Gå til innhold
Arkivverket

[#55075] Schillings slektskrøniker


Gjest Olav V. Landsverk
 Del

Recommended Posts

Gjest Olav V. Landsverk

Etter just å ha vært innom Køhler-komedien, streifer tankene Fr. Grønvolds ”Slægts-Krøniker 1500-1800” fra 1924. ”Krønikene” ble ganske snart slaktet som falsum, og verket kjøpes i antikvartiater i dag forhåpentligvis mer som kuriosum enn som slektshistorie.Langt mer positiv var en omtale i NST 1955, s. 91-95, av Fredrik Schillings ”Slekten Schilling” (1954), også en velkjent antikvariatbok. Schilling beretter at slekten, i følge familiedokumenter, stammer fra Harald Hårfagres sønn Eirik Blodøks, ”Ericus der Skilding”. I motsetning til alle andre etterkommere av Harald H., er det altså snakk om aganatisk avstamning.I forordet påpeker Fr. Schilling at slektshistorien dekker et så langt tidsrom og er så spekket med detaljer, at han må innlede med å si hvilke kilder som ligger til grunn for historien. Ellers vil den i beste fall bli sett på som ”krøniker” eller ”fromt bedrag”. Hovedkilden er professor Heinar V Schilling, som forvaltet slektens enorme arkiv, som ble grunnlagt på det første slektsmøte i Breslau i 1556. Arkivet ble lagret i ”Rote Haus”, som var oppført i 1333 i Breslau. I 1874 ble arkivet flyttet til Dresden, hvorfra det ble evakuert i 1945 under russernes innmarsj. Det evakuerte arkivet bestod av 30 store kasser på i alt 6 tonn. De eldste bøkene i arkivet er ”Chronica de gente Erici”, skrevet med runer og på latin 1320-24 i Zürich av munken Bonifatius, alias Berhard Schilling von Lindek-Forst.Anmelderen i NST, Christian Spangen, skriver på slutten av bokomtalen: ”Med dette mener jeg å ha gjengitt på en positiv måte innholdet av Schilling-tradisjonen. Jeg føler meg ikke kompetent til å felle noen dom. Det er så mange forbausende fakta ved siden av det som godt kunne vært et kjempemessig falskneri. Merkelig ville det være om en slekt som beviselig har en nesten utrolig sikker gammel historie skulle finne det nødvendig med ytterligere falsk stas. Det får bli andres sak å ta et vitenskaplig begrunnet standpunkt til Schilling-tradisjonen.”Alstå en imponerende historie, solid dokumentert, tilsynelatende. I dette verket gikk jeg så på jakt etter en Helene v. Schilling (f. ca. 1550, farmor til Karl Sigismund v. Lüttwitz, 1612-1653); hun var dessverre ikke med der. Men innen Schilling-familien, med sitt store arkiv, måtte hun vel finnes? Mady Freifrau von Schilling i Köln svarte dessverre (brev av 5.3.2000). ”Es tud mir sehr leid, dass ich Ihrer ”Helene” nicht helfen konnte.” Derimot gav hun andre opplysninger: Avdøde Heinar Schilling hadde sikkert en mengde familiehistorie - som han med beundringsverdig fantasi hadde forbedret! Her følger utdrag av hennes brev, som utfylling til anmeldelsen i NST:

bilete3968.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Morsomt.Men selvsagt helt utenkelig at en håndskreven bok fra ca 1320, apptåtil en sensasjon med runeskrift, ennå per 1945 kun var kjent og lest av kun en eneste person !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Forfalskningsteknikken er forøvrig velkjent:Man dikter opp et arkiv, som inneholder sensasjonelle opplysninger, om som er alene om å få anledning til å lese gjennom, men dessverre gikk hele arkivet tapt i en ulykke (som regle en brann).Det finnes flere norske slektsbøker laget etter samme teknikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.