[#54942] Segl i kirkeboken for Nøtterøy?

[Gjest Ken V. Nordberg]

I diverse kirkebøker for Nøtterøy på nett (for eks. denne: Lenke ) er det noe som i første øyekast kan se ut som bare blekklatter, men ved nærmere øyesyn kan se ut som seglavtrykk istedet. Er dette tilfellet? Jeg har ikke selv lest originalene av disse, så det er derfor jeg spør. For de som vet: dersom dette er segl, er de leselige i originalen?Med vennlig hilsen, Ken.

[Gjest Tor Weidling]

Hei KenDette er tydeligvis segl av lakk. Det er nok segla til kausjonistene. Selve seglbildet er ofte vanskelig å få tydelig på fotografier/film, så sant man ikke tar spesialopptak med riktig lyssetting. Men det er all grunn til å tro at seglbildene er greie å se i originalprotokollen. Skriv f.eks. en mail til statsarkivet i Kongsberg og spør om hvor godt seglene er bevart.Hilsen Tor

[Gjest Ken V. Nordberg]

Takk for tipset Tor!Med vennlig hilsen, Ken.

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Hei Ken, Har sjekket at bruk av segl til dokumentasjon av vitner for Nøtterø kirkebok ser ut til å ha foregått i perioden 1733-1735. De første som satte sine segl som vitner ved en trolovelse var Christofer Evensen, Tanstad gård og Jon Olsen fra Vestre Elgestad. Totalt er det omkring 50 personer som satt sine segl i kirkeboken.Om du ser på andre deler av Vestfold var det bare i Våle at en finner tilsvarende. Der finnes en egen kirkebok med forlovelseserklæringer. I Våle finner en segl fra 1734 og frem til 1761. Etter dette gikk det av moten. Det er en god del interessante trender i Vestfold. Blant annet var det også i området Nøtterø-Tjøme er periode tidlig på 1800-tallet da hjemmegifte var på moten.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Dette har sikkert sammenheng med biskop Peder Herslebs anstrengelser for å bedre kirkebokføringa i sitt bispedømme i 1732. Han påla prestene bl.a. å føre egne avdelinger for forskjellie handlinger, og han foreslo at kausjonistene skulle skrive under eller sette seglmerkene sine under trolovelsesinnføringene.Herslebs anstrengelser hadde utvilsomt virkning. Jeg har kikket litt på dette for Vestfolds del, og det er påfallende mange prestegjeld som fikk nye kirkebøker i 1732-1733, og ofte er disse bedre organisert enn eldre bøker (Sandar er et av de beste eksemplene).Dette med kausjonistenes seglmerker var tydeligvis noe av det som fikk dårligst fotfeste.

[Gjest Ken V. Nordberg]

Takk for innlegg Johan og Kristian. Dette var interessante fakta. Flott er det ihvertfall når en snubler over noe slikt.