[#54628] Gjestagropa - Jessheim

[Gjest Ola Ljødal]

Er det noen lokalkjente ullensokninger der ute? Mine foreldre dro både før og under krigen til et ullspinneri (?) som de kalte Gjestagropa - det lå i nærheten av Jessheim - med saueull som de byttet bort mot ulltepper o.l. Var Gjestagropa navnet på (evt.) ullspinneriet eller var det stedet der spinneriet lå, som hadde dette navnet? Og hva kan betydningen av navnet være? Kanskje navnet skal skrives slik: Jesstagropa?

[Gjest Morten Strøm]

Hei.Fra Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2006; Veifar fra middelalder: Over hele fylket er det spor etter gamle veifar. Noen er bevart som smale tråkk mellomgårder, andre har blitt modernisert og fremstår i dag med grusdekke eller asfalt – mens traseen er bevart. Veiholdet ble i middelalder lovrgulert, slik at gårder langs veien hadde ansvar for at veiene var fremkomlige, ble drenerte og ikke vokste igjen. Kirkestedene ble knutepunkter for samferdselen. Mange kirkesteder, som Hovin i Ullensaker og Kråkstad i Ski er det kontinuitet i bruk at kultsted og gravplass tilbake til jernalder. På Jessheim har vi et flott eksempel på en hulvei, den såkalte Gjestadgropa som fortsatt er godt synlig og i daglig bruk. Ved flere av middelalderveien er det kjent varp for stein eller kvist, noe stedsnavn også vitner om. Gjestadgropa (Kirkeveiene, Pilegrimsleden) Altså navnet på et sted eller nærliggende gård, hvor da antakelig ullspinneriet lå dengang. Mvh Morten

[Gjest Carsten Schanche]

Ullvarefabrikken i Kverndalen.Den største industrielle bedriften som vokste opp i Ullensaker i siste tredelen av 1800-tallet, var ullvarefabrikken i Kverndalen. Den skyldtes en eneste mann sin oppkomst, Peder P. Wætthen, som t.o.m. var av utenbygds opprinnelse. Han stammet fra Hedemark og var sønn av en husmann i Vang. Egentlig var han utdannet farger og hadde gått i fargelære på Hamar. Seinere hadde han i en tid vært i et fargeri på Kongsvinger før han i 1868 kom til Ullensaker. Der begynte han samme året et fargeri i Gjestadgropa, hvor han også drev en butikk og handlet med garn og kolonivarer.I 1873 flyttet han imidlertid fargeriet over i Kverndalen, og et avgjørende skritt ble tatt i 1886 da han bygde sitt eget spinneri. Drivkraften var til å begynne med damp, men i 1891 fikk han kjøpt Gjestadgropa med rett til å regulere Nordbytjernet og legge en rørledning ned til spinneriet. Der installerte han en generator som ytviklet 30 hk.Både farveriet og spinneriet ble utvidet flere ganger. Likedan hadde han et mindre veveri hvor man fremstilte en mengde forskjellige stoffer som vadmel, sjeviot og andre dresstoffer, foruten ulltepper og pledd. Den ulla fabrikken trengte, ble særlig kjøpt inn fra distriktet rundt Jessheim. Etter som saueholdet der forsvant, ble det imidlertid vanskeligere å skaffe råstoff, slik at det isteden måtte kjøpes inn fra andre kanter av landet.Arbeidsstokken besto på slutten av 1800-tallet av ialt 17 arbeidere, av dem 2 kvinner. Alle hadde arbeid året rundt, og fabrikken kom både i mellomkrigstida og seinere til å sysselsette omtrent det samme antall.Etter at Peder P. Wætthen døde i 1917, ble fabrikken overtatt av den eldste sønnen, Petter Emil Wætthen. Han omkom imidlertid på tragisk måte da han ble myrdet av en svensk løsarbeider en januarnatt i 1922. Petter Emil Wætthen hadde lagt ned en betydelig del av firmaets midler i oppkjøp av tømmer. Dette ble liggende usolgt da det økonomiske tilbakeslaget kom i begynnelsen av 1920-åra. Likedan viste det seg uheldig at han hadde begynt på anlegget av en ny kraftstasjon som krevde store uttellinger.Til sammen ble dette en tung bør for hans bror, Eillert Wætthen, som måtte overta fabrikken etter ham. Han hadde vært fiolinist i Kristiania, men vendte hjem straks broren var død. Trass i de dårlige tidene og de tapene firmaet hadde lidt ved handelen med tømmer, måtte han likevel fullføre anlegget av den nye kraftstasjonen, delvis etter ønske fra de ansatte. Prosjektet gikk ut på å bruke driftsvannet to ganger. Imidlertid viste det seg at det ved dette ble så sterkt avkjølt at det frøs i turbinrørene, slik at disse ble sprengt istykker alt første vinteren kraftstasjonen var i bruk.Fabrikken fortsatte likevel gjennom hele mellomkrigstida og hadde en god periode både under krigen 1940-45 og i de første åra etterpå. Som så mange andre tekstilfabrikker, måtte den nedlegges da vankelighetene for den norske tekoindustrien satte inn for alvor på 1950-tallet. I 1956 ble det helt slutt for denne bedriften som hadde vært en sikker arbeidsplass for et par generasjoner av arbeidere i de mer enn 70 åra den hadde vært i drift.(Ullensaker 1840-1940 utgitt 1988).

[Gjest Ola Ljødal]

Gjestadgropa er da såvidt jeg forstår, et sted vest for Nordbytjernet? Takk for svar!

[Gjest Ole Olsen]

Snarere syd enn vest, et sted omtrent i senter på dette kartet. NNV for Gjestad ved bekken som renner ut fra Nordbytjernet.