Gå til innhold
Arkivverket

[#55165] Engelsk / Amerikansk / Latin


Gjest Otto Jørgensenn
 Del

Recommended Posts

Gjest Otto Jørgensenn

Hva er de Engelsk /Amerikanske og Latiske ordene som entydig og klart dekkerIntrodusjon (kvinnens innførsel/intreden til kirken etter barnefødsel)Bekreftelse (den handling som foretas i kirken etter at et barn er døpt utenefor kirken, f.eks. hjemme, på sykehus eller annet sted. Norske begreper er ofte bekreftelse, 'lest over' o-l-Jordpåkastelse (den handling som ofte skjedde flere måneder etter at liket var begravet. Dette skjedde ofte uten prest da det var lang vei (uveisomt) og presten foretok denne handing gjerne flere måneder senere når det passet slik)Det jeg er på jakt etter er klare og konkrete begreper/ord som er klare å fårstå i engelsk språk, uten lange verbale forklaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Introduksjonen heter på engelsk 'churching'. Man kan også bruke ordet 'thanksgiving', men da i formen 'thanksgiving of women'. Begrepet 'purification of women' har også vært brukt. Det latinske begrepet er 'Benedictio mulieris post partum ante ostium ecclesiae' - noe som gir en god beskrivelse både hva som faktisk foregikk (nemlig en velsignelse, ikke en renselse), og ikke minst hvor det foregikk hen (foran kirkens dør).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Jordpåkastelsen kalles 'comittal'. I eldre tider var dette nok, i våre dager 'comittal to the ground' i motsetning til 'comittal to the fire' hvis det er kremasjon det dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Torgrim kan sikkert svare sjølv... men han kan iallfall stø seg på Oxford English Dictionary for 'committal' ('7. The action of committing the body to the grave at burial; esp. attrib., as committal prayer, sentences, service.' - men dette er eit ord med mangfoldig bruksområde) og 'churching'( '1. The public appearance of a woman at church to return thanks after childbirth, esp. in accordance with the Anglican ritual.' - dette er hovudtydinga). Under 'Thanksgiving' er ikkje mødre nemnt (men jf. 'return thanks' ovanfor). I Britannica, under 'life-cycle ceremonies', er nemnt som døme '...rites observed at the actual time of childbirth and, as exemplified by Baptism and the fading Christian rite of Churching of Women, a ceremony of thanksgiving for mothers soon after childbirth. '

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Bekreftelsen av en nødsdåp som du også lurte på, ser faktisk også ut til å bli kalt 'churching' av noen, i så tilfelle 'churching of the child'. Noen annen betegnelse i ett eller få ord på engelsk eller latin har jeg ikke klart å finne for denne typen kirkelig handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Takk skal du ha. Kildeopplysingen fremkommer dog først i ditt innlegg (8), da vi jo ikke kan vite noe om dine hjelpemidler når du ikke selv opplyser dette, selv etter oppfordring.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg er enig med Are i at kilder bør oppgis, enten det nå er ordbøker eller kilder på internett. Til innlegg 2: Benedictio mulieris ... betyr velsignelse av kvinnen etter fødselsen foran kirkens dør. Torgrim Sørnes tar dette som en indikasjon på at det som foregikk var en velsignelse og ikke en renselse. I samme innlegg nevner han 'purification of women' som unektelig betyr RENSELSE av kvinner. Festum purificationis Mariae ble feiret 2/2 og det var Marias RENSELSE. Dette var ca 5 uker etter (den antatte) Jesu fødsel.Kvinner var vel ansett som urene ca 5/6 uker etter fødselen, fordi de blødde fra underlivet i denne perioden og derfor ble ansett som 'urene'. De måtte derfor RENSES før de igjen kunne tre inn i Guds hus. Kanskje ble de også velsignet av presten før han ledet dem inn i kirken.Introductio er som Otto Jørgensen sier i første innlegg, prestens innledning av kvinnen i kirken (første gang) etter fødselen. Kirkebøkene i Norge sier at kvinnen ble introduceret eller innledet eller holdt kirkegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Takk for alle svar så langt.Tør jeg trekke den konklusjon at det kan være enighet om at 'Introdusjon' kan oversettes med 'churching woman' og at dette burde være en grei og entydig oversettelse som ikke burde kunne misforstås.Ser at det er litt større sprik på 'stadfestelse' i kirken av en dåp som har funnet sted et annet sted, f.eks i hjemmet.Videre ser det ut til ikke å være noe entydig begrep/forståelse for 'jordfesting'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Otto (11): Eg ville vere litt varsam med 'entydig'. Det kan vere skilnad på både praksis, forståing og terminologi avhengig av teologi/kyrkjesamfunn, geografi og tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Til 12 Hva blir da konklusjonen? Ingen ting er i prinsipp entydig. Alt avhenger av tid og sted, men for den del hendelser er det hovedsaklig riktig men med mindre variasjoner. Spørsmålet er da igjen om vi med 'Introdusjon' som er det valigste begrepet? oversetter dette til 'churching woman', ville da dette bli misforstått i særlig stor grad. Hvis såmå vi ha en stor grad av varianter knyttet til tid og rom. Dette ville jeg tro nesten blir en umulighet for folk flest å handtere og fårstå. ? Vil folk flest for stå 'introdusjon' i Norge og vil 'churching woman' bli forstått av de fleste med engelsk spåk og kunne henføres til det samme slik at det kunne kommuniseres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Klar over at det ikke er 100% entydig, men tar man det i bruk for 'introdusert', skaper dette en standard, da man ikke p.t. har noe bedre som er mer dekkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Dette tilsier vel veldig godt at 'churching of women' er et allerede innarbeidet begrep i verden utenfor Norge. Og er vi også konsekvent i bruken vil vi ha en felles 'kort' beskrivelse av hendelsen som de feleste kjenner seg igjen i. Her tale om det engelske språket. Er ikke mening at det skal erstatte noe norsk og innarbeidet ord.Nå står bare igjen to nevnte hendelser, men akkurat nå er det vel jul i de fleste hjem.Takk igjen så langt for alle innspill i dette tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

'Rite of committal' fikk 817 hits på Google; så jeg føler vel at den også er rimelig veletablert innenfor den engelsktalende verden.Slik jeg ser det, er det dåpsbekreftelsen som er det usikre punktet her. Er det da ingen med klerikal utdannelse som kan komme med en autoritativ uttalelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Jeg har vel den tro og håp at dette kommer nå som juletiden er over.Selv om man kan diskutere detaljer og nyanser så ville det vært fantastisk at man hadde 'entydige begrep' om disse tre hendelsene i et menneskets liv. Særlig for oss som driver med disse slektene og utveksler med engelsktallende personer og andre, ville en enkel og klar forkortet ordsammensetning være til stor hjelp.Faktens litt rart at det ikke synes å ha vært fokusert på dette tidligere. Å sende en lang forklaring om dette hver gang virker litt tungvindt. Ei heller ser det ut til at innarbeide slektsprogram som brukes i Norge har heller noe som fanger opp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Torgrim (19): Du mista kanskje eit siffer (eg fekk 8690 tilslag) - men er dette 'mange' treff? Det spørs kor mykje dette talet fortel om kor veletablert i den vide engelsktalande verda det er. Det ser ut til å vere brukt i den katolske og dei anglikanske kyrkjene (eller den engelske anglikanske kyrkja?). Men det er mange kyrkjesamfunn og -medlemer utanom desse -- og dei kan trenge forklaringa.Otto (20): Eit slikt omgrep føreset at fenomenet finst. For dei kyrkjene der ein ikkje treng vere prestevigd for å døype - eller ikkje har barnedåp - vil det ikkje vere så aktuelt med stadfesting. Der folk folk flest har budd nær ein prest - altså i landsbyar eller byar - vil tilfella av nauddåp vere sjeldne. Og det er heller ikkje sikkert at naud-dåp vart stadfesta i kyrkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Jeg tar utgangspunkt i det fakta vi finner i mange kirkebøker og det er at det har vært en 'hjemmedåp' og siden en 'bekreftelse / Stadbesting / lest over' i kirken. Dermed står man med to oppføringer fra Kirkeboken som en gjerne vil skrive inn i sine dataprogram evt. forklare mottakeren. Dette kan være mer vanlig i enkelte områder enn i andre og vi ser også fra kirkeboknormalen f.eks. [url="http://homepages.rootsweb.com/~norway/na22.html>http://homepages.rootsweb.com/~norway/na22.html og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Otto (22): Eg er ikkje sikker på om eg forstår kva du vil fram til - men, ja, naturlegvis finst fenomenet i Noreg og norsk språk har omgrep for dette. Men det var ikkje det som var spørsmålet, var det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensenn

Muligens jeg ikke har vært klar nok.Vi har tre begreper som jeg har nevnt innledningsvis. De fleste av oss forstår hva som menes, men når vi skal oversette/bruke dette i engelsk sammenheng, trenges en 'entydig' ordsammensetning som ikke er noen 'doktoravhandling'. Eks. ser det nå ut til at de fleste anser at 'churching a woman' tilnærmet og kort forklart og kan fint være den engelsk oversettelsen av 'introdusjon' etter barnefødsel.Tilsvarende har en behov for tilsvarende entydige 'begrep' for 'bekreftelse / Stadfesting / lest over' i kirken etter barnedåp som har funnet sted utenfor kirken. Veldig vanlig i visse perioden i visse deler av landet. Tilsvarende har vi også 'jordfestelse'.Alle disse handlinger kan beskrives omstendlig, men man har likevel behov for kort beskrivelse. 'Jordfesting' er et ord, men forklaringen vil uvilkårlig være på mange ord og være knyttet til den sermonoelle handling. Men når den norske Kirkebok har klart dette med et ord, så burde vi klare å få dette over i engelsk på tilsvarende antall ord (1-3 ord). Også for 'stadfesting'Så igjen: hva er de entydige engelsk korte ord / begrep som erstatter tilfredstillende ordene 'jordfesting' og 'stadfesting'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Otto (24): ok - då er vi attende til (21): Kva om stadfesing - som 'hending' eller (protokollført) embetshandling - først og fremst er eit norsk fenomen? Spørsmålet ditt føreset at fenomenet er så vanleg innafor det engelske språkområdet at dei har laga eit eintydig og sams omgrep for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.