Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Espen Tjernshaugen

[#54786] Løytnant Lamberd? og jomfru Brunau døper uekte dtr. 1789 Nesodden, hvem var de?

Recommended Posts

Gjest Espen Tjernshaugen

1789 ble det i Nesodden kirke døpt ei pike utenfor ekteskap som fikk navnet Anne Henricha av foreldre Løytnant Lamberd og jomfru Brunau.Dette er den eneste innføringen i kirkebøkene for Nesodden med disse navnene så vidt jeg har sett.Kan ikke finne noen som passer i 1801 tellingen.Noen som vet noe mer rundt disse personene?Innførsel nr. 10: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det nærmeste jeg kommer en som kan være moren er denne: LenkeAnne Henricha kan jo være död i 1801.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Peter Ditlef Lorentz Lammers var premierløytnant ved Hurumske komp fra 1773 til han ble Kaptein og sjef for Numedalske komp. i 1790. Riktignok var han gift , men..... En kandidat kan det jo være.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Jeg leser morens navn som Brunou ! – Men for all del, lenken i forrige innlegg kan svært gjerne være moren. Når det gjelder BRUNOW (skrivemåten underordnet her), er dette eneste spor som jeg har funnet: (innlegg 8 [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=9589&sok=Bruno&nr=3&antinnlegg=11#anker>Lenke ).–Sparsomme greier, men det kan vel tenkes at disse to kvinnene kan ha noe med barne-moren å gjøre Lenke og

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Til (4) Det var en Ernst Anton Henrich Lammers f. 1770 9 i Rendsborg. Han kom til Akershus fra 1.6.1789 hvor han tjenestegjorde som sek.løytn og pr.løytn. i Artilleriet til han ble forflyttet til Tr.heim i 1791. Gjorde senere stor karriere og ble Gen.maj og adj hos kongen. Han giftet seg først i 1796, men ikke med Brunov

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Iver nevner i (4) to som kan ha tilknytning. Dette er mor og datter. Anne Marie Erboe ble gift med Ferdinand Anthon Brunow i København og de hadde tre døtre født i Norge som alle var ugifte/ble gift i 1789; Anne Cathrine, Bente Christine (gift med Giøs 30.10.1789, lite trolig) og Sophie Christiana (gift med Jens Torp Borch 26.09.1799).Jeg kjente ikke til Anne Henricha, jeg får se litt nærmere etter om jeg tilfeldigvis skulle ha noe om henne. (At en og annen løytnant ikke er med i Ovenstads oversikter, er jo konstatert før).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Siden Anne Marie Erboe og Ferdinand Anthon Brunow hadde ei datter som het ANNE CATHRINE (innlegg 7), - så må man vel betrakte det som meget sannsynlig at moren til Anne Henricha må være hun som Kjellaug foreslo alt i innlegg 2 LenkeIM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

For å ødelegge kveldsfreden litt, så kan jeg tilføye at Sophie Christiana i sitt ekteskap med Jens Torp Borch fikk en gutt som ble døpt Anthon Lambert ( i Slottsmenigheten 30.11.1802 ), kanskje en tilfeldighet .....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Siden kveldsfreden allerede er ødelagt så tar jeg denne:Fra innlegg 4: Mon tro om det er mulig at denne karen kan ha blitt var løytnant 12 år tidligere ?) LenkeNeppe.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Personen som Kjellaug viser til i (2) er lite trolig den samme som jomfruen i (1), den 6 år gamle piken som er pleibarn fra Xiania og er listet før Anne Cathrine Brune i 1801 tellingen på Sandaker var hennes eget uekte barn som hun fikk med gift mann Nils Amundsen Sitpau fra Xiania i 1795. Anne Cathrine var bosatt på Oksvald under Skoklefald ved hennes dåp, nr. 13: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7546&idx_id=7546&uid=ny&idx_side=-6>Lenke Det er sannsynlig at det er samme dame som 10 år tidligere, i 1785 har uekte sønn Kristian til dåp. Hun er da bosatt på Nesoddtangen under Skoklefald, men ved dåpen blir det opplyst at hun er fra Xiania, det er også barnefaren som jeg leser som Kristian Rott. Nr. 2:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Nå surrer jeg kanskje litt her, det er vel kanskje den samme damen hele veien?, i så fall hadde Anne Cathrine Brunau 3 stk. uekte barn til dåp på Nesodden.Jomfrutituleringen ved dåpen i 1789 var muligens en standsmessig sak, og ikke fysisk?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Geir (9), Det er kanskje en tilfeldighet, eller kanskje ikke?, den Anthon Lambert født i 1802 må vel være denne karen her i 1865, bosatt på Frydenborg under Gullerud i Frogn. Den plassen ble til vanlig bare kalt for Borkestua og lå helt på grensen melllom Frogn/Nesodden. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f60215&gardpostnr=269#nedre>LenkeDenne Anton Bork var død før 1872 da kona dette året blir nevnt som enke da hun selger huset mot at kjøper skulle skaffe henne ved og vann (Myckland: Gårdshistorien for Frogn).Hun er i 1875 oppført som Jørgine Birk:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Ja, disse Borchene hadde så vidt jeg vet også nære familiære Anker-forbindelser (se bl.a. fadderene i 1802), men Jens må vel ha vært en slags drop-out blant disse kondisjonerte.Jeg er sannelig ikke sikker på hva ordet ”Jomfrue” innebærer i en kirkebokinnførsel i 1789, og det kan jo virke selvmotsigende at det noteres i en dåp hvor jomfruen selv er mor. Men jeg vil anta at det henspeiler på hennes klassetilhørighet. Derfor ser jeg ingenting som skulle være i veien for at Anne Cathrine Brunow blir mor i 1785(Christian), 1789(Anna Henrica) og i 1795(Maren). – Med 3 forskjellige fedre. At hun lever som 44 år gammel ugift inderste på Sandaker på Nesodden i 1801 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=38&filnamn=f10216&gardpostnr=13&personpostnr=187&merk=187#ovre>Lenke , er derfor meget sannsynlig.Christian Rott (som blir far på Nesodden i 1785) er vel muligens identisk med Christian Theodor Roth, som inngikk ekteskap i Christiania 8.mars 1799 LenkeHvorvidt denne Christian Theodor Roth kan være sønn av Anton Ernst Roth Lenke , skal jeg prøve å bringe klarhet i, men det er jo en smule pussig at denne personen bærer samme spesielle fornavnskombinasjon som en mulig misstenkt (Ernst Anton Lammers) til farsskapet i 1789

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

På farten, men raskt, Ingeborg Jørgine er ikke oppført med navnet Sophie i dåpen, stadfestet i Fredrikshald 09.02.1803. Bundtmakeren Christian Theodor Roth er født i Weisenburg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Geir (15), Så nettopp det samme da jeg fant dåpen i Fredrikshald, men hun har feilaktig fått tilført 'Sophie' ved begravelsen. Men jeg er ikke fri for feil jeg heller da jeg nå ser at det ved hennes begravelse er ført korrekt fødselsår (1803), og ikke 1808 som jeg skrev lenger opp. Nr. 13: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Iver (14), det du skriver her virker ganske sannsynlig. Den dåpen i 1789 som jeg startet tråden med er det ikke oppgitt noe oppholdssted for Anne Catrine, men da hun i 1785 og 1795 er nevnt med bosteder under gården Skoklefald er hun trolig også det i 1789. Det kan vel ha en sammenheng med at eierne av denne gården pleide stor omgang med 'de kondisjonerte' i Xiania. Hun ble vel muligens plassert ut hos kjentfolk på Nesodden for å slippe å vise sine uekte barn der?Kort om eierforhold og personer på Skoklefald:Svend Kristensen Røer (1699-1757)tilflyttet Skoklefald som odelsgård i 1720, han ble gift 1724 i Røyken Prestegård med Anna Aslaksdatter Kjekstad (1703-1773), de gjorde Skoklefald til den mest anseelige gården i bygda.Etter mannens død fortsatte enken å drive gården ved fullmektig. De førte et gjestfritt hus og hadde stor omgang med Xianias kjøpmannstand, 'der utviklet seg en kultur over det sedvanlige på bondelandet'.Bl.a. ble slottsfogd på Akershus og fogd i Follo, Aker og Asker, Søren Røed, viet i huset på Skoklefald med jomfru Alette Bøle ( enkefruens søsterdatter og pleiedatter).Da enken ble begravet 1773 foregikk likferden i bymessige former med likvogn fra byen og sortkledde hester.Det var et rikt dødsbo, men det ble holdt auksjon da de 18 arvingene ikke ble enige.Jens Thoresen, kjøpmann fra Xiania fikk auksjonsskjøte 2.11.1774. Det er tvilsomt om han bodde på gården.Peter Brandt, kjøpmann fra Xiania og Jens Thoresens svigersønn fikk skjøte 1779. Han var antagelig velstående, han hadde endel tilgode i flere bo, og hadde vesentlig omgang med byfolk. Etter sin første kones død solgte han gården 1785 til Ole Olsen Knapstad av Vestby.På slutten av 1780 årene angret Brandt på salget av Skoklefald og innledet derfor odelssøksmål mot Olsen, og fikk høyesterettsdom for seg i 1790 og fikk påny skjøte 1791(Ole Olsen kjøpte da Nordre Hallangen i Frogn), Brandt bodde på gården til 1806 da han fraflyttet Nesodden.Peter Brandt var gift 1, Anne Kristine Thoresen. 2, Kristine Nerdrum.Ovenstående er hentet fritt fra Berners 'Nesodden Herred'. Ut i fra dette er det vel sannsynlig at Anne Cathrines familie hadde en viss tilknytning og forbindelse med kjøpmann Peter Brandt, og benyttet seg av mulighetene dette ga for å få henne til å føde og døpe sine uekte barn utenfor byen.Uten å kunne gi noe konkret eksempel på stående fot, så har jeg sett flere ganger i kirkebøkene for Nesodden at uekte barn med foreldre fra Xiania blir døpt her, uten at de tilsynelatende hadde noen fast tilknytning til bygda. Nesodden lå vel ganske strategisk til i så måte, kun en forholdsvis kort tur med båt, og vips var man ute på landsbygda. Det var vel ganske beleilig å ha bekjentskaper utenfor byen å benytte seg av om 'ulykka' skulle være ute.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Anne Cathrines 3 fødsler utenfor ekteskap er jo drøye greier da. – Jeg har faktisk syslet med tanken på at hun kan ha vært ei slags oppfostringsmor, og kanskje det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om hun i det hele tatt er kjødelig mor til noen av disse 3.Å sette begrepet ”JOMFRU” på ei mor ved kirkebokinnføringen i 1789 er i seg selv en selvmotsigelse, - gift som ugift, og det var derfor jeg drog den konklusjonen at begrepet måtte i dette tilfellet dreie seg om noe vedr. klassetilhørighet, men det kan faktisk også være en opplysning som skal tas bokstavelig.I tillegg så har vi denne merkelige innførselen fra folketellinga i 1801(Nesodden) Lenke , hvor Maren Nielsdatter holder til i samme husstand som Anne Cathrine, og kalles for plejebarn fra Xtiania.Maren Nielsdatters navn og alder tyder på at hun bør være datter av Anne Cathrine (og den gifte mannen Niels Amundsen).. – Og noe ungt pikebarn som skal kalles Maren Nielsdatter er heller ikke død på Nesodden mellom 1795 og 1801.Kanskje Anne Cathrine forble jomfru etter å ha båret 3 uektefødte barn til dåpen som ”mor”.Kanskje hun hadde som livskall å stå til rådighet for kondisjonerte Christiania-menn når deres uektefødte avkom kunne trenge ei god pleie-mor med akseptabel bakgrunn.Et lite spørsmål til Espen: Nesodden-presten på slutten av 1700-tallet – Ble ikke han fradømt embetet p.g.a. drukkenskap etc.. ? IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Presten Jens Svane var en drikkfeldig og stridbar person som skjelte ut biskopen i bisbegården i Oslo, men det var i 1580, han var nevnt første gang i 1574. Han beskyldte også Rasmus Røer for trolldom, men tapte den saken da Rasmus Røers naboer vitnet på hans uskyld.Presten Nils Gundersen avla ed som prest i 1601, prest på Nesodden, innstevnet for Oslo domkapitel for 'forargeligt Levned han fører med Letfærdighed og Drukkenskab udi Torkild Bysunds hus udi Oslo, om hvilket han tidt og ofte tilforn haver været paamindet og advaret'. Han selv tilsto 'tidt og ofte at opholde sig i dette Hus ved Dag og Nat, og at han der drak en Pot Øl. På grunn av bevisets stilling ble han ikke dømt fra embedet for usedelighet, men fikk en overmåte kraftig advarsel om 'at entholde sif fra bemeldte Hus og Løsagtige Kvindfolk og andet Selskab' osv. Fra 1628 til 1640 er domsprotokollen borte, men i 1640 var han igjen innstevnet, siste gang fordi han hadde viet et par omstreifere uten forlovere og endog holdt gjestebud for dem i prestegården. Berner skriver videre at det er tydelig at det er denne presten som er opphavet til historiene om at presten på Nesodden hadde rett til å vie hvem han ville, enten de hadde pass, forlovere eller ikke. Likeledes mente man at han hadde rett til å gi dem nattverd de som ikke fikk lov til å gå til alters annet sted fordi de var i kirkens bann. Enda i begynnelsen av 1700 tallet skal prestene på Nesodden ha vært ille brydd med landstrykere som trodde på dette sagnet og kom hit og ville vies. I denne prestens tid brant den gamle prestegården ned. Nils Gundersen (Herr Nils)døde trolig i kallet.Lauritz Haaning f. 1736 i Oslo var prest til Nesodden, han kom fra Vang i Valdres til Nesodden i 1776 etter å ha byttet embede med Jacob Jacobseb Thode. Haaning forble på Nesodden til 1778 da han ble avsatt fra embedet for drukkenskap.Dette var de prestene på Nesodden jeg fant som har hatt en heller tvilsom livsførsel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Tja Iver, jeg tror nok at hun er den reelle moren til de tre barna. Det at tellingen er ført litt merkelig, med datteren nevnt som 'pleiebarn fra Xiania', uten henvisning til at det er moren som er neste person, ja det er ikke det merkeligste jeg har sett fra ft 1801.F. eks. se samme telling på Sandaker, enkemannen og husmannen Gunder Hansen, han eide faktisk den gården 1775-1784, var en driftig landbruker og fikk premie på 30 rd.av det 'Akerhusiske patriotiske Selskab' fordi han og kona uten hjelp brøt opp store strekninger med nytt land. Han var også leilending på gården Solberg. Da han solgte gården Sandaker 1784 tok han et stort føderåd, og han var ingen fattig mann. Allikevel er han i tellingen kun nevnt som husmann og snekker. Dette er bare et eksempel på at 1801 tellingen kan være svært misvisende, og for Nesodden har jeg funnet mye feil både ved navn og andre opplysninger.Når det gjelder Anne Cathrine så tror jeg at hun med det første uekte barnet hadde fått statusen ødelagt, at hun så med 4 og 5 års mellomrom får to uekte barn til virker på meg ganske naturlig.Det kan jo også henge sammen slik at datteren Maren var et reelt pleiebarn hos brukerfamilien på Sandaker, og at hennes mor Anne Cathrine losjerte der som inderst for å være sammen med sin datter?Ja her det det mye å spekulere i!Lurer på om det ikke er Maren Nilsdatter som blir konfirmert i 1811, Maren Nilsdatter Røer: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7546&idx_id=7546&uid=ny&idx_side=-50>Lenke...og det er kanskje hun som får en uekte sønn Anton Cornelius i 1817?:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Her var det kommet mye å lese siden sist. Men jeg begynner med starten og har kommet til at Anne Catrine Brunow faktisk var datter til Ferdinand Anthon Brunow og Anne Marie Erboe. Disse ble gift i Garnisonsmenigheten i København 22.09.1762 og hun er trolig deres første barn. I alle fall konfirmeres hun i Slottsmenigheten på Akershus 02.04.1780, hun står oppført som jomfru og 18 år.Interessant er også følgende, Ferdinand Anthon Bernow dør i Christiania 29.04.1798 og begraves (Slottsmenigheten) 08.05.1798. Skiftet åpnes straks, tilstedeværende er flere barn, men ikke Anne Cathrine eller livsarvinger etter henne. Skiftene for denne tiden har jeg pakket bort for julen, men kanskje for jeg tid til en liten kikk i helgen.Til (11), det står vel Niels Amundsen Sitpaa, altså en gård på Norderhov. Jeg blir overrasket om vi ikke finner ham igjen på festningen i 1794, men har ikke sett etter.Christian Rott er definitivt ikke Christian Theodor Roth, sistnevnte hadde ikke kommet til Norge på dette tidspunkt og var dessuten rundt 8 år ved barnets unnfangelse. Også her skal vi nok til festningen (som med Lamberts).Et lite sidesparng siden vedkommende er nevnt, den unge Christian Theodor Roth ble 08.03.1799 gift med Elisabeth Sophia Christiansdatter Jørgensen (navnene er ofte stokket på de utroligste måter) i Vor Frelsers Kirke, men døde allerede året etter og begr. 01.07.1800 på Vaterland. Enken var ikke helt heldig med annet ekteskap heller, ektemannen (Christian Gottlob Berger) skjøt seg snaue 9 års ekteskap og etterlot små barn og høygravid kone.Ellers er mange kjente Christiania-navn nevnt, men jeg skal ikke kommentere disse da det ikke har noen betydning i denne sammenheng. Men jeg kan legge til at Peter Johan Brandt fikk (1798) kgl.bevilling til å holde gjestgiveri for reisende på plassen Nesoddtangen mot årlig avgift 3 rdl. Han var opprinnelig fra Eidsvold og begynte med høkeri i Christiania. Litt etter hukommelsen, svært velstående var hverken han eller svigerfaren, aktiva er én ting, passiva kommer ofte som julekvelden på kjerringa for de nærmeste ved skifter (eller enda værre, konkurser). (OBS - mht. disse 2, hukommelsen min er ikke den ultimate kilde for å uttrykke det forsiktig.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Et lite PS.Ferdinand Anthon Brunow kom til Christiania fra Danmark 1764, første barn født i Norge er Petter Engel Brunow (døpt 31.07.1765)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

En liten oppsummering hvor jeg har kopiert inn diverse opplysninger fra denne tråden:1, Anne Cathrine Brunou døper uekte sønn Kristian i Nesooden kirke 11.1.1785, hun oppholder seg da på Nesoddtangen u Skoklefald, både hun og angitt barnefar, gift mann Kristian Rott, angis å være fra Xiania.2, Jomru Brunou døper uekte datter Anne Henricha i Nesodden kirke 8.9.1789, barnefar er oppgitt å være en løytnant Lamberd, det er ikke angitt oppholdssted for jomfru Brunou, men trolig er hun på en plass under Skoklefald. Løytnant Lamberd kan være identisk med Peter Ditlef Lorentz Lammers som var premierløytnant ved Hurumske komp fra 1773 til han ble Kaptein og sjef for Numedalske komp. i 1790, eller Ernst Anton Henrich Lammers f. 1770 i Rendsborg. Han kom til Akershus fra 1.6.1789 hvor han tjenestegjorde som sek.løytn og pr.løytn. i Artilleriet til han ble forflyttet til Tr.heim i 1791. Gjorde senere stor karriere og ble Gen.maj og adj hos kongen.3, Anne Cathrine Brunov døper uekte datter Maren i Nesodden kirke 2.8.1795, hun oppholder seg da i plassen Oksvald under Skoklefald, utlagt barnefar er gift mann Nils Amundsen Sitpaa fra Xiania. Sitpaa er en gård i Norderhov.4, Anne Cathrine Brune er ved FT 1801 ugift inderst som lever av håndarbeid på gården Sandaker, der befinner seg også yngste uekte datter Maren Nilsdatter som beskrives som pleiebarn i fra Xiania. Det kan være denne datteren som konfirmeres i 1811 som Maren Nilsdatter Røer, og den samme Maren Nilsdatter Røer som i 1817 døper uekte sønn Anton Cornelius, barnefar oppgitt å være snekkeren Jens Olsen Møller.Anne Catrine Brunow var datter til Ferdinand Anthon Brunow og Anne Marie Erboe. Disse ble gift i Garnisonsmenigheten i København 22.09.1762. Hun konfirmeres i Slottsmenigheten på Akershus 02.04.1780, hun står oppført som jomfru og 18 år.Ferdinand Anthon Brunow kom til Christiania fra Danmark 1764, første barn født i Norge er Petter Engel Brunow (døpt 31.07.1765)Anne Marie Erboe ble gift med Ferdinand Anthon Brunow i København og de hadde tre døtre født i Norge som alle var ugifte/ble gift i 1789; Anne Cathrine, Bente Christine (gift med Giøs 30.10.1789, lite trolig) og Sophie Christiana (gift med Jens Torp Borch 26.09.1799).Ferdinand Anthon Bernow dør i Christiania 29.04.1798 og begraves (Slottsmenigheten) 08.05.1798. Skiftet åpnes straks, tilstedeværende er flere barn, men ikke Anne Cathrine eller livsarvinger etter henne.Anne Cathrines søster, Sophie Christiana fikk i sitt ekteskap med Jens Torp Borch en gutt som ble døpt Anthon Lambert ( i Slottsmenigheten 30.11.1802 ), denne Anton er identisk med Anton Jensen Borch som bodde i ”Borkestua” under Gullerud i Frogn og var gift med jordmor Ingeborg Jørgine Syversdatter (Jørgine Bork) f. 1803 i Fredrikshald. Det var veldig interessant det Geir forteller om at ikke Anne Cathrine var tilstede ved farens skifte, det kan mulig tolkes som at hun var gjort arveløs og familiens sorte får?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Espen:Jeg merker meg at du IKKE har konkludert med at Anne Cathrine Brune (fra FT1801, punkt 4 i foregående innlegg) er identisk med Anne Cathrine Brunau/Brunow.Det er jo et betydelig alders-avvik på 18 åringen Anne Catrine Brunow som blir konfirmert i Slottsmenigheten i 1780 og 44 åringen Anne Cathrine Brune på S.Sandaker i 1801.Siden du selv har funnet Anne Catrines (fra S.Sandaker) død i 1801. (Se her: Tema 47272 Lenke ” Amund Gulbrandsen fra Norderhov til Skoklefall rundt 1797” Innlegg 16), - så forstår jeg godt at du vil opprettholde denne usikkerheten.Spesielt også når barnet MAREN på S.Sandaker (pleiebarnet fra Xtiania) dør samme år. Da kan jo selvsagt ikke denne MAREN være identisk med Maren Nielsdatter Røer (konfirmert i 1811 og mor ved dåp i 1817).Ellers er det jo grunn til å merke seg at ovenn. lenke tar for seg en forbindelse mellom Norderhov og Nesodden, men hvorvidt det er noen forbindelse mellom Norderhovingene Niels Amundsen og Amund Guldbrandsen er en annen sak.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Hadde det bare vært så greit at Anne Cathrine og Maren døde 1801, men det gjorde de ikke. Jeg hadde fått gale opplysninger som jeg spredde videre uten å sjekke med kirkeboka. Du finner ikke de døde på Nesodden.Det er derfor ingenting i veien for at det KAN være Maren vi treffer ved konfirmasjon og dåp senere, og at det KAN være Anne Cathrine som er mor ved de tre dåpene og på Sandaker 1801.En 18 åring som konfirmeres 1780 er 39 år i 1801. Aldersaviket ligger godt innenfor det som er vanlig avvik i 1801 tellingen for Nesodden (og andre steder).Nå vet ikke jeg om det er tilfellet ved Slottsmenigheten, men et stort antall av de konfirmerte i siste halvdel av 1700 tallet på Nesodden har en oppgitt alder som kan være opptil to-tre år høyere enn deres reelle alder.Det var forreseten bra du fant frem debatt 47272, den hadde jeg helt glemt og det er interessant med de to fra Norderhov.Tilbake til nøyaktigheten ved kirkebøkene og 1801 tellingen for Nesodden, som sagt er det her mange opplysninger som er ført feil, folketellingen er et kapittel for seg, det kan virke som om telleren mange steder ikke har vært fysisk på en del av tellingstedene og har brukt annenhånds opplysninger fra andre personer, tellingen bærer preg av slurv og unøyaktighet og det er bosteder som beviselig var bebodde, men som er uteglemt, og det kan se ut som det er en en del feil i selve den digitale transkriberingen (uten at jeg har sett originalen).For kirkebøkenes del er det fra ca. 1790 til 1800 en betydelig mengde kirkelige handlinger som ikke er ført i kirkeboka. Det kan muligens ha med presten Bjerregaard (kom fra Norderhov 1786)som døde 1791, ny prest Andreas Hofgaard kom til Nesodden 1792 men ble samtidig utkommandert som feltprest (han hadde også dårlig hjelse), han ble 1795 sogneprest i Ål og senere Sigdal. Da fikk Nesodden presten Jens Abildgaard, som da kom fra Ringebu.Som du ser så var det en del om og men ved prestestillingen på Nesodden på 1790 tallet, og det kan se ut som om det gikk ut over kirkebokførselen.Jeg har sortert ut en god del av de kirkelige og andre hendelser for en god del mennesker på Nesodden, og det er når man for lengre tidsperioder sammenstiller opplysninger man oppdager hvor mye feil det kan være i kildene.Det kan derfor godt være slik at f. eks. Anne Henricha som ble døpt 1789, døde på Nesodden før 1801 uten å være innført som begravet i kirkeboka av årsaker jeg har nevnt over. Jeg har for lengst sluttet å tro på at opplysninger fra folketellinger og kirkebøker inneholder den absolutte sannhet.Jeg kan barre beklage å ha spredd videre feil informasjon om dødsfallene til Anne Cathrine og Maren med det bryet det har ført med seg, men status blir da at det er fullt mulig at det kan være samme dame ved dåp i 1785-1789-1795 og ved FT1801 på Sandaker, og at det fortsatt kan være Maren døpt 1795 som senere konfirmeres og døper et uekte barn som Maren Nilsdatter Røer.På gården Nordre Hasle finnes i 1801 en tjenestegutt Kristian Kristiansen som godt kan være kanditat for Kristian fra dåpen i 1785, men både denne personen og senere Maren Nilsdatter Røer er det for usikkert å kokludere med noe som helst bortsett fra at Maren Nilsdatter Røer ikke hørte til eier/brukerfamiliene på Røer og ikke er funnet tilhørende de husmannsfamiliene som hørte til under gården.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.