Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnstein Rønning

[#55031] - om å sende fra seg slektsdata

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

De fleste som samler opplysninger om slekta blir til slutt sittende med kanskje store mengder opplysninger om til dels 'intime' detaljer om nålevende personer. Mange av disse har du kanskje fått fordi folk stoler på deg. Dette skal du ikke spre videre til gud og hvermann.Jeg har selv opplevd å få gedcom-filer fra nesten ukjente personer med store mengder stoff om nålevende personer - opplysninger som jeg ikke er interessert i å få - opplysninger som jeg er ganske sikker på at mange ikke er interessert i skal spres videre.Det finnes surpomper og grinebitere i alle familier, og det er ikke særlig gøy når en av disse begynner å spørre: 'Hvem f.. har spredt dette? Det er vel denne h.. slektsgraveren!'Det er ikke bare opplysninger om 'nålevende' forhold som kan irritere - noen vil heller ikke identifiseres som etterkommer av noe som helst.Tenk på dette før du sender fra deg slektsdata. Fjern opplysninger om nålevende personer. Send i hvertfall ikke fra deg filer du har fått av andre, og som du ikke en gang vet hva inneholder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Eg deler gjerne data, men sender aldri Gedcom. Eg lagar utskriftsfiler; anelister, etterslektslister o.l., og fjernar sjølvsagt nolevande. Dermed må mottakaren bearbeide opplysningane sjølv - med fare for feil avskrift sjølvsagt, men også med sjanse for at feil eg har gjort kan bli oppdaga. Mottakaren får også dermed velje kva opplysningar han vil legge inn. Elles gjeld same regelen her som elles: Shit in, shit out.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Heilt enig med Arnstein Rønning, og et moment til: Kildene er fri, i den forstand at du fritt kan øse av dem såfremt de ikke er klausulert. Men kildedataene må kontrolleres, systematiseres og pusles sammen før de kan bidra til et noenlunde riktig bilde av slektshistoria, og dette arbeidet beskyttes av åndsverksloven, både i ånd og bokstav.Med andre ord, dersom du gir fra deg ei slektstavle eller ei gedcom-fil, kan ikke mottakeren bruke materialet til eget formål uten din tillatelse, og bruken skal bare skje på dine betingelser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensenn

Jeg går ut fra at de fleste program har mulighet til å lage GEDCOMfiler av enkeltpersoner eller mindre grupper. Største problemet er nok at avsender ikke har lært de muligheter programmet har. Og at den som spørr om data ikke sier klart fra hva som ønskes

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Hagen

Enig med deg, Arnstein. Det får meg til å tenke på en lignende sak. Jeg leverte fra meg slektsdata til en annen gransker for en del år siden. Det tok ikke lang stund før det lå ute på websiden hans, og hvor mine søsken, søskenbarn, foreldre, besteforeldre osv. navngis. Man kan bla bakover i slektstreet. Den dag i dag er det en av de første treffene man får ved googling på mitt og familien min sitt navn. Jeg har selv bevisst valgt å ikke ha slektstreet mitt på nett, derfor ergrer det meg at andre legger det ut. Jeg har flere ganger de siste årene sendt ham mail med ønske om at han skal fjerne det, men har aldri fått svar. Det er mulig han ikke har sett mailen, eller ikke har lyst/tid til å gå inn og fjerne de nålevende fra basen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Jeg fikk for noen år siden kontakt med en 'slektning' i Amerika. Hun fikk noe opplysninger fra meg som plutselig dukket opp i mormonerdatabasen. Dette irriterer meg like mye i dag som den gangen jeg oppdaget det. Det var forresten henne jeg også fikk tilsendt en fil fra med 'hele' den amerikanske delen av slekta - i detalj og fram til (den gang) dags dato.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Arnstein (1) anbefaler: 'Fjern opplysninger om nålevende personer.'Aase (2): '...fjernar sjølvsagt nolevande.'Dette er vel ikke akkurat det samme?Hilsen Torgeir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Innlegget til Randi Hagen(5) er ganske tankevekkende. Hvilke midler har man for å hindre at slikt skjer? Det dreier seg om brudd på flere regler, og jeg tror at i dette tilfellet er det grunn til å varsle IPS'en til nettstedet. Kanskje det kan være med på å trekke opp grensa mellom det som er tillatt og det som ikke er det. Her er det ikke snakk om sensur, men å fjerne ulovlig bruk av opplysninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ken V. Nordberg

Jeg har selv hatt kjente som har forsokt aa fjerne data fra mormonerbasen og det er slett ikke enkelt. Og dersom man vil rettslig forfoelge lovbrudd paa aandsverksloven i Norge, byr det nok paa andre problemer. Kort sagt; det enkleste og klokeste er og ikke gi fra seg til folk man ikke kjenner svaert saa godt. Og dersom man paa doed og liv foeler seg trenget til aa spre sine data boer man vaere kritisk til hva man publiserer og vaere innstilt paa at disse data kan dukke opp paa steder man i utgangpunktet skulle oenske at de ikke dukket opp.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

En bør rett og slett ikke gi fra seg data som en ikke ønsker publisert. Du vet aldri hvor det kan dukke opp, selv om mottageren lover dyrt og hellig at det ikke skal komme videre. Spesielt bør en være svært forsiktig med å gi fra seg data om levende personer. Selv har jeg trukket en grense ved år 1900.Jeg har gitt bort noen papirutskrifter av etterslektslister med nålevende personer til nærmeste familie, men der står det bare navn, fødselsdatoer og hvem som er barn av hvem. Det er det lengste jeg vil strekke meg. Det er heller ingen av dem som lider av publiseringskløe.For det meste pusler jeg jo med personer som har vært døde i minst 200 år. Det har jeg ingen motforestillinger mot å publisere på nettet, så får folk bruke det som de vil. De må uansett taste inn dataene selv hvis de ønsker å bruke dem. Jeg har ikke engang mulighet til å produsere ei GEDCOM-fil fra min hjemmesnekrede database, og har ingen ambisjoner om å lage en slik funksjonalitet heller.mvh Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Dette var noe å tenke på. Min niese ville gjerne vite mer om sin farmors slekt, som hun ikke visste noe særlig om. Nå holder jeg på å lage en oversikt både over mine besteforeldres liv og så mye som mulig om deres aner. Mine besteforeldre døde før 1960. Det er bygget på arbeid fra noen tidligere slektforskeres arbeid, noe forskjellige kusiner og fettere har tatt vare på, og ting som nå er blitt tilgjengelig gjennom digitale medier som Digitalarkivet. Ingen skandaler etter vår tids målestokk, bare noen uekte barn.Dette skulle vel det vel ikke være farlig å sende i elektronisk form til alle besteforeldrenes etterkommere? Det er ikke beregnet for nettpublisering. Men jeg ser jo nå at det kan skje når det er sendt til de andre.Men så er det opplysninger om alle etterkommerne. Bestemamma og bestepappa hadde åtte barn, først fem gutter og så tre piker. De syv barna som ble voksne, skapte i alt 17 barnebarn og foreløpig 33 oldebarn, 47 tippoldebarn og 5 tipptippoldebarn. Ingen skandaler der heller, og uansett ville jeg ikke tatt det med et i et slikt dokument, tror jeg.Men dette bør altså ikke overleveres i digital form?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell-Arne Mellum

Jeg skjønner ikke det store problemet viss noen skulle legge ut meg og mine barn og mine aner på nett.Hva er det som er så hemelig/farlig med det da? Folk som ikke kjenner meg gidder vel ikke å sjekke mine aner. De som kjenner meg vet jo hvem mine barn, koner og foreldre er. Ofte hvor mine foreldre kommer fra, og kan dermed selv finne ut av mine aner vis de er ute etter det.Men selvfølgelig skal nålevende personer behandles med varsomhet, f.eks ikke ha med fødselsdato, eventuelt heller ikke fødselsår. Og en utleverer jo ikke egne notater om den personen? Og når man kommer bort i adopsjon o.l. så er det jo lover og regler for sånt.Søker man på skattelister o.l. kommer jo fødseldata frem??Vis man setter seg inn i hva man kan få ut av internet av opplysninger, så er aner/opphav det minst 'farlige' man finner ut.Prøv et google søk på 'avkommet', så dukker det gjerne opp bilder fra festen forrige helg. Trenger ikke alltid være noe pent syn.Og skulle nå noen av mine aner ha gjort noe dumt, så får de selv stå ansvarlig for det. Jeg har ingen planer om å gjøre det. Eventuel måte opplysningene blir overlevert er jo uvesentlig, om det er skriftlig eller Gedcom-fil. MvhKjell-ArneEtterkommer etter minst 1 morddømt og 1 dødsdømt for leiermål med sin søster, heldigvis benådet så han kunne reprodusere seg :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Det er flere advarsler i denne debatten. Som Leif Biberg Kristensen skriver: 'En bør rett og slett ikke gi fra seg data som en ikke ønsker publisert. Du vet aldri hvor det kan dukke opp, selv om mottageren lover dyrt og hellig at det ikke skal komme videre. Spesielt bør en være svært forsiktig med å gi fra seg data om levende personer. Selv har jeg trukket en grense ved år 1900.'Det var dette jeg ble oppmerksom på i forbindelse med min lille slektsoversikt. Hvor meget skal gis til andre slektninger i elektronisk form, som er lett å viderformidle til hele verden?Tror ikke min slekt er mer prektig enn de flest andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×