[#54859] Claus Corneliussen (Gaas), sogneprest til Borgund, død 1625

[Gjest Hanne Heen]

HeiJeg fant noen opptegnelser i Thurn-Christensen samlingen fra Kristiansund hvor det står at Claus Corneliussen er sønn av Nils Corneliussen som var sogneprest til Borgund 1583-1589. Er det noen som kan bekrefte dette så jeg ikke legger inn feil informasjon? Jeg stusset bare litt da begge har navnet Corneliussen, og at Claus da ikke blir kalt Nilsen. Det er videre nevnt at Nils Corneliussen var sønn av Sogneprest til Vår Frue kirke i Trondheim, Cornelius Claussøn som døde 30 august 1566.mvh Hanne

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Claus Corneliussen var son av Cornelius Claussen, kannik og lektor i Trondheim. 'Nils Corneliussen' er eit fantasifoster. Enka etter Cornelius Claussen ekta Christen Nilssen, sokneprest ved Vår Frue. Dei hadde sønene Nils Christensen og Cornelius Christensen; dette etter ei ættetavle fra kring 1636, som eg presenterte for DIS i Ålesund for eit par år sidan.

[Gjest Hanne Heen]

Hei BjørnTakk skal du ha for oppklaring. Det var også som jeg trodde at det var et ledd for mye her. Husker at du var inne på denne slekten på siste foredraget du holdt, men jeg noterte ikke noe og da går det i glemmeboken. Men jeg hadde registrert fra før Claus som sønn av Cornelius, ville bare ha det bekreftet siden jeg kom over dette i jakten på noen andre.Takk igjen. Så får du ha det fint der nede i varmen. Her i byen er det kaldt i dag - 3, og veldig glatt.Mvh Hanne

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hei igjen, Hanne.Eg må presisere: herr Claus Corneliussen i Borgund kalte seg aldri Gaas, og ingen andre kalte han heller dét. Derimot skreiv ein av (dei mange) sønene hans seg med dette namnet: Hans (Claussen) Gaas (1599-1644), sokneprest i Borgund etter faren. Også ein annan av Claus Corneliussen sine søner skal, etter Hans Strøm, ha vore kalt Gaas, nemlig presten Erik Corneliussen, som etter det vi veit mista kappe og krage.Gaas-namnet kan ha stamma fra morsætta deira, og det er likt til at morfaren, herr Erik Knutson, sokneprest i Herøy og prost på Sunnmøre, var gift med ei datter av trondheimsbispen Hans Gaas. Veit du noke meir om dette?Ellers er eg interessert i vite kva for 'noen andre' du driv og jaktar på.Her sitt eg og skriv med ope vindu. Eg frys ikkje, men det er ikkje varmt, ikkje sydenvarmt. Folk 'frys' sjølv om temperaturen snautt går under 20 grader, for det er jo 'vinter'... Dermed kan dei kle seg i kåper med skinnkragar, fancy skjerf og høge skinnstøvlettar. Ja, kva hadde (mote)livet vore utan årstider?

[Gjest Hanne Heen]

Hei igjen BjørnVel det høres bedre ut der du er enn her opp ja. Det jeg fant om Gaas slekten hos Thurn-Christensen har du vel muligens lest selv? Men det han skriver er at Claus Corneliussen blir gift med sin frende Karen Eriksdatter, datter av Herøypresten Erik Knutsen Gaas, stamfar for slektens yngre linje. Der er også nevnt at Parelius slekten stammer fra Erik Knutsen.Jeg fant i skifteprotokollen i Trondheim for 1806 et skifte etter jomfru Bereth Margrethe Gaas, tok en kopi bare fordi det var noe kjent ved navnet. Men vet enda ikke hvor hun kommer inn i bildet da jeg ikke har så mye om denne slekten på plass enda.Ellers så ser jeg over at du skriver at den andre sønnen til Claus Corneliussen blir kalt Erik Corneliussen, skal det være Clausen?Ble Claus Corneliussen gift 2 ganger eller var det kun det ene ekteskapet med Karen Eriksdatter?Det andre jeg ligger og jakter på er noen Trondheimsslekter, kommer ikke i forbindelse med disse.Mvh Hanne

[Gjest Tore Anda]

Hei Hanne! Nils Parelius har en artikkel i NST 14 (1954) p. 289 - 323 om 'Borgundslekten Parelius'. I artikkelen er det også en Gaas-gjennomgang og han skriver at Claus Corneliussen var gift 1) med Maren Eriksdatter og 2) med Karen Eriksdatter. Det har vært spekulert om disse damene var søstre og begge døtre av hr. Erik Knutsen, sogneprest i Herøy. Etter Nils Pareluis var Maren mor til Nils Clausen, som tok etternavnet Parelius og Karen var mor til kirkerestauratoren i Borgund, Hans Gaas. Han har forresten Bjørn benyttet som en av hovedpersonene i en roman. Og Hanne, - leter du godt nok blant dine Velsvikaner tror jeg du vil finne at du stammer fra Hans Gaas.Dersom Bjørn skulle dukke opp igjen i denne debatten har han kanskje noe nytt om hvor vi finner opphavet til Berte Svendsdatter, kona til Hans Gaas og senere gift med Christopher Hiermand, også sogneprest i Borgund.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Hanne og Tone,Eg dukkar snart opp igjen. Her og no vil eg bare seie at det vil vere heilt utrulig om herr Claus Corneliussen faktisk var gift med to søstre, først den eine og så den andre, for dette var rekna som blodskam då. At både Maren og Karen var døtre av Erik'ar er sjølvsagt eit tilfelle som liknar ein tanke, men ikkje meir.Eg er ellers overtydd om at herr Hans Claussen Gaas (1599-1644) ikkje henta ættnamnet Gaas ut av lause lufta; det kan sjølvsagt ha dreidd seg om ei formell oppkalling etter bispen Hans Gaas, men eg trur heller at det dreidde seg om ei slektskapsoppkalling.

[Gjest Hanne Heen]

HeiTakk skal dere ha Tore og Bjørn.Da var han gift 2 ganger og det var det jeg begynte å tvile på når navnene var så lik, Karen og Maren og begge Eriksdøtre. Jeg har allerede funnet ut at jeg er etterkommer av Hans Gaas, så det er på plass. Men nå har jeg liksom strandet opp med det bakover i tid, og nå vil jeg jobbe meg fremover fra den eldste på de forskjellige grener. Da trenger jeg nok mange opplysninger underveis.:))mvh Hanne

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

På epitafiet i Borgund kirke (brann 1904) var herr Claus avbilda med to koner og 14 barn samt to daude. I 1636 var trulig bare ni av barna i live: Anne, Cornelis, M Jens, H Erich, Cornelis (sic), Margrete, H Hans, Jørgen, Marten og Peder. Utanom Jens Claussen, Hans Claussen og Jørgen Claussen er det fint lite vi veit om disse barna.Førstekona hans var Maren Eriksdatter, og Jens Claussen Parelius opplyste sjølv at ho var datter av herr Erik Knutson i Herøy. Vi veit ikkje kva tid Maren døydde. Det er denne Erik Knutson eg har mistenkt for å vere gift med ei datter av trondheimsbispen Hans Gaas.Andrekona Karen Eriksdatter skal ha vore omtalt som 'hustru Karen'; eg har ikkje sett det sjølv. Likeeins er det hevda at ho skal ha vore kalt 'Gaas', men dette må vere ei seinare tillaging. Eg trur kanskje Karen Eriksdatter døydde barnlaus. (På epitafiet var det avbilda nokre småbarn som ho kan ha vore mor til. Sjå Lampe.) Karen kan ha vore av Synesætta, sidan ho eigde synesgods i Borgund, gods som seinare kom i eiga til herr Rasmus Povelsen Brandal.Kona til Hans Claussen Gaas, Berte Svendsdatter, kan høve som søster til Gjertrud Svendsdatter, gift med magister Jens Claussen Parelius. I så fall var ho datter av Svend Anderssen, borgarmester i Trondheim. Men dette er bare ein tanke. Kven kan sjekke?Så, godnatt til alle gaasungar, vere seg Anda eller Heen eller andre fine fuglar med sogevingar.

[Gjest Hanne Heen]

Hei BjørnTusen takk igjen til deg. Da fikk jeg i alle fall rettet opp en ting. Jeg hadde plassert Hans Claussen Gaas med feil mor. Så det er greit å gå igjennom ting ser jeg. Nå er det i alle fall rettet.Skulle gjerne sjekket det med Svend Andersen, men da må men vel en tur til Trondheim, og dit kommer nok ikke jeg med det første. Blant barna til Svend Andersen i boken Embetsmenn i Norge er hun ikke med.Ellers er det snudd til det bedre her oppe, mildvær igjen + 6 grader og isfritt. :)) Mvh Hanne Mvh Hanne