Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kristin Schjelderup Wedding

[#54491] personvern eller andre klausuler

Recommended Posts

Gjest Kristin Schjelderup Wedding

Stusser litt når jeg har kikket i de scannede kirkebøkene. Noen ligger ute til alles innsyn, mens andre kommer opp med restiksjon. Har skjønt at det er forskjell på minesterial bøker og klokkerbøker. Tok kontakt med arkivet i Trøndelag. Det var de som hadde bøkene for nordland. Jeg har lett på konfirmasjon i Hadsel i 1915. Ingenting ute på det. Det ble påstått at disse ikke kom ennå pga personvernet? Eller har jeg misforstått ? Jeg er ganske ny i disse arkivene, men har hatt stor glede av det, siden jeg har blitt helt hekta på slektsforskning.Hva er egentlig reglene for personvern og klausul i denne forbindelse. Jeg har jo funnet lysningsprotokoll for mine foreldres vielse i 1959, men ikke deres konfirmasjon ? På lysningen står jo det samme, fødslesdato og foreldres navn og fullt navn på ekteparet. Kan noen forklare meg hva som er forskjellen??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det siste: Ved konfirmasjoner etter 1935 kan adopsjonsopplysninger forekomme. Så vidt jeg forstår, er ikke slike 'sensitive' opplysninger med i f.eks. lysningsprotokollene. Derfor er disse scannet og lagt ut.Når det gjelder konfirmerte i Hadsel 1915, så kunne disse vært lagt ut. Når de ikke er det, skyldes det sannsynligvis at boka ikke er levert inn til Arkivverket. Sogneprestens kontor kan beholde bøkene i 60 år etter at de er skrevet ut, og i teorien kan ei bok som var i bruk i 1915 ha vært i bruk til etter krigen.Det er ikke forskjell på ministerialbøker og klokkerbøker med hensyn til innsyn, men i motsetning til ministerialbøkene, skal klokkerbøkene leveres til Arkivverket så snart de er utskrevne.Så er det visse begrensninger med hensyn til personvern som gjelder når alt dette skal publiseres på nett, nemlig - Fødte og døpte 1930 - Konfirmerte 1935 - Viede, trolovede og lysninger 2005 - Døde, begravede og dødfødte 1926 - Døde og begravede uten utfylt dødsårsak 2005 - Inn- og utflyttede 2005 - Inn- og utmeldte av statskirken 1945 - Lister angående dissentere 1945De strenge grensene angående fødte/døpte og konfirmerte skyldes den nye adopsjonsloven av 1935, mens de strenge grensene angående døde/begravede skyldes sensitive opplysninger i form av dødsårsak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristin Schjelderup Wedding

Takk ;o) det var litt mer oppklarende. Da har sikkert prestekontoret i hadsel ikke levert inn den aktuelle boka. Arkivet nevnte at jeg kunne ta kontakt med hadsel prestekontor. Det er så enkelt når man finner det på nett i stedet. Slipper å 'bry' andre med det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lene Kristine Pettersen

Har noen spørsmål om disse klausulene som Kristian har prøvd å forklare her, håper noen kan svare meg...Jeg leter etter en som er født 29. november 1929. Men alle kirkebøkene slutter jo på de som er DØPT i desember 1929, og dermed finner jeg han ikke.. Men om kirkebøkene er klausulert pga ny lov fra 1935, hvorfor er da kirkebøkene sperret HELT ned til 1930? Veldig kjedelig når jeg leter etter en som var FØDT i 1929, men da sikkert ikke døpt før i 1930, og da finner jeg han ikke her altså... Og vil det bli tilgang til disse årstallene på internett senere? nå når vi kommer til 2009 kanskje? eller hvordan fungerer de klausileringene? *forvirret*God Jul hilsen fra Lene

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Adopsjonsloven kom først i 1935, men da barn opp i 4-5-årsalderen kunne bli adoptert bort, og da dette medførte at opplysninger om adopsjonene ble ført inn i kirkebøkene, har Arkivverket besluttet at døpte fra 1930 og utover ikke kan ligge åpent og tilgjengelig.Så en liten rettelse: I innlegg 2 har jeg visst skrevet at sogneprestens kontor kan beholde ministerialbøker i 60 år etter at de er utskrevne. Det er feil; riktig skal være 80 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Kristian (innlegg 5): Desse 60 og 80 år er jo vel kjende 'aldersgrenser' for oss som har halde på i denne bransjen ei stund. Men er det ikkje slik at ministerialbøkene KAN leverast 60 år etter siste innførsel, og at dei SKAL leverast 80 år etter siste innførsel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lene Kristine Pettersen

*argh*men takk for veldig kjapt svar Kristian!!! Sees kanskje i jula da - uten at vi vet om det ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Anfinn (6): I den instruksen om avlevering av kirkebøker som ble gjort gjeldende i 1953 og repetert i 1959, og som fremdeles gjelder (mulig jeg surrer litt med årstallene her, men det var i alle fall på 1950-tallet), står det ingenting om noen 60-årsgrense, kun at ministerialbøker skal avleveres 80 år etter siste innførsel.60 år har ingenting med avlevering av kirkebøker å gjøre, men taushetsplikt (klausuler) gjelder normalt i 60 år. Etter lovverket har visse arkiver klausuler på 80 eller 100 år (f.eks. opplysninger om adopsjon). Riksarkivaren har også anledning til å forlenge taushetsplikten til 80 eller 100 år i visse tilfeller. Mer om dette: LenkeOppheving av klausul etter 60 år har betydd at klokkerbøker med opplysninger fra 1920-tallet har vært tilgjengelig på mikrofilm og mikrofiche i mange år allerede. Dette har jeg sett blitt misforstått dithen at det er forskjellig klausul på klokkerbøker og ministerialbøker, men det er altså feil. Det er avleveringsordningen som har gjort klokkerbøkene raskere tilgjengelig enn ministerialbøkene.Men så kommer altså adopsjonsopplysningene inn og overstyrer generelle klausuler. Ved publisering på internett er det også valgt 80 år som grense for begravelser av hensyn til at sensitive opplysninger kan forekomme i kolonna for dødsårsak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anfinn Bernaas

Takk Kristian for denne presiseringa vedrørande 60/80 år. Etter litt leiting fann eg elles også denne lenkja der avlevering av kyrkjebøkene er omtala: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Solveig Håklev

Er det noen i Arkivverket eller Departementet som følger opp dette med avlevering av kirkebøkene ? Tenker f.eks. på Fødte/Døpte Oslo Domkirke fra 1892 og fremover Den må vel forlengst være utskrevet...... Kanskje prestekontorene trenger en ny påminnelese om avleveringsplikten .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Kirkebøkene er de respektive statsarkivenes depotansvar, og følgelig er det i utgangspunktet opp til statsarkivene dersom det skal tas initiativer overfor arkivskaperne. Nå har tidene forandret seg mye siden 1950-tallet, så jeg tror Arkivverket vil vurdere disse reglene på nytt i relativt nær framtid.Jeg tviler på at departementet er opptatt av dette. En må ellers huske på at kirkebøkene utgjør en forsvinnende liten del av den arkivmassen som Arkivverket mottar hvert år. Riksarkivet mottar alene ca. 5000 hyllemeter årlig pluss økende mengder elektroniske arkiver. På den annen side er kirkebøkene blant Arkivverkets mest etterspurte arkivsaker, hvilket rettferdiggjør større oppmerksomhet enn volumet tilsier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Solveig Håklev

HeiOk.Takker for svar. Da må man bare smøre seg med tålmodighet.Noen av oss slektsletere har mye av det,men når man har ventet en 10-års tid så må man jo mase litt.....Mvh Solveig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×