Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Stein Norem Wisted

[#54588] Stadfesting av dødsdom

Recommended Posts

Gjest Stein Norem Wisted

Hei,Jeg har kommet over en tragisk sak fra 1709/10, hvor en ung jente blir dømt til døden for å ha fått barn med sin 22 år eldre svoger. (Han hadde forøvrig rømt sin vei, og slapp å stå til ansvar.)Hun blir først fremstilt på høstetinget i Sokndal i november 1709, og skulle sitte i arrest hos lensmannen til hun hadde fått barnet.I februar 1710 ble hun dømt i Lagretten i Stavanger til å miste sitt liv ved at hodet ble skilt fra kroppen med sverd.Nå måtte vel slike saker gjennom flere instanser og til slutt stadfestes av kongen.Kan noen gi meg tips om hvor jeg kan lete videre for å finne sakens videre gang ? (Jeg har selvsagt et lite håp om at kongen benådet henne)Hilsen Stein N. Wisted

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Det er jo mulig at her kan være noe [url="http://www.disnorge.no/rogaland/statsarkiv.htm>http://www.disnorge.no/rogaland/statsarkiv.htmjeg tenker da spesielt påTingbøker,Politiarkiv (Arrestant-,fange-,etterlysnings-,anmeldelses-,justis-,bøte- og forhørsprotokoller) og Fengselsarkiver.Jeg var borti en sak i Samnanger der en jente fikk barn med broren. Begge ble dømt til døde, men broren ble benådet i Høyseterett. Hva som skjedde med søsteren har vi hittil ikke funnet svar på. her er en debatt om denne saken

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Stein - var denne jenta din tippoldemor - gitt den omsorg du tilgodeser henne med .. .. (ler, litt bisarr..)Mvh. Kjell M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Stein Norem Wisted

Arnfrid, takk for svar.Kjell, rent bortsett fra at mine tippoldemødre er født rundt 1850, og ikke 1690;hva så om hun var min tippoldemor ?Uansett synes nå jeg at det å dømme en jente på knapt 20 år til døden for å ha blitt forført av svogeren på 42 er litt drøyt, for å si det mildt.hilsen Stein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hva er dette for slags fleip, Kjell? Kan ellers meddele at den Peder, som 14 år gammel gjorde søsteren på 19 år gravid, er min 4-tipp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Marta Hansdatter mistet sitt hode 1711 etter dom i hjemetinget og så lagtingsdom.'Bakkeboka'bind 2 side 159.Skarpretteren fikk 30 daler for jobben. I regnskapene til amtmannen finnes vel kanhende kvitering i tilfelle dødsdommen ble utført.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Stein Norem Wisted

Takk for tips,Men var det nok at lagretten i Stavanger dømte henne ? Måtte ikke dødsdommer stadfestes enten i overhoffretten, eller av Kongen selv ?S

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Det Stein tar opp er et vanskelig problem. Tingbøkene forteller stort sett bare hvilken dom som er felt, ikke om den er blitt utført.Jeg har sett kvitteringer fra bødler blant fogderegnskaper, men det virker ganske tilfeldig om man treffer på dem.I mange tilfeller er det etter mi erfaring ofte ikke overensstemmelse med en dom og om den blir utført. Det gjelder også mindre alvorlige dommer som forvisning fra fogderiet. Har sett et par personer som er blitt forvist, men de fortsetter å bo på samme sted.Men man kan være heldig å finne slike opplysninger f. eks. i skifter (eller i det minste opplysninger som bekrefter at en dødsdømt er død). Men igjen - det blir tilfeldig og helst lykketreff.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Jeg vil tro at denne saken ble behandlet i Overhoffretten, som var øverste rettsinstans i Norge. Overhoffrettens arkiver finnes i Riksarkivet. Det er også mulig at den gikk helt til Høyesterett, som den gangen var øverste rettsinstans for både Danmark, Norge og de øvrige av danskekongens landområder. Høyesteretts arkiv er i Rigsarkivet i København, men jeg mener Riksarkivet i Oslo har mikrofilm av protokollene. Jeg anbefaler å starte med å lese i Håndbok for Riksarkivet om hvordan disse arkivene er innrettet og hva de inneholder. Håndbok for Riksarkivet finner du her: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Etter 1735 måtte alle dødsdommer stadfestes av Kongen i København. Før dette årstallet kunne man godt henrettes etter en lagrettsdom. Før 1714 kunne man i utgangspunktet henrettes også etter en sorenskriverdom, da det ikke var automatisk appell til lagtinget.På den tidspunktet denne saken foregikk, var appeller til Høyesterett i København sjelden vare. Over-Hoff-Retten var appell-instans etter lagtinget, men som sagt var det ingen automatisk appell.Det som foregikk, var at sorenskriveren etter domsavsigelsen i tingretten spurte den dømte om vedkommende med dommen var 'fornøiet' - og noen svarte da blankt ja, andre ville appellere til høyere rett, mens noen 'indskiød sig under Kongens Naade'.Jeg har dårlig erfaring med bygdebøker på dette punktet. Forfatterne har gjerne lest tingrettsdommen og gått ut ifra at den ble eksekvert, hvilket ikke alltid var tilfelle. Hvis du virkelig ønsker å finne ut om dommen ble eksekvert, er det fogdens regnskaper eller kopibøker som gir informasjon. Mangler disse, vil amtmannens kopibøker kunne gi tilsvarende informasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Til Nr 10. det hentydes at 'bygdebøker' er upålitelige kilder,og det er rett. Men det jeg henviste til i innlegg 6 forholder det seg anderledes,domsaktene har jeg i hylla her og det var de som bygdebokforfatteren forholdt seg til + en artikkel av Per Seland i Julehilsen fra Flekkefjord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Stein (4) - dette (3) var fra min side kun en svært umiddelbar og ikke utpreget høytidlig kommentar. Det er således ikke snakk om noe ”hva så” dersom denne jenta faktisk hadde vært blandt dine forfedre, og forhåpentligvis vil ingen, gitt det 21. århundres syn på menneskeverd og oppfatning av sammenheng mellom forseelse og straff, være av annen oppfatning enn at dommen som i dette tilfellet er avsagt fremstår som barbarisk og ubarmhjertig.Ikke desto mindre vil det være perspektivløst ikke å betrakte hendelsen i samtidig kontekst. De to impliserte i dette konkrete tilfellet, i likhet med Marte og Peder i Samnanger henvist til i innlegg (2), er altså tiltalt for blodskam. Både Stavanger og Os lagrett har mest sannsynlig avsagt dom i de respektive sakene i medhold av Christian V. Norske Lov av 1687, 6. boks 13. kapittel, 14. artikkel; som foreskriver dødsstraff ved første gangs forseelse i denne typen saker. Det vedkommer på ingen måte forholdene Arnfrid, (5) hvem disse og øvrige dømtes nålevende eventuelle etterkommere måtte være. Således er dette ingenlunde å anse for ”fleip”, men tvert om etablerte fakta. Vi skylder nok våre forfedre ikke å glemme at normer for samfunnsmoral til alle tider har vært i endring, og nettopp1700 årene kjennetegnes trolig fremfor noe annet sekel av den ”klassiske” pietismen.Vi må selvsagt gjerne føle empati med disse menneskeskjebnene, og kanskje også ytre avsky med tanke på såvel straffeutmåling som straffemetoder. Imidlertid er det knapt nok berettiget å fremstå som indignert hverken på historiens vegne eller vis-à-vis undertegnede, slik det relativt primitivt synes å komme til uttrykk i og med innlegg (5).Mvh. Kjell M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Stein Norem Wisted

Takk for gode svar fra både , Arild, Ole Arild, Torgrim og SigbjørnJeg går vanligvis ikke inn i 'utenomfaglige' diskusjoner her på forumet, menKjell,Jeg vil egentlig ikke gå inn i en diskusjon om hva den ene eller andre mente eller bør mene, men det var min umiddelbare reaksjon på ditt innlegg (3) jeg ga uttrykk for. Jeg synes det var en unødvendig kommentar, som fort kunne dra fokus bort fra spørsmålet, slik det dessverre skjer her i forumet fra tid til annen (jeg sier IKKE at du har noe med de sakene å gjøre).Nå kommer du tilbake med utfyllende svar, og det setter jeg pris på.Jeg er selvsagt enig med deg i at vi må betrakte hendelsen i samtidig kontekst. Det er klart at alle i samtiden må ha oppfattet disse to som i slekt, også de to impliserte, selv om vi ikke ville gjort det i dag. De visste også hva straffen var, det var vel derfor svogeren stakk av. Men disse forholdene hindrer meg ikke fra å 'ville det beste' for folk, altså i dette tilfelle at hun ble benådet.Det var formen på kommentaren din jeg reagerte på, altså en 'hva i @#$& har det med saken å gjøre' reaksjon. Jeg følte at mitt innlegg ikke ble tatt alvorlig, men det er mulig at det var en overraksjon fra min side.Men for ordens skyld, jeg vil ikke at denne tråden utvikler seg til en diskusjon om hva og hvordan ting bør sies.Jeg har nå fått mange tips, og vil sjekke i fogdearkivet og amtmannsarkivet ved neste tur til statsarkivet i StavangerStein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.