Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torkil Lier

[#54533] Familien Erboes eldste ledd

Recommended Posts

Gjest Torkil Lier

På slutten av 1600-tallet innvandret det fra Danmark her til landet to brødre , Johan og Jørgen Jørgenssønner Erboe, som begge nedsatte seg i Bratsberg Amt, den første som borger og kjøpmann i Skien, den andre som Kgl. Majestets toller ved Langesunds tollsted i Porsgrunn. Ved giftermål ble de begge innlemmet i distriktets mest ansette og innflytelsesrike slektskretser og gjorde det heller ikke verst selv; tolleren døde som en styrt- rik mann og jordeier. Om denne familie har det vært skrevet litt her og der i den genealogiske litteratur. Charles Delgobe angir som stamforeldre Jørgen Erboe og Helena Johansdatter i Flensburg. Ved forskning i Københavns kirkebøker (Arkivalieronline)er det på det rene at brødrenes mor het Ellen Jørgensdatter. 1.JØRGEN ERBOE, angivelig borger i Flensburg ved 1650. Hustru (H)ELENA JØRGENSDATTER Det kjennes 3 barn, en datter og to sønner: 2A Johan - stamfar for den agnatiske gren , og 2BJørgen – som gjennom sine døtre fikk mangfoldige etterkommere.2C.BODIL JØRGENSDATTER ERBOE, f.o.1653, -gravl.9.nov.1692 i København(Trinitatis) Gift i København(Vor Frue) 12.okt.1676 med TROELS PEDERSEN Portner, -gravl.25.okt.1693 i København(Trin.) I de første år av ekteskapet var Troels Pedersen portner ved Nørre Port(Vor Frue), senere finner vi dem bosatt i Voldgaden i København (Trinitatis). I ekteskapet 7 barn: A.Peder Troelsen, dpt.28.mars 1677 (Vor Frue) med bl.a fadder: Jørgen Jørgensen ungkarl. B.Jørgen Troelsen dpt.11.jan.1680(Vor Frue) den ene kaldet Jørgen 28 timer eldre end den anden C.Hans Troelsen, dpt.11.jan.1680(Vor Frue) den anden kaldet Hans. Faddere: Doctor Willem..... Jørgen Jørgensen Laquei, Isach Pedersen Brygger i Compagnie Stræde, Maren Peter Dorens bær det ene og Anne Jens Sørensen Bryggers paa nøre gaden bar det andet, Anne Doctor Peder Reesens holder det ofver daaben, Karen Comissari Brany holder det andet, Ingeborg Niels Pedersens og Kirsten Jonasdatter. D.Citzele Troelsdatter, dpt.25.juni 1682 (Vor Frue)med faddere: Christian Buvalin(?), Johann Jørgensen ved nøre port, Arent Isachsen studiosus, Edele Jørgens ved nøre port bar barnet, Maren Peter dorentz ibidem holder det ofuer daaben, Ingeborg Nielses ved nøre port.. E.Peder Troelsen, dpt.2.des.1684 (Voldgaden, Trinitatis)med faddere: Johan Jørgensens hustru bar det, Inger ... Reesens hustru holt den til daaben, Abel Catrine......, Peter Doren, Jørgen Erboe og Torer Andersen. F.Sidtzele Troelsdatter, dpt.4.mai 1687(Trinitatis) med faddere: Maren Peter Dorens bar det, Præsident Reesens frue holt den ofver, Peder Rasmussen Renteskrivers hustru holt hos, Jørgen Erreboe, Johan Jørgen, Laurids Pedersen fadere. G.Jørgen Troelsen, dpt.7.nov.1689 (Trinitatis).2A.JOHAN JØRGENSEN ERBOE , ant. født omkr.1655 i ?Flensburg, -død 1708 i Seljord og gravlagt i Skien. Gift 1.-6.mai 1680 i Vor Frue kirke København med MAREN PEDERSDATTER, død innen 1698. Trinitatis 17/1-1698 Maren Pedersdatter begravet, 10/9-1699 Maren Pedersdatter begravet. Den 20.okt.1683 ble det gitt Kgl.bestalling for 36 Ligbærere i København, hvorav nr.12 er Johan Jørgen Erboe j Friderichsborgsgade... Johan Erboe var i yngre år skipper og innvåner av København , hvor han ennå var bosatt i 1695 og dette år kaptein på skipet Den Norsche Løwe (256 lester) for broren Jørgen Erboe i Porsgrunn.I 1698 hadde han krangel om hyren med mannskapet , og nedsatte seg noenlunde samtidig i Skien med borger- skap som kjøpmann. Ved skjøte datert 18.nov.1699 fra rådmann Christopher Jørgensen Flood overtok han dennes gård i Prinsensgate, beliggende imellom avdøde borgermester Peder Baads og Anders Thomesens gårder. Rådmannen hadde kjøpt denne staselige bygård av Thomas Sommers arvinger, slik at Erboe på denne måte sikret seg sin tilkommende hustrus barndomshjem. Gift 2.- i Skien 1700 med ANNE SOMMER, f.1680 i Skien, -gravl. der 20.des.1716, 36 år gl.; datter av rådmann , kjøpmann og skipsreder Thomas Jonsen Sommer (ca.1646-1697) og 1. hustru Catharina Dyssel (1649-1687). Ved skiftet etter Sommers enke Petronelle Iversdatter 1698, var Johan Erboe og kjøpmann Mathias Jensen Riber blitt anordnet som verger for den yngste datter, jomfru Catharina Sommer og skulle formynde halv- parten av hennes arvemidler, drøye 1760 rdlr. Ved Ribers død 1700 overtok Erboe ansvaret for midlene alene, iflg. hans egenhendige kvittering av 18.mars ( Johan Erbo ) til Ribers enke. Johan Erboe finnes i tollbøkene oppført som eier av Den Norsche Løwe med iværende last, hvilket vel var pro forma og hvorved han hadde hjulpet sin bor, tolleren, fra (flere) ubehageligheter i embets medfør. Dette skinner tydelig igjennom ved skiftet etter sistn. i 1701, da det heter at skipet ble tatt tilbake av enken Inger Clausdatter ” pga. manglende betaling”. Først ved Johan Erboes død får vi en oversikt over boets økonomiske tilstand; skiftet tok til 8.nov.1708 etter velagte Borger og Handelsmand her paa Staden, og ble sluttet 22.august 1712. Aktiva beløp sammenlagt til rdlr. 2933-1-11, men ved skifteslutningen to år senere var det hele redusert til en netto på drøye 427 rdlr., hvilket hovedsakelig skyldtes at kjøpmann Niels Leuch på Bragernes i mellom tiden hadde kvittert for sin hustru, Catharina Sommers innestående arv. Foruten en del spredt jordegods i Telemarksbygdene og stervboets gård i Prinsensgt., besto midlene i kram- bodvarer, ikke lite sølv foruten et velutsyrt innbo. Av bøker var boet beriket med både engelske, hollandske og tyske , foruten den trykte likprekenen over toller Jørgen Erboe på 303 folio ! Som nevnt var Johan Erboe avgått ved døden i Seljord , men liket ble nedført til Skien og begravelsesomkostningene løp opp i 150 rdlr. Med sin første hustru MAREN PEDERSDATTER hadde Johan Erboe sønnene Peder og Jørgen, begge opp- holdende i København ved farens død. Sannsynligvis var det hans barn det refereres til i kirkeboken for Trinitatis København: 5/12-1687 Sophia Johan Jørgens datter nedsat i hendes faders graf, og 4/4-1689 Johan Jørgens tvende døtre nedsat i deres Graf. Ved sitt 2. ekteskap med ANNE SOMMER fikk Erboe betydelige midler til rådighet (hennes arv andro til drøye 2300 rdlr.!), og kom i svogerskap med en del av distriktets ledende menn, som skipsreder Anders Madsen, hospitalsforstander Jens Gregersen Forbech, fhv. fogd i Bamble Rasmus Pedersen Herstad, Michel Nielsen Storm og sluttelig kjøpmann Niels Leuch, Bragernes. Som enke i en alder av 28 år fortsatte Anne Sommer i noen grad kramboden. I dagskatt 1712 og -13 ble hun liknet med 1 rdlr. 17 sk. og i et mantall opptatt 31/5-1712 finner vi henne blant borgere udi Scheen nr.60: Sallig Johan Erboes Enche med sinne 3de Umyndige Børn udj eget Huus, og Slætt tilstand. ingen næring (1 pige)…. Skiftet etter henne ble begynt på dødsdagen den 8.des.1716, og ved auksjon av alle midler utgjorde boets inntekt 1126 rdlr., hvorav 665 ble igjen til hennes to gjenlevende barn (Jørgens arv etter far og mor ble 486-0-22, Helenas arv 243-0-11). Blant eiendeler nevnes en sølvkanne med ektefellenes navn, på 106 lodd og verdsatt til 53 rdlr. Av utgifter fester vi oss ved 3 rdlr. til apoteker Wolff for medikamenter til avdøde, og 7 rdlr. til preceptor Quislin for barnas skolegang. Omkostningene ved begravelsen den 20.desember kom på 112 rdlr. Under skiftebehandlingen opplyses det at Jens Gregersen Forbech og hustru Elisabeth Sommer hadde ”anammet” til seg saker fra boet, bl. annet noen gullperler Elisabeth påsto at hennes salige søster hadde forært henne som gave før sin død samt gangklær. Ekteparet Forbech ble imidlertid beordret å levere disse effekter tilbake, da gullperlene skulle tas boet til inntekt og klærne var blitt lovet datteren Helena og dennes svigerinne Anne Schiltroed. Før sin død hadde Anne Sommer forært sine barn gaver; Jørgen hadde fått en signetring med rød sten, Helena en gullkjede. Barnas voksne halvbror, Jørgen Johansen Erboe, hadde som født verge lovet å ta hånd om søsknene mot å nyte billig betaling inntil skiftets slutning. Skiftet etter Anne Sommer ble sluttet 13.feb.1717. Johan Erboes barn i to ekteskaper var : (3aA - 3eA) –Peder, Jørgen , Jørgen Erboe , Catharina Sommer og Helena.2B.JØRGEN JØRGENSEN ERBOE , f.1657 i Flensburg(?), -død i Porsgrunn og gravl. i Eidanger 31.jan.1701, 44 år gl. Jørgen Jørgensen Erboe hadde først tjenstgjort i 11 år som Kgl. lakei, reiste deretter utenlands og ble 20. mars 1688 utnevnt til toller ved Langesunds tollsted i Porsgrunn. Stillingen tiltrådte han høsten samme år da den forrige toller Rasmus Knudsen den 30.okt. ble forflyttet til Ålborg som vicetoller. Gift i Skien 1691(ved skifte etter borgermester Anders Andersen 18.des.1690 var Inger ikke gift) med INGER CLAUSDATTER , dpt. 24.juni 1673 , - død i Stavern 1725 og gravl. i Eidanger kirke 19. juli, 52 år gl.; datter av lagmann i Skien Claus Andersen (d.1681) og hustru Anne Christensdatter. Jørgen Erboe kom derved i svogerskap med de mest formående og innflytelsesrike embetsmenn i Bratsberg, idet hans hustrus søstre var gift med menn som lagmann i Skien Iver Hansen og bergråd Niels Mechlenburg til Skjelbred, generalmajor Johan Arnold på Borgestad, fogd i Telemark og senere borgermester i Skien Her- cules Weyer , samt lagmann i Christiania Lauritz Jacobsen til Ullevold. På Nordre Brekke residerte svogeren, assessor Anders Claussen og hustru Karen de Tonsberg. Med sin hustru fikk Erboe en kapital på ca.2000 rdlr. og arvet panterettighet i Fossum og Brunlanes (Fritzø) Jernverker, som han i 1691 sammen med de øvrige arvinger solgte til stattholder Gyldenløve. Ved siden av sin svoger Arnold på Borgestad var Jørgen Erboe ladestedet Porsgrunns første store nærings- drivende , med både sagbruk , trelasthandel og skipsfart. Visstnok forbød forordningene av 1686 og -88 tollerne å drive trelasthandel og tømmerbruk, og tollrullen av 1691 påla dem ei heller selv å drive nogen handel, Vår tollrettighet til forminskelse og borgerne til avbrekk, men ordet skip og skipsfart var ikke nevnt. For så vidt kunne Erboe si at ingen lov forbød ham å drive skipsfart. Men rent skipsrederi i vår mening av ordet , var ukjent for datiden ; det var uløselig forent hos en og samme mann med trelasthandel. I tollboken, som skulle sendes inn til revisjon av rentekammeret , har Erboe ikke oppført seg selv som reder , men dekket seg under andres navn. I rådstueprotokollen finnes han derimot både som reder og befrakter. Enkelte av hans transaksjoner lå på kanten av det lovlige, blant annet hadde han drevet vekselhandel med og utlån til private av tollkassens penger; en av hans forretningsforbindelser hadde rømt fra sin gjeld til ham på 6000 rdlr. Rentekammeret kritiserte dette meget skarpt og ga ham streng befaling om uoppholdelig å innbetale det han var skyldig om han ikke ville lide på person og formue. I 1700 ble det gitt befaling om å sette ham under tiltale fordi han mot kongens forbud likevel hadde latt et av sine skip avseile. En del prosesser hadde han, bl. annet angående et krav på 6200 rdlr. i sin svoger lagmann Iver Hansens bo, og om lønnen til Hans Laursen Borch, som i 6 år hadde vært hans fullmektig . Med Inger Clausdatter hadde Jørgen Erboe fått gården Jønholt (i Eidanger), men bodde på tollboden og lot Avlingen derfra, hvor ingen faste folk ble holdt, bringe dit ned, og sto hans hester alltid på tollboden og ingen tid på Gården. Alt arbeid på Jønholt lot han utføre ved de drenger og piker han hadde på tollboden ; det kunne lett gjøres da det bare var en bro imellom. I 1704 gikk Jønholt over til Erboes etterfølger i embetet, Anders Arentsen , og siden fulgte den i 150 år tollerne. Jørgen Erboe døde straks over nyttår 1701, og da han ble gravlagt 31. Jan. holdt sogneprest Halvor Nielsen Gjerpen en preken så pompøs at den trykt fyller 303 sider ! Erboe ble bisatt i et kapell han selv hadde latt tilbygge Eidanger kirke. Skiftet etter ham ble holdt på tollboden fra 18. til 21. mai 1701 , og boets aktiva utgjorde rdlr. 23.586-3-14, hvorav 22.346-0-6 ble igjen til deling , en etter den tid meget anselig formue. Jordegodset omfattet Jønholt med bygsel og herlighet (300 rdlr.), det samme i gårdene Høgholt (140), Stridsklev (20), Kleven (40) og Gunneklev (140 rdlr.), alle beliggende i Eidanger. Boet eide videre Den Norsche Løwe , taksert til 2600 rdlr. , halvparten i Elisabeth (181 lester); boets part i dette skip ble kun satt til 487 rdlr. da det var 20 år gammelt. Erboe sto i 1697 også som eier av ½ i skipet St.Jørgen , en boiert på 6 ½ lester. Det er mulig han også eide Abrahams Offer (154 l.), hvori Inger Clausdatter eide det halve i 1703. Inger Clausdatter og de 5 gjenlevende barn ble således eiere av betydelige midler, som for barnas del ut- gjorde i overkant av 11000 rdlr. Disse arvemidler overlot imidlertid deres formyndere, Arnold og Weyer uten kausjon til Cay Børting på Fossum verk (til bruk for verket) da han i 1703 inngikk ekteskap med Inger Claus- datter. Cay Børting var f.1658 i Danmark, -gravl. 28.apr.1717 i Gjerpen kirke, 59 år gl.; sønn av kommerceråd Peter Børting til Fossum og Nes Jernverker og hustru Sophie Abelsdatter Speet. Tross i de gode forutsetninger og den store kapital Cay Børting disponerte over var hans bo i 1717 fallitt, og Fossum ble overlatt de mange kreditorer. Disse solgte Fossum videre til geheimeråd Christian Fredrich Adeler, og i 1739 gikk verket over i familien Løvenskiolds eie. Andreas Erboe søkte senere ved prosess å gjøre ansvar gjeldende overfor onklene Arnold og Weyer mht. hans og søstrenes tapte arv, men forgjeves. Cay Børting og Inger Clausdatters 3 barn døde alle som små barn: Petronelle Sophie (f.og d.1705), Sophie (1706-15) og Peter Jørgen Børting (1708-10). Etter fallet fra de store høyder inngikk Inger Clausdatter sitt 3.ekteskap i Skien 14.mai 1720 med kom- mandant på Staværn fort Reinhold Belitz , f.1651 i Trondhjem, -død 13.okt.1737 i Staværn, 86 år gl.: sønn av feltskjær ved Trondhjemske regiment , mester Christopher Belitz og hustru Maren Lauritzdatter. Belitz ble 25/10-1692 fenrik ved 1.gevorbne Infanteriregt. ; 24/12-1700 løytnant ved reserven ved Vester- lenske nationale Infanteriregt. , 23/12-1704 kaptein og sjef for et kompani av samme reserve; 13/2-1712 ut- nevnt til kommandant i Staværn, hvor han døde med majors karakter av 6/6-1731. Reinhold Belitz 1. hustru var Elisabeth Catharina Røring , med hvem han hadde 5 barn. Sitt 3.ekteskap inn- gikk han i Skien 30.aug.1729 med jomfru Anna Catharina Hein, d.1733 barnløs. Skiftet etter fru Inger Clausdatter Belitz ble holdt i Staværn fra 11.okt.1725 til 7.mars 1726. Boets brutto beløp til rdlr. 1167-3-9, dets netto 602-9-0. Foruten hennes aldrende mann var arvinger datterdøtrene Helena Lyche og Pernille Spar , datteren Madame Anne Erboe Branth , sønnen Andreas , datteren Madame Annichen Maria Bergsted, og datterdøtrene Marthe og Georgina Bornholm. Toller Jørgen Erboe og Inger Clausdatter hadde i sitt ekteskap visstnok 8 barn , hvorav en sønn og 2 døtre døde før sin far. De øvrige 5 var: (3aB – 3eB) –Helena , Anne , Andreas , Annichen Maria og Jørgina Erboe.KJØPMANN I SKIEN JOHAN ERBOES BARN:3aA.PEDER JOHANSEN ERBOE, dpt.5.mai 1683 i Vor Frue Kirke (Friderichsborggade)med faddere: Hr.Lauritz Hansen Hylling, Peder Joensen Pedel, Ellen Jørgensdatter hans moder bar barnet, Bodild Jørgensdatter hans søster holder det over daaben kl.12..., Ingeborg Nielses ved Nøre port Død sammesteds ca.1709. Ved farens død oppholdt han seg i København , hvor han var død innen 1710: Peder Johansen Erboe , som siden hans salige faders død óg ved døden er afgangen. Ugift.3bA.JØRGEN JOHANSEN ERBOE, dpt.28.april 1685 i Trinitatis, København: Johan Jørgensen og Maren Pedersdatter i Friderichsboriggaden et barn til daaben kaldet Jørgen.... Truels Pedersens hustru bar det, Maren Peter .... holt den til daaben, Karen Peder Holt, Anders Nielsen, Jørgen Ereboe og Laurids Pedersen fadere... Død 12. April 1733 i Skien og gravlagt den 17.apr.kl.1 med alle clocker gl. 51 Aar mindre nogle uger.. (Alderen aviker med 2 år, men ikke fødselsmåneden !) Som sin eldre bror Peder befant han seg 1708 i Kbh., men vendte senere tilbake til Skien , hvor han 1.feb. 1715 løste borgerbrev. Han opplyste da å være født i København , men oppvokst i Skien, hvilket kan stemme om han fulgte med faren o.1698 og således vært ca.13 år gl. Gift ca.1715 med ANNE HENRICHSDATTER SCHILTROED , f.1690, -gravl. i Skien 11.des.1766 med den store klokkes ringing 1 time, 76 år gl.; datter av byfogd i Skien Henrich Fredrichsen Schiltroed (d.1712 ,-kan Schiltroed være en omskrivning fra Rotschild ? ) og hustru Inger Catharina Jonsdatter Sommer (1655-1724), og således Anne Sommers kusine. I 1717 svarer Jørgen Johansen Erboe 4 rdlr. 3 sk. i rentepenger av Helena Erboes arv, 243-0-10. Jørgen Johansen Erboe lot 25.aug.1721 på Skien byting lyse Jochum Altenburg og Iver Sommers kausjon på 1000 rdlr. til geheimeråd Adeler (datert 23/8) for hans betjening som tømmerfogd over Gjemsø klosters sagbruk. Den 18.juni 1725 pantsetter han sin bygård for lån på 136 rdlr. av James Bowman i Porsgrunn, og 18.jan. året etter selger han med sin svoger Jon Schiltroed deres sl.fader Hendrich Friderichsen Schiltroeds gaard for 400 rdlr. til Rasmus Nielsen Schougaard. Salget gikk byfogdens fallerte dødsbo til inntekt, som arving- ene hadde fragått arv og gjeld i. Hvorvidt Jørgen Johansen Erboe beholdt sin post som tømmerfogd vites ikke. Det ble skiftet etter ham i Skien fra 8.mai 1733. Mens boets inntekt beløp til rdlr.183-0-8 røk gjeld og utgifter opp i nærmere 479 rdlr. og var således fallitt. Foruten sparsommelig løsøre ble bygården i Gjellegaten (beliggende imellom Johan Krages og Monsr. Niels Halvorsens gårder) taksert til 130 rdlr. Den 17.sep.1733 fragikk Anne Schiltroed ved proclama arv og gjeld etter sin mann. I 1743 er hun anført som fattig , og hadde i 1762 tilhold i huset hos Bent Wettergren og hustru. I ekteskapet 5 barn: (4abA – 4ebA) –Henrich , Maren , Johan , Peder og Inger Catharina Sommer Erboe.3cA.JØRGEN ERBOE JOHANSEN, f.1702 i Skien og oppkalt etter toller Erboe, -gravl. 4.juli 1753 i Langesund, 51 år gl. Etter foreldrene arvet han en kapital på 486 rdlr.-0-22 , som Rasmus Nielsen i Skien i 1717 svarte rente- penger av med 9 rdlr.-0-2. Dette beløp gikk trolig med til hans og søsterens underhold gjennom oppveksten , da det ikke var synderlig økonomisk støtte å få av de mange slektninger, verken på fars- eller morssiden. Jørgen Erboe gikk tidlig til sjøs, ble styrmann og bosatte seg i slutten av 1720-årene i Langesund. Den 17.jan.1732 var han innstevnet til Skien byting pga. manglende borgerbrev: Jørgen Erboe i Langesund, der ej har ladet svare noget imod stefnemaalet , betreffende: da som hand har fahred og endnu her fra districtet fahrer som skipper .. Thi tilkiendes hand inden 15de dagen efter denne doms forkyndelse at indfinde sig til Borgerskab eller i vidrige fald bøde 40 lod sølv for hver rejse han dessuden herefter skulde undstaa sig til at giøre….. Vi må derfor regne med at han nå straks innfant seg og løste borgerbrev. På denne tid var han skipper om bord på St.Anna i fart på Dunquerque, hvis reder var Caspar Becher Hyll i Skien. I 1733 var han fører av galiot Fortuna , drektig 26 lester. Gift iflg. kongebrev 29.jan.1733 i Langesund med DOROTHEA MARIE MØLLER, dpt.13.jan.1709 i Bamble, -gravl. i Langesund 12. Juli 1785 med full seremoni, 76 ½ år gl.; datter av Henrick Hanssen (1676-1736) og hustru Mette Jensdatter (Lemvig, 1676-1741) i Langesund. Ved dette ekteskap kom Jørgen Erboe i nær omgang med det såkalte ”Lunddynastiet” , idet hans hustrus søskenbarn var den mektige Hans Lund, Christen Lund d.y., skipper Petter Christian Jørgensen, Susanna Mar- grethe Jørgensdatter gift med kjøpmann Anders Kierchetorp, senere også Hans Linaae , gift med Helvig Hans- datter Lund, alle i Langesund. Ved svigerfarens død 1736 overtok Erboe dennes eiendom , som forble i etterslektens eie til år 1822. Jørgen Erboe utstedte 2.mars 1740 panteforskrivelse på 93 rdlr. til fetteren Andreas Erboe på Norde Mæla; 18.mai 1741 samme til Johan Ancker på Bragernes for 60 rdlr., og 20.des.1742 obligasjon til Herman Løven- skiold beløpende til 99 rdlr., og hvorved Andreas Erboes tilgodehavende ble innfridd. Ekstraskattmantallet av okt.1743 anfører under Jørgen Erboes husstand i Langesund: I Jørgen Erboes absense: Min Mand faher fra Christiania , og er nu paa hans rejse til Irland Om Vores formue , der ved ieg ei Rettere end vi Ejer dette huus vi boer udj , men er dog skyldig til een og anden , hvormeget ved ieg ei , kan og ikke give videre forklaring , end at vi ejer ingen anden ting , uden huus= meubler. Ieg har og 1 tjenistepige til kopskats svarelse. Langesund utsupra i min Mands fraværelse. Dorothea Maria Erboes. Jørgen Erboe var blant de borgere som i 1748 sendte ansøkning til Kongen om å få reist egen kirke i Langesund ,og som lovte å gi et fastsatt bidrag til oppførelsen om søknaden ble innvilget. Ved prinsessestyrets opptagelse 4.nov.1749 lignes han med 1 rdlr., hvilket var det laveste beløp noen av ladestedets borgere betalte. I 1751 var han fører av skipet Anna Catharina (75 kl.), hvormed han var en tur til England dette året. Som vi forstår var det langt fra noen overflod hos Jørgen Erboe og hans familie, noe som blir bekreftet under skiftet , begynt 28.juli 1753 men først sluttet 15. Mai 1760: ….Og efter forlangende gav Enken tilkiende at have 4ve Børn , auflet med hindes afdøde Mand nemlig 2de Sønner og ”de Døttere , den eldste søn Johan Jørgensen Erboe gamel 18 aar den yngste Henderich Jørgensen Erboe gamel 12 aar, Eldste Daatter Methe Dorthea 15 aar , yngste Daatter Anne Sommer Erboe 14 aar. Dernest foreviiste Enkemadme Dorthea Maria Erboes os følgende meubler og videre saaledis som her efter bliver tilført Neml: Stærfboe Gaarden bestaar af 2de Vaaninger , paa een Tombt , den eene eldre end den anden, Udi den gamle Bygningen findes Een Stor Stue med en bryst- feldig og uduelig kakkelovn , et Sengekammer med een kakkelovn , bestaar af 2de Etasier, ..et kykken , 2de brystfeldige kamere ovenpaa ed 2de ubrugelige kakkelovner , een brystfeldig kiælder under huuset. Det yngre huus bestaar af een Stor Stue , Een Jern kakkelovn og et lidet kykken , som er afdelt med Bord , et lidet kamer med kakelovn , et lidet huus lige udfor sengekameret bestaaende af een Boe , og et fehuus , et brygger- huus , hvor udj er een indmuret Bryggekiædel af kobber som er af størelse 3 Qvanter og een Bager ovn ….. som Wurderis i alt for 200 Rd… I storstuen i gamlebygningen fantes følgende inventar : en brun dragkiste med sorte lister , en brun jernbeslått kiste , et sort ”Klockehuus” , et gl. brunt og sort kroskap , 6 gamle brune lærstoler , et forgylt speil , en gammel stolpeseng med gult omheng (brystfeldig) , et langt eikebord og et mindre do., samt et gl. brunt ”Tabelet”. I sengekammeret var der en gl. slåklokke , et gammelt hvitt furutres slagbord , 3 brune lærstoler , et sengested uten omheng , et par lærretsgardiner og et lite speil med brun ramme. Ovenpå fantes på det ene kammers en Carnessseng med blå machey og 3 ”vevetovertrukne” stoler. Blant innboet var det kun det forgylte speil som oppnådde en vurdering på 6 rdlr. I den nyere bygning i storstuen var der et sengested med Carnes og blå macheys omheng , et brunt slagbord i eik , et sort tebord , 6 høyryggede rysslærsstoler , en egels lenestol , et lite brunt firkantet speil og 3 par hvite selskinns lærretsgardiner. Videre var der et sengested i kammerset samt i bryggerhuset noen husredskaper. Her var det jun sengestedet i storstuen som ble vurdert såpass som til 6 daler. Av det øvrige løsøre var der seng- klær for 39 rdlr., linklær (19), sølv til verdi av 12 rdlr., tinn (18), messing , kobber , malm , blikk , jern- og glass- tøy til en samlet verdi av rdlr.8-5-10. Paa tilspørgende svarede Enken , at hendis sl.Mand havde ingen regnskabsbøger eller andre papirer som kunde oplyse nogen udenlands gield , men hun vidste nok paa een og anden sted at være skyldig her i landet , som hun først ved avreigning med vedkommende vilde see rigtighed og derefter give den velædle Skifteret med forderligst oplysning om , ligesaa begiærede hun at den velædle magistrat vilde anordne hende een laugverge…. For likevel å sikre seg mot eventuelle senere krav ble Jørgen Erboes dødsfall proklamert i ”Gazaetterne”, og ved skifteslutningen i 1760 er flg. kreditorer listet opp: Kanselliråd Løvenskiold 63 rdlr. + 4 års resterende renter , avdøde kjøpmann Hans Linaaes bo 45-2-16 og Langesunds kirke 37-2-0. For proklama krevdes 2 rdlr., og selv fordret Madame Erboe i det aller mindste 50 rdlr. i begravelsesvederlag , i henhold til missive datert 27. juli 1754. Boets inntekt ble 347 rdlr.-3-22 , hvorav 142-1-22 ble igjen til arvingene, som nå kun var Doro- thea Marie og sannsynligvis sønnen Henrick ; døtrene var imellomtiden døde og sønnen Johan hører man ikke mer til. I manntallet 1762 finner vi i husstande Madame Erboe , enke , hennes sønn Henrick udenlands nogle aar, tjen- estepike Maria Jensdatter samt losjerende personer: Hr.kaptein Rams frue , jomfru Borse og jomfru Sommer. Den nevnte jomfru Gjertrud Borse ser ut til å ha hatt fast opphold i huset, idet fogderegnskapene i jan. 1767 anfører: nr.15, Jørgen Erboes enke og Jomfru Borse, der begge eer fattige , gamle og skrøbelige…” Dorothea Marie var den gang 58 år gl!, og levde ennå i 18 år ved sin sønns underhold. Den 12. Juli 1785 ble Erboes moder stedt til hvile i Langesunds kirkegård. I ekteskapet var der 8 barn: (4acA – 4hcA) –Johan , Anne , Mette Dorothea , Anne Sommer , Henrick , Christen Lund og Christen Lund Erboe.3dA.CATHARINA SOMMER ERBOE , f.ca.1704 i Skien og oppkalt etter sin mormor, -død innen 1714. I et mantall opptatt 31.mai 1712 nevnes Anne Sommer med sine 3 umyndige barn. Følgelig var Catharina da i live , men nevnes som avdød arving etter sin mor 1716. Da kirkebøkene er bevart fra 1714 må hun rimelig- vis være død innen den tid.3eA.HELENA JOHANSDATTER ERBOE, f.1707 i Skien, -gravl.i Garnisonsmenigheten i Christiania 22.nov.1783: Hellene Halvor Jacobsens 68...( Rett alder skal være ca.75 år!) Hun var 9 år gl. ved morens død og kom i huset til sin halvbror Jørgen. I årene 1725 – 37 sees hun ofte å ha vært fadder ved dåpsseremonier i Skien, Porsgrunn og Langesund. Gift iflg. kongebrev i Skien 9. jan.1738 (hjemme i huset ) med skipper HALVOR JACOBSEN SMESTAD, f. 1713 på Smestad i Aker , -død 30. nov.1742 ved forlis på Englands kyst , 29 år gl. ; sønn av gårdbruker og eier av Smestad Jacob Olsen (1673 – 1728 ) og 2. hustru Ingeborg Andersdatter Grefsen (1680 – 1760 ) . Ved skiftet etter Jacob Olsen Smestad opplyses det at sønnen Halvor var i tjeneste hos kjøpmann James Bow- man i Porsgrunn. Hvordan en kontakt mellom James Bowman og Jacob Olsen Smestad har kommet i stand kan man spekulere på ; imidlertid var Jacob via sin 1. hustru Margrethe Jensdatter Holter besvogret med handelshuset Holter i Christiania , og Halvor kan ha kommet i Bowmans tjeneste ad disse kanaler. Sannsynligvis fortsatte han senere i tjeneste hos Hans Kierulf i Porsgrunn (gift med Bowmans enke Else Brinch ) , og endte opp som skips- kaptein , en fjerntliggende levevei for hans jordbrukende slekt. Den 22. apr. 1740 utsteder han avkall til sin svigerinne Anne Schiltroed for utbetaling av Helenas resterende arvemidler (rdlr.5-2-16) , og snart forlot ektefellene Skien med sin lille datter. Familien installerte seg på gården Øvre Bestum i Aker , som Halvor 12.feb.1740 hadde fått skjøte på fra veiermester Abraham Preutz. Høsten 1742 var Halvor Jacobsen fraværende utenriks hvorpå hans kreditorer begynte å gjøre sine krav gjeld- ende overfor Helena , som satt på Bestum med to små døtre. At situasjonen var prekær viser et brev hun sendte til sin familie (?) og som ble opplest under auksjonen året etter: Christen Nielsen Grimmelund paa Enken Hellena Erboes Vegne indlagde et skrift dateret d: 3de Decembr: 1742, hvortil han sig reffererede af følgende ord: Høytærede goede Venner og kiere Svogere. Det er vel Eder ikke ubekiendt hvorledes min Mands Broder Lars Jacobsen Oxhovet og Jon Johansen Schøyen, for deres til højædle og Vel- baarne Hr:Etats Raad og Laug-Mand Petter Vogt, oven paa Pandtet Gaarden Bæstum for min Mand Halvor Jacobsen indgangne Caution, har udi min Mands fraværelse , uden Riges med hans førende Skib, indgaaet udi Vores Boe med Arrest og Sequestration , og derved gaaet mig saa nær , at Jeg er fratagen , hvad Jeg baade til mig, folk og Creatures Underholdning behøvede , at Vi er ude paa Vejen til at sulte ihiel , endskiøndt den goede Mand ikke endnu har beviist eller kan beviise sig noget Tab, at have haft ved deres Caution for Os , ikke det alleene har paa nu sidst afholdte Høste Ting ,da uden noget tilsvar i Sagen og Lavlags foregaaelse udbreed deres Jiherdighed saa sterkt at de har formaaet Soren-Skriveren til at give sig Dom i Sagen, hvorved min Mand som fraværende i all den Tiid er reent betaget hans for- svar ; hvilken Dom de har ladet forkynde , og truer med at vil exeque- re den udi de arresterede Midler, og strax giøre samme i Penge ved offentlig Auction. Goede Venner og Svogere , hvad er nu herved at giøre , andet end Vores Boe maa blive aldeeles ruineret , uden J vil af medfød kiærlighed og Christen Medlidenhed komme til hielp , og paa een slags maade , saa disse saa hidsige folk tilfreds stilles , til min Mands hiemkomst , om gud vil ; Thi beder Jeg derfor allervenligst at høytærede Venner og Svogere , vil beviise mig den Kiærlighed og giøre Eders Contra Caution til forbemeldte Lars Jacobsen Oxhoved og Joen Johansen Schøyen , paa det de ikke skal ruinere mit Boe med Execution udi min Mands fraværelse , derjmod og naar J vil beviise mig og min Mand den tieniste , skal J have fri Ret og adgang , til alle de arresterede Midler , efter Sequestrations forretningens Indhold , enten J vil tage dem udi Eders værge selv, eller om J vil betroe mig dem i min Mands hiem- komst, om han da ikke løser Eder ud fra Eders Caution, saa maae J , som udi saadan Nød hielper Os, uden nogen Dom eller Execution Straxen lade giøre alle de arresterede Midler udi Penge ved Auction til Eders Cautions Afbetaling ; Saaleedes skal da Midlerne være Eders til forsikring for Eders Caution ; Gud skal Velsigne Eder hielp udi det begierte , hvorjmod Jeg forbliver Eders tienstvilligste Tienerjnde. Bæstum i Aggersheret d:3de Decemb:1742. Hellena Halvor Jacobsens. Ole Madsen Smedstad, Jens Jacobsen Smedstad, Even Haagensen Hokmen , Christen Nielsen Grimmelund. Et rystende sjokk var det derfor, da det sørgelige budskap om Halvor Jacobsens endeligt nådde Christiania over nyttår 1743. Iflg. John Collets underretning datert London 7.des.1742, var Halvor Jacobsen omkommet i stormvær utenfor kystbyen Margate fredag den 30.november: ……Fredag Morgen laa til Ankers uden for Margate med temmelig haard Vejr, blev hun paa een stund saa læk (: uden at støede paa grunden :) at der var 3 foed Vand , førend da var samme bekiendt , og i een halv timme derefter 3 foed til , endskiøndt de balgede af all kraft siden pomperne vare oppstoppede af Bag-Lasten (ballasten) der var indspyllet., saasom vandet nu saaledes tiltog og Bag-Lasten tillige lastede sig til den eene siide , tabte folkene alt haab om anden Redning end deres liv, og derpaa kom de ommældte 3de Mænd udi Jollen, og fik landet lykkelig , de andre betog sig til Stoor-Baaden, mens blive omkomne, og var Baaden førend disse Mænd kom fra Margate alt dreven knuset paa Landet med 3de døde Mennisker derudi ; Mens til Skiprs og de andre døde Legemer endnu intet fornummet ; Skroved var og drevet paa Land udi adskillige stykker, saa der bliver lidet eller intet til bæste for Assurand- eurne ; Skipper Jacobsen qviterede sin Lods aftenen tilforn , som mange her undres over , da han dog var accorderet med ham at gaae til Dynes Reed , Gud veed hvad her til kand have været hans aarsage ; Mens Assurandeurne faar derved Lejlighed at tale , dog haaber at overvinde den Post ; Jeg hiertelig condolerer alle de sørgende Efterladte og i øvrigt med all Estime henlever; høytærede fornemme Venners tienstskyldigste tiener Johan Collet. P:S: De bergede 3de Matrossers navne eer Thomas Engvaldsøn , Petter Christensen , Gunder Jensen ; Dette at være den Originale Relation , som Sr.Johan Collet om Skipper Halvor Jacobsens forulykkelse; Vedgaaes af Jens Plade. Den 20.feb.1743 opprant og auksjon skulle avholdes hos Helena Erboe på Bestum. Selv var hun syk og senge- liggende og trodde ingenlunde at hendes Mand er død og omkommen , og derfor protesterede imod Auctionens Begyndelse , Drift og fremgang. På forespørsel om hun for inneværende års bruk og beboelse ville og kunne stille nøyaktig kausjon for all påkommende skade , på jorden og bygninger samt alle ordinære og ekstraordinære skatter og avgifter , og renter for kjøpesummen til den kjøpende, svarte Helena aldeeles ej at kan beboe eller befatte sig med Gaarden i nogen Maade. Foruten løsøret , som gikk under hammeren for 152 rdlr. ble Bestum tilslått overvisitør i Christiania Bertram Petersen på budet 710 rdlr. (Auksjonsskjøte utstedt 1.mars ). Boets aktiva andro altså til 862 rdlr., med gjelden i boet kjennes ikke. Ved Ingeborg Andersdatters død 1760 opplyses det på skiftet at hennes sønnedøtre Anne Sommer og Ingeborg oppholdt seg i Christiania , sistnevnte hos moren Lene Erboe i Møllergaten. Helena Erboe og Halvor Jacobsen hadde i sitt kortvarige ekteskap 3 barn: Johan Erboe, Anne Sommer og Ingeborg Catharina Smestad. TOLLER JØRGEN ERBOES BARN: 3aB.HELENA ERBOE, f.1692 i Porsgrunn, -død i barselseng på Knardal ved Porsgrunn og gravl. 7.juni 1722, 30 år, 4 uker og 2 dager gl. Gift 1.-ved kongebrev på Fossum i Gjerpen 16.okt.1708 med kaptein MATHIAS POVELSEN (PAUS), f. o.1663, - død 1714, 51 år gl.; sønn av sogneprest til Hjartdal Hr. Povel Pedersen Paus og hustru Inger Trinepol. Povelsen hadde tidligere vært gift med Christine Christophersdatter Flood, som ved sin død 1707 etterlot ham med to små døtre, Anne Margrethe f.1704 og Inger f.1706. Mathias Povelsen var 1708 kaptein og kompanisjef ved Vesterlenske nasjonale infanterireg., Nedeneske livkompa- ni Den 9.juli 1711 ble han forflyttet til regimentets faste del som sjef for Bambleske kompani, og var død da hans etterfølger ble utnevnt 23.april 1714. I mantall og beregning over de ekstra-ordinære påbud 1711 finner vi i fogderegnskapene under Fossum: ”Hr.Cap- tain Mathias Poulsens frue bær fontange, svarer ved regimentet”. I 1713 skatter han 2 rdlr. av 3 huder i Erlands Venstøb, og 1 rdlr. av 1 ½ hud i ”Venstøb anden” i Gjerpen. -Ekteskapet later til å ha vært barnløst. Gift 2.-på Fossum verk 9.mai 1715 med doktor PEDER LYCHE, f.ca.1687 i Larvik,-gravl. ved Porsgrunn (Solum) 31.okt.1719, 32 år , 3 mnd. og 27 dager gl.; sønn av kapellan i Larvik Hr.Søren Pedersen Lyche og hustru Berte Iversdatter. Peder Lyche var en tid skoleholder i Larvik, men i 1710 frasa han seg skolen ”for at søke sin fortun” annet steds. Ved sitt giftermål tituleres han doktor; legekunsten hadde han lært av sin far. Den 31.okt.1715 fikk han skjøte på et hus på Knardal ved Porsgrunn av svigerfaren Cay Børting, som selv had- de kjøpt huset s.år ved auksjon etter Ludvig Blûth. Skiftet etter Lyche ble holdt 18.sep.1720 på Knardal; boets netto utgjorde 172 rdlr. til deling mellom Helena og hennes datter Helena Lyche. Gift 3.-i Vestre Porsgrunn 3.okt.1720 med SØREN HIERONYMUSSEN SPAR, f.1695 i Kragerø, -død 1743 på Knardal og gravl.16.mai ved Porsgrunn, 48 år gl.; sønn av veier, måler og vraker i Kragerø Hieronymus Spar og 2. hustru Anne Sørensdatter. Skiftet etter Helena Erboe ble avholdt på Knardal 31.aug.1722. Boets inntekt var 676 rdlr., hvorav kun 13 ble igjen til deling mellom Spar, stedatteren Helene Lyche og den felles datter Pernille. Selv inngikk Søren Spar nytt ekteskap i Porsgrunn 11.mars 1723 med den 18-årige Maria Gundersdatter Buer, dpt. 1.jan.1705 i Gjerpen, -gravl. i Vestre Porsgrunn 10.nov.1789, nærmere 85 år gl.; datter av kjøpmann og grunn- eier Gunder Solvesen Buer (1762-1740) og 2. hustru Rønnaug Svendsdatter (1670-1709). Spar døde som nevnt 1743, etterlatende Maria Gundersdatter med mange umyndige barn. Hun ektet 1749 Anders Giestsøn Frønes. Helena Erboe hadde i sine to siste ekteskaper 4 barn: Helena og Berte Lyche, Pernille og Jørgen Erboe Spar.3bB.ANNE ERBOE, f.1695 i Porsgrunn, -gravl. 25.nov.1767 på Strømsø, 72 år gl. Gift 9.okt.1714 på Fossum i Gjerpen med rådmann i Skien CHRISTIAN BRANTH, visstnok f.ca.1681, -død 1728 i København. Da Branth gikk på frierføtter hos jernverkseier Cay Børtings stedatter hadde han ”Ved Guds naadige fortrøst- ning ” og en god venns rådføring fått ”temmelig god audiens saa vel hos moderen som datteren”: Begge syntes vel om Branth, men da samtalen kom inn på Branths yrke og sosiale posisjon ble stemningen trykket. Fru Inger Clausdatter sa rett ut at ”embedet var ringe”, hvilket Branth ikke kunne nekte for og måtte svelge skammen. Han hadde nesten oppgitt håpet, da fruen spurte om han sto i stiftamtmannens gunst. Dette kunne han forsikre på det bestemteste, det kunne han bevise. ”Handelen” ble derfor foreløpig utsatt og imens la Branth saken fortrøstningsfullt fram for stiftamtmannen, og spurte om denne ville ”la flyte et par linjers rekommendasjon til Hr.Børting”. Det var dennes positive attest som gjorde utslaget til Branths fordel . Christian Branth var 1711 konstituert byfogd i Skien, og var 1711-16 rådmann. Hva slags bestilling han senere hadde er det ikke opplyst om, men han later til periodisk fremdeles å ha virket som rådmann. I 1720 står han som eier av de 3 huder i Erlands Venstøb, som tidligere hadde tilhørt kaptein Mathias Poulsen, men i 1730 var denne eiendom overtatt av Andreas Erboe. Skiftet etter Branth ble avholdt 9.april 1728 i stervbohuset i Skien , ”for ifølge Madame Brandtes, Anne Erboes forlangende at opskrive og forseigle alt hvis efter bemeldte hendis sal. Kieriste maatte findes, saasom hun haver faaet kundskab om at han for kort tiid siden i København skal være afgaaen”. Boet var en sørgelig affære, som foruten ganske uanselig løsøre besto av en del verdiløse klær. Ekstraskattmantallet 1743 for Skien anfører: ”Mad. Anne sal. Raadmand Brandts, fattig og derfor gratificeres med 30 rdlr. aarlig af Postkassen”. Året etter er hun nærværende 25.juli under auksjonen etter broren Andreas Erboe, hvor hun forgjeves ved bud og overbud søkte å få tilslaget på dennes gård Nordre Mæla. Siden hadde hun tilhold hos sine barn , og døde 1767 på Strømsø hos sønnen Cay. Anne Erboe og Christian Branth hadde i sitt ekteskap 7 barn: Inger Sophie, Anne Dorthea, Peter, Jørgen Erboe, Cay, Jørgen Erboe og Johan Ahrenholt Branth.3cB.ANDREAS (ANDERS) ERBOE, f. nov.1697 i Porsgrunn, -gravl.10.juli 1744 i Gjerpen, 46 år og 8 mnd.gl., ugift.. Andreas Erboe forsøkte ved stefarens død 1717 forgjeves å gjøre ansvar gjeldende overfor sine onkler Arnoldt og Weyer mht. hans og søstrenes tapte arv, hvilket i alt beløp til drøye 11ooo rdlr. I 1721 var han bosatt på Fossum verk som panteier og forvalter for F.C.Adeler. Andreas kjøpte i 1728 Nordre Mæla (6 huder) ved Skien, og senere også Venstøp og Erlands Venstøp i Gjerpen. Den 24.jan.1742 selger han en kjøpstadgård i Prinsensgt. i Skien , beliggende imellom Karen sal.Chrysties og Maren sal. Claus Hylls gårder, for 150 rdlr. til Gustav Bagge på Strømsø. I ekstraskattmantallet 1743 betaler Erboe på Mæla rdlr.13-0-11 i skatt, og anir sin formue slik: ”Mine 3de gaarder har kostet mig ……………… 1240 Rd. Sølv hafver icke uden ½ Dusin Skeer ………… 12 ” Item Et salt Kar 4 ” = 1256 Rd. Min Debet er Vist og sandt 800 ” Blifver saa i behold 456 ” Penge hafver icke, thi disse slette og haarde Korn og Foeder Aaringer har min liden Casse gandske udtømt. Cariol hafves, som dog skielden bruges………… ” Den 25. Juli 1744 ble auksjonsretten satt på Nordre Mæla etter Andreas Erboe som nettopp var avgått. Til stede var den avdødes søstre Mad. Branths og Mad. Bergsted med stervboets antagne fullmektig, Mr.Peter Branth. Foruten en mengde løsøre ble Mæla (6 huder m. bygsel og herlighed) oppropt for 650 rdlr. og tilslått sorenskriv- eren for 800-0-2, etter bud og overbud av gjort av Peder Pedersen, Madame Branth og Lange. Aagrøden, bestående av aker og eng, oppropt for 50 rdlr. og solgt for 70 til Lange. Deretter Erlands Venstøp og Venstøp oppropt for 400 rdlr. samt Aagrøden aparte for 28 rdlr., alt solgt på budet 540-0-2. Siste opprop var eiendommen Gløsmyr, 36 rdlr., og tilslått Halvor Larsen for 50 rdlr. Bare de faste eiendommer i dette bo ble solgt for 1460 rdlr. Legger man så til kontanter og løsøre må man anta at det var et betydelig overskudd som kom Andreas Erboes arvinger i hende, noe som vel bøtet på disses slette økonomiske kår.3dB.ANNICHEN MARIA ERBOE, f.1699 i Porsgrunn, -gravl. 22.jan.1771 på Kongsberg, 72 år gl. og barnløs. Gift 22.sep.1719 i Gjerpen med BENGT BERGSTED, f.ca.1668, -gravl.24.feb.1745 på Kongsberg med alle klokker 77 år gl. Bergsted var antakelig ansatt ved Fossum Verk, ble holtzførster ved Kongsberg Sølvverk 30.mars 1729 i avg. Jørgen Schrøders sted. Den 30.apr. 1739 ble han antatt som holtzførster Søndenfjeld. Skiftet etter Bergsted ble avholdt på Kongsberg 17.apr.1745. Boets midler ble ved auksjon solgt for rdlr.494-0-8. Ekteskapet hadde vært barnløst, og Madame Annichen Maria Bergsted opplyste ”at hendes mand ei havde hat nogen søskende, men dog nogle søskenbørn som skal bo i Sverige, udi Jemterland”. Selv ble hun boende i bergstaden, og ble etter hvert et naturlig samlingspunkt for den øvrige familie. Da skiftet etter henne ble avholdt i hennes eget hus på Kongsberg 12. Jan.1771, oppføres som arvinger hennes niecer og nevøer: Peter og Cay Branth, Madame Inger Sophie Killind, Madame Marthe Juell og Madame Georgine Qvernheim Boets inntekt var 920 rdlr., men ble oppgjort som fallitt for rdlr. 242-0-28.3eB.JØRGINA ERBOE, f. våren 1701 etter farens død, -død i barselseng og gravl. på Kongsberg 26.sep.1724, 23 ½ år gl. Gift iflg. kongebrev 30.mai 1718 i Gjerpen med kjøpmann JAN MICHELSEN BORNHOLM, f.1694 i Larvik, død 1728/31; sønn av kjøpmann i Larvik Michel Andersen Bornholm og 2.hustru Marthe Jansdatter Coldevin. Jan Michelsen fikk ved sin mors død 1705 utlagt rdlr. 556-3-5 i arv, og da faren året etter også døde arvet han ytterligere 457-2- ½ samt bryllupsstyr 200 rdlr.; slik at de samlede arvemidler beløp til drøye 1232 rdlr., en pen sum med tanke på den store søskenflokk. År 1719 kom ekteparet Bornholm fra Drammen til Kongsberg, hvor han i 1722 avla borgered som kjøpmann. Han leide hus, opplyses det. Etter Jørgina Erboes død 1724 vites ikke stort om Jan Michelsen; visstnok var han 1728 bosatt i Skoger. I 1731 var han imidlertid avgått ved døden, da hans svoger, kjøpmann i Larvik Thoer Pedersen Lodberg (gift med Marthe Michelsdatter Bornholm) den 17.sep. dette år kvitterte Johan A.Blume for utbetaling av sal. Jan Michelsens døtres arv etter fru Inger Belitz, av kapital + renter rdlr.79-3-23. I ekteskapet 3 barn: Marthe, Jørgen og Georgine Bornholm.Dette var Erboe-familiens første generasjoner. Ønskes ytterlige opplysninger er det bare å ta kontakt. Mvh.Torkil Lier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.