Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lill Juelsen

[#54395] Lokalhistorie i Bergen - Det gamle sykehusets adresse

Recommended Posts

Gjest Lill Juelsen

Hva var adressen til det gamle sykehuset i Bergen. Grenset det til Nøstesmuget eller Olaf Kyrresgade på baksiden?Takker for mulig hjelp!Mvh Lill Juelsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det låg inne i Teatergata, noverande sjukeheim på tomta har adresse Håkonsgata 1 (rett ved Sentralbadet). På baksida (mot sjøen) kan der nok ha vore eit Nøstesmug, utan at eg kan seia det eksakt no - men ingen Olaf Kyrresgate.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Dollhuset Dollhuset, eller Dårekisten, var en offentlig pleieinstitusjon for sinnslidende. Antakelig bød Dollhuset, som ble opprettet i 1762, mer på oppbevaring enn pleie, men dette var en klar fremgang i forhold til hva psykisk syke var blitt tilbudt tidligere: Kjelleren under Rådhuset. Da Dollhuset sto nybygd i 1762, var det et énetasjes hus i mur, med fire celler. Det var plass til én pasient i hver. I 1778 fikk Dolhuset en ny etasje, og dermed kunne fire nye pasienter få plass. I 1815 ble radiusen til pasientene utvidet ved at en eng ble innkjøpt og anlagt som hage. I 1821 ble det utført en ombygning; det ser ut til at cellene ble delt for å gi plass til dobbelt så mange pasienter. 12 år senere ble de fleste pasientene overført til nye Bergens mentale Sygehus, eller Mentalen, som institusjonen kaltes på folkemunne. Tilbake på Dollhuset var nå bare de uhelbredelig sinnsyke. I 1824 skrev Lyder Sagen og Herman Foss i Bergens Beskrivelse om Dollhuset: Innredning og behandling var slik at den ”snarere synes at kunne berøve de Ulykkelige, som indsætttes her, den Smule Forstand, de endnu maatte have tilbage, end at gjengive dem det tapte”.Dollhuset lå i hagen til Bergens Civile Sygehus. Ingen av disse husene står der i dag - Engensenteret overtatt plassen.Fra bergenskartet www.histos.no/bergen/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Videre: Bergen Civile Sygehus Grolls tobakkspinneri huset senere Bergen Civile Sygehus.Bergen kommunale sykehus på Engen ble nedlagt i 1912, da både pasienter og personell ble overført til det nye, moderne Haukeland sykehus. Da hadde Bergen kommunale sykehus vært i drift siden 1754, fra den gang det het Bergens Civile Sygehus og var ”et Invalidehus for gamle og udlevede Almisselemmer og incurable Syge”. Begynnelsen til Bergens Civile Sygehus markerte slutten på et lite stykke bergensk industrihistorie – det ble opprettet i Grolls tobakksspinneri, som ble ombygd for formålet. Sykehuset kom i stand på initiativ av stadsfysikus Johann Gottfried Erichsen og sorterte under fattigvesenet. I 1792 ble sykehuset skilt ut fra fattigvesenet og omgjort til et alminnelig kommunalt sykehus. Sykehuset hadde inntekter fra Muddervesenet. Mudderpenger var blant annet avgiften på inn- og utgående varer ved Bergen Tollstasjon.Vitenskapen gjorde store fremskritt i de 158 årene Bergen hadde sitt kommunale sykehus på Engen. Man ervervet stor innsikt i og kunnskaper om kroppen, sykdommer, forebyggende sykdomsarbeid og helbredelse. Dette, kombinert med økonomisk utvikling, tillot at sykehuset på Engen var i stadig vekst og utvikling. Behovet for pleie og helbredelse ble aldri dekket, men mye godt arbeid og god utvikling skjedde ved sykehuset.Opprinnelig hadde ikke sykehuset plass til flere enn 12 pasienter, og omsorgen for disse begrenset seg nok i stor grad til seng og mat. I 1779 ble et nytt bygg satt opp i stedet for det tidligere tobakksspinneriet, og det nye huset ble hovedbygget til Bergen kommunale sykehus. Dette huset ble ombygd og utvidet gjenom flere etapper, ettersom behovene ble mer og mer påtrengende i den hurtig voksende byen. Den siste ombyggingen av sykehuset ble foretatt i 1870-årene. Da besto hovedbygningen av et avlangt toetasjes trebygg i empirestil, i tillegg til nye såkalte økonomibygg – maskinhus, kjøkken, vaskeri og bad. Det blir også referert til en nybygd operasjonsavdeling ved sykehuset; hvorvidt dette er ”Dunkerbarakken” som blir omtalt i pasientfortellingen nedenfor er usikkert. Sykehusets store ”barakke” er ikke tegnet inn på kart over Bergen fra 1883, men er derimot å finne på 1913-kartet.Byens prostituerte var kilde til bekymring for myndighetene, både moralsk og helsemessig. I 1816 ble en konkret bekymring luftet av politimester Friele, som ville ha de prostituerte sjekket for veneriske sykdommer ved Bergen kommunale sykehus. Dermed fikk sykehuset ved kirurg Philip August Belling ansvar for oppsyn med og helsesjekk av de ”offentlige fruentimmer” som første gang møtte til legeundersøkelse ved at de ble innbrakt av politiet. Sykehuset hadde jevnlig kvinner innlagt som fikk behandling mot ulike kjønnssykdommer.I 1832 hadde sykehuset plass til 56 pasienter, like mange av hvert kjønn. Alle pasientene bodde i andre etasje, fordelt på åtte rom med plass til syv pasienter i hvert rom. Ideelt sett skulle menn og kvinner ikke dele rom, men plassmangel førte til at dette prinsippet ikke alltid kunne etterleves. Alle pasientrommene befant seg i andre etasje av sykehuset. I første etasje var det operasjonssal og boliger for sykehusets ansatte, i tillegg til at opp til 16 ”rolige sindssvage” bodde i en egen avdeling.I 1875 fikk sykehuset en badeanstalt som ble opprettet på overlege Jens Andreas Holmboes initiativ. Badet var bygget etter romersk prinsipp, og var kopiert etter badene som ble funnet etter utgravningsarbeider i Pompeii. En tidligere ansatt ved badet, John Sørum, har i en kronikk i Bergens Tidende i 1976 beskrevet badet slik: ”Badet var praktfullt utsmykket og dekorert, med kunstnerisk malte fliser, og i Romerbadet var det yndig utførte veggmalerier av tidligere teatermaler Raheney. Vask og massasjerom var kledt med sjøgrønne fliser, takhvelvet med hvite fliser, to massasjebenker med tykke marmorplater ved hver sin vegg, og mellom dem en sirkel og massasjedusj som dusjet fra gulvnivå og opp til hodet.[…]I rommets søndre hjørne var det et avkjølingsbasseng med sjøvann, vannet kunne tempereres, men gjennomsnittstemperaturen var ca. 18 grader, bassenget målte 2x3 m og var 1.60 m dypt. Rundt bassengkanten var et forniklet gjerde, og smale marmortrappetrinn, som var dekket av gummi med sugepropper, førte ned i bassenget. Som man vil skjønne, var det meget praktfullt utstyrt.” Badet hadde også Romerbad (tørr varme), badstu og dampbad, i tillegg til 13 karbad med kaldt eller varmt sjøvann eller ferskvann. Ved Bergen kommunale sykehus ble helbredelse ved bad utviklet til en sentral og spesialisert del av pleien. Badet besto lenge etter at sykehuset var nedlagt. Først i 1960 ble badet nedlagt, samme år som Sentralbadet åpnet et steinkast unna.Etter 1912 flyttet Bergen kommunale arbeids- og pleiehjem – den tidligere Arbeidsanstalten – inn i sykehusets lokaler. Dagens sykehjem på Engen har dermed via modernisering og samfunnsutvikling sine røtter i Arbeidsanstalten.I boken Frå Manns minne, daglegliv ved hundreårsskiftet finner vi en beretning om Marcellus Helleland fra Etne. I 1899 fikk Marcellus en hoftesykdom, og fikk etter hvert betente hofter og den ene hoften ut av ledd. Etter flere måneder ble han omsider sendt på sykehus. Marcellus var femten år og konfirmert:'Haukeland sjukehus eksisterte ikkje då – det vart først ferdig og teke i bruk i januar 1912 – det var det gamle sjukehuset borte ved Nøstet, oppført i 1779, som då gjekk under namnet Bergens kommunale sykehus. Dette sjukehuset var alt då sprengt, og dei hadde difor bygd ei barakke ved siden av sjukehuset, den såkalla ”Dunkerbarakken”. Den hadde sengeplassar til 28 pasientar, 4 einmannsrom og 4 seksmannsrom, og i eit av dei siste fekk eg plass. Liggedagspengane var berre 2 kroner.Den første behandlinga eg fekk på sjukehuset, var å få hofta i ledd, men dette var lettere sagt enn gjort. Alle tre lækjarane ved den kirurgiske avdelinga og oversystera freista å slite hofta i ledd alt, men til fånyttes. Så måtte det talje til, og for den måtte leddet til pers. Men før så kunne skje, måtte eg ”svevast”, og til det brukte dei i den tid kloroform. Eg tykkjer enno eg merker den ekle og vemmelige lukta. Eg kjende sjølvsagt ikkje smerter under sjølve ”akten”, men dess meir etterpå. Og så vart båe beina lagde i ”strekk”, eit arbeid som overlege Sandberg utførte sjølv, og det gjorde han til gagns. Det var ei hard tid dei åtte vekene eg lå der, men sjukdommen vart vend, og eg fekk koma heim att med båe beina i strekk.Øvste leiaren for den kirurgiske avdelinga var den landskjende og dugande overlækjaren Jørgen Sandberg, med dei kloke og skarpe augo som ein kunne tru såg tvers gjennom folk, og som både dei andre lækjarane, sjukesystrene og pasientane hadde stor age for. Oversyster var den hjartegode oberstdottera frå Bergen, Marie Joys, med dei strålande augo og den gode smilen som kunne hugga den mest nedforkomne. Der var pasienter frå mest heile Vestlandet like til Trøndelag og jamvel ein utlending, ein sjøgut frå Færøyane.”

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

og endelig; Mentalen Mennesker som har lidd av psykiske lidelser har alltid blitt ”tatt hånd om” – spørsmålet er bare hvordan denne omsorgen har artet seg. På 1800-tallet mente man at muligheten til å spasere i en vakker hage var viktig for de syke. Dollhuset hadde fått hage i 1815, og Bergens mentale sykehus sto ferdig bygget med hager i 1833. Bergens mentale sykehus skulle avløse Dollhuset, som man lenge hadde ment ikke tilfredsstilte behovet for pleie av sinnslidende. Sykehuset fikk selvsagt snart et kallenavn – Mentalen. Mentalen lå mellom Teatergaten og Baneveien, på en eng som var blitt innkjøpt til spaserområde for pasientene ved sykehuset på Engen i 1815.Sykehusbygningen var et toetasjes trehus. Arkitekten het Jacob E. Flintoe, og han baserte seg på planene til stadsfysikus Christen Heiberg. Det var beregnet plass til 27 pasienter. Det skulle være adskilte avdelinger for menn og kvinner. Betjeningen skulle bo på stedet, i egne rom på loftet. Sykehuset hadde arbeidsrom, spisesal og bad i første etasje, og hager og luftegård utenfor. Sammenliknet med Dollhuset var dette et stort fremskritt. Etter hvert kom også flere pasienter til ved at man utvidet sykehuset med en ny celleavdeling. 12 nye pasienter fikk plass i 1843.I 1860-årene var Frants Th. Rosenberg bestyrer ved Det mentale sykehus. På den tiden hadde det lenge vært åpenbart at dette sykehuset ikke dekket behovet for pleie av de syke. En del private institusjoner dukket etter hvert opp, som Rosenbergs Øvregatens Asyl og Fastings Minde og Daniel G. Martens Møllendal asyl.I 1891 åpnet det kommunale Neevengården, eller Sandviken Sykehus. Mentalen ble dermed revet. I dag finner vi Engen Eldresenter på tomten.Alt er hentet fra BERGENSKARTET

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lill Juelsen

Tusen takk, du verden!Kjenner man de gamle adresser på disse hospitalene nøyaktig fra dengang da?Mvh Lill Juelsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Ja, adressa der sjukehuset låg, er no Teatergata 41/43 - tidlegare 13/15. Og adressa før då dei nytta rodenummer, var 11. rode, hus nr. 131, 134, 140, 224.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lill Juelsen

For å være sikker - hvilket nummer grenset mot Nøstesmuget 12?Tusen takk. Mvh Lill J.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg veit ikkje om denne lenka er til hjelp, men Nøstesmuget gjekk parallelt med Komediebakken. Det var m.a. i dette stroket Gjest Bårdson heldt seg i skjul då han var i Bergen på 1820-talet. Heile området vart rasera 29. oktober 1944 då eit engelsk fly slepte bombene sine over området før det styrta i Store Lungeårdsvann. Sjukehus-området utgjorde eit stort kvartal - og eg vil tru husa i Nøstesmuget grensa til sjukehushagen. Kva nummer den hadde, er vel uvesentleg? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lill Juelsen

Tusen hjertelig takk! Det gjaldt vel da større deler av området Nøstet. Kjenner du til om det samme gjaldt Nøstegaten 52 - og hvor det lå i forhold til Nøstesmuget?Vet man noe nærmere om hvor Gjest Bardson oppholdt seg?Lill

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Her er et kartutsnitt som viser Nøstegaten 52 (oppe til venstre) og Nøstesmuget 12 (nederst).

bilete3829.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Nøstegata 52 vart neppe bomba. Men der nord, på vestsida av gata, strauk vel det meste med i den store Nøstebrannen.Gjest Bårdson hadde i alle høve tilhald i Bjørstad sitt hus. Det hadde på 1820-talet, etter det eg kan sjå, adresse 11-139 - altså Teatergata 13. Eg meiner eg såg det huset på eit kart, men det vart nok slukt av sjukehusutviding midt på eller på slutten av 1800-talet. Det låg i alle høve tett opp til sjukehushagen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Teatergaten 13 Lenkeog et lite utsnitt som viser Nøstesmuget 12, teateret og sykehusene. Teatergaten 13 lå der hvor det mørkerød huset ved siden av Byens sykehus ligger

bilete3830.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lill Juelsen

Dette var kjempegrant! Tusen takk for kart og forklaringer!Er det mulig å få vite noe om eierforhold på disse to eiendommene Nøstesmuget 12 og Nøstegaten 52. Var der forretninger eller kun boliger? Noen tips?Igjen - hjertens takk.Mvh Lill Juelsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

studer lenkene i (12). Der skal alt vedr disse eiendommene, som er kjent, finnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lill Juelsen

Synd det ikke finnes annen informasjon - skjøter eller lignende. Det ser ut til at fam. Moe kun bor i 5 år i Nøstegt. 52 og Johannessen finne også kun en begrenset tidsperiode, men gården skal være i eie i 1906 og et godt stykke lenger....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Ja, men då må du gå i grunnboka. Den ligg ikkje her, men på SAB.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.