mange nydelige navn er der, og navnesammensettninger, har veldig sans for disse. Men trenger hjelp i ett tilfelle, en av mine formødre, jeg er ikke sikker på hvordan jeg går frem for å få en link inn i teksten her, men det gjelder altså kirkebok for Brønnøy, Nordland, Ministerialbok 1820-1833, døpte 1820 nr. 14, jenter Christianna Catharina von Aphelen. Kan noen se at jeg har tolket von Aphelen riktig. Jeg synes det er et ganske fornemt navn til å være husmannsfolk. Og kan noen se fornavnet til hennes mor? .... Sørensdatter.

bilete3789.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Iflg. ting jeg har funnet skal navnet von Aphelen ganske tidlig ha dødd ut her i landet. Men etterkommere fra kvinnesiden av Christopher v.Aphelens barn i 1.ekteskap der finnes enda navnet i flere slekter. Bla. annet Broch og Brun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rita Grøtte

Hei og tusen takk for hjelpen, dette var jo spennende. Og jeg fikk til å legge inn kirkeboksiden også, det kommer seg. Er det noen som har mer informasjon om denne familien så tar jeg med glede imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Tverå

I følge den dåpen som er avbildet ovenfor, bruker ingen av foreldrene von Aphelen. Foreldrene oppgis som Hans Christensen og Karen M. Sørensdr. Stor-Torgnæs. Barnet er døpt Christianna Catharina von Aphelen, og da blir von Aphelen å betrakte som et av hennes fornavn.Jeg vet jo ikke om de brukte navnet fordi det tilhørte slekta. Men det var også vanlig på Helgelandskysten å låne 'finere' slektsnavn, og bruke de som fornavn. Jeg har funnet en husmannssønn som het Petter Dass Olsen.Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

No avdøde Bergljot Bjørkenes, som var med på å lage boka 'Folk og slekt i gamle Trondenes', sa det ein gongs slik: Dei som kom frå gjev slekt, men rasa ned i fattigdom, hadde til slutt berre ættenamnet å flagre med. Og det nytta dei ved eit kvart høve. Det var, kan hende, det einaste dei hadde att når futen banka på døra.Elles har eg sett, som Geir, at sjølv fattigfolk kalla ungane sine opp (til førenamn) etter prestar eller anna fintfolk - til langt ut på 1800-talet, t.d. i Laksevåg v/Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

No var det ein gong slik at i ei tid med barneflokkar på 10-15, så var det ikkje muleg at alle kunne verta til dømes prestar eller få andre embetsmannstilingar. Det var rett og slett ikkje plass til alle i den standen dei kom frå, slik måtte mange finna seg i 'å falla i stand' om namnet var fint. Denne lagnaden hadde ofte lite med til dømes emne o.l. å gjera. At dei ville sola seg litt i glansen av forfedrar som hadde vore betre situert var kanskje ikkje så rart.Elles var det ikkje uvanleg at bønder og husmenn, samt 'fattigfolk' som det er sagt ovafor, gjorde ære på nokon av dei fremste ved å kalla dei att. Presten eller prestefrua kunne ofte vera opphav til 'motenamn' i ei bygd. Kamskje hadde dei tru på at noko av lukka i livet var knytt til namnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rita Grøtte

Finn, jeg fant den siden igår jeg også, men takk for hjelpen. Selv er jeg veldig interessert i språk, språkhistorie og navneskikk, og jeg skulle ønske jeg visste mer om navneskikkene rundt om i landet. Noe vet en jo om, som det å kalle opp, og det å gi barn navn etter en nylig avdød bror eller søster. Jeg har beveget meg i kirkebøkene fra Vestlandet for så til Nord Norge, og det er stor forskjell. Ser også at i Nord Norge puttet man på et 'etternavn' som fornavn til mange barn, f.eks. Lind, Berg, etc. Uten at det har en forbindelse til foreldre eller faddere, og vi ser at de samme navnene går igjen side etter side i kirkebøkene hos flere barn. Som min morfars bror Einar Lind Leonhardsen Ingen av mine tanter og onkler kunne gi en forklaring på hvorfor han het Lind når ingen av de andre søskenen het det. Vet noen om det finnes noe litteratur om emnet navneskikk???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

En av mine aner i Brønnøy-området (som du startet med), fikk tilnavnet Falch. En bror av denne ble kalt Møllmann. Jeg har ikke kunnet konstatere at denne navnebruken hadde rot i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Vart visst bare tull med lenken i forrige innlegg, så beklager at det vart kryptisk, men det var mye interessant von Aphelen-stoff og finne ved å søke i google så det var de sidene jeg ville lenke inn og ikke åpnings-sida til google. Men du har sikkert sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rita Grøtte

REidar, jeg var så vidt innom google igår før jeg la meg, så at der var en del stoff der, så jeg leter videre når jeg har fått gjort leksene mine. Takk for hjelpen. Rita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Men meningsløs er den ikke. Slekten er ikke med i Gotha-kalendrene, og heller ikke med i Genealogisches Handbuch des Adels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det er ikke for å legge opp til krangel, men det var vel dette enkelt-navnet navnet Rita syntes virket fornemt og ikke selve slekten etter det jeg forstår, og det synspunktet syns jeg hun skal få lov til å ha:-)Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Tore (20)Det er nå så, men det går likevel forlydende om at Das Europeische Institutt für Logische Slutninger i Linzen an der Heisse-Zuppe ved Redacteur Zegelstein er kommet til en annen konklusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Etter hva man i en slik forbindelse, langt i ettertid synes å huske, hadde Knut Hamsun en relativ forklaring på generasjonenes (n+3) tilstedeværelse - gjentgitt i en av bøkene.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hvis man definerer at Aphelen er fornemt, så er det det, da. Siden det er definert slik.Navnet stammer vel troligst fra et stedsnavn, der forstavelsen er en forkortning av eple (Apal eller Apfel). Og det er jo fornemt for dem som synes eple er fornemt.'Von' er ikke fornemt siden det betyr 'fra'. Det er ikke fornemt i seg selv å komme fra et sted. F eks Jonny fra Stovner. Folk flest med preposisjonen 'von' i navnet var vanlige mennesker, ikke adelige. (For dé var vel fornemme.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

for å unngå misforståelser av mitt siste innlegg (23) : - jeg mente å spørre om det ikke er slik at adelige er fornemme ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.