Gå til innhold
Arkivverket
Gjest John H. Aarønes

[#55244] Johan Hysing (1689-1739) - klokkar i Molde - og kretsen rundt ham

Recommended Posts

Gjest John H. Aarønes

Johan Albertsen Hysing (1689 – 1739)gift med Maren Michelsdatter Skot død e. 12/4 1756.a. Albertb. Michael dpt. 23/7 1721 – skifte 12/4 1856c. Nils dpt. 9/9 1723. Død før 1840.d. Marchie dpt. 13/8 1727e. Johanna Margretha dpt. 25/6 1731. Død før 1840.f. Johan dpt.20/8 1732Maren Michelsdatter var datter av Michel Johnston Scot (død c. 1696) og Johanne Clausdatter Friis, truleg datter av hr. Claus Bendiksen Friis og Margrethe Jørgensd. Mrstrand. Michel var son av John Johnston Skott (c. 1626 - c.1696)og Maren Michelsdatter.Ved skifte etter Johan 9/5 1740 på Molde vert han skriven afg. Johan Alertson forrige Klokker paa Molde. Det er eit skifte mellom hans Enke Maren Michelsdttr. og deres i ekteskabet avlede barn: Albert, Michel, Johan og Marchie.Barna Nils og Johanna Margretha er ikkje med i skiftet.Av sølvsaker var eit sølvbeger med inskr. J.E.S.G. (Joen EskildSon Green?) 7 1/2 Lod vurdert til 4 Rdlr 2 sk.Michel (ugift) og Marchie (g. Hartvig Luytkis) ser ut til å ha budd i Molde resten av livet. Sonen Albert vert foged og kammerråd.Johan Albertsen Hysing vart gift inn i ei av dei mest innflytelsesrike slektene i Molde og hadde omgang med 'eliten' i Molde på 1700-talet - mykje meir enn vanleg for klokkarar i Molde på den tida? Nokon som har kjennskap til hans opphav?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Hei John, og vel overstått!Du har jo denne familien i Bergen som sikkert har noe med din familie å gjøre: 1 Johan Hysing gift med Anna Ludvigsdtr. Smith Barn: 2 Johan Johanson Hysing b: 1696 in Bergen, Hordaland Baptism: 19.04.1696 Bergen, Hordaland 2 Agnete Lisbet Johansdtr. Hysing b: 1699 in Bergen, Hordaland Baptism: 23.07.1699 Bergen, Hordaland 2 Albert Johanson Hysing b: 1701 in Bergen, Hordaland Baptism: 11.09.1701 Bergen, Hordaland 2 Veronica Johansdtr. Hysing b: 1703 in Bergen, Hordaland Baptism: 25.01.1703 Bergen, Hordaland 2 Albert Johanson Hysing b: 1704 in Bergen, Hordaland Baptism: 24.03.1704 Bergen, Hordaland 2 Ludvig Johanson Hysing b: 1705 in Bergen, Hordaland Baptism: 27.03.1705 Bergen, Hordaland 2 Kirsten Johansdtr. Hysing b: 1706 in Bergen, Hordaland Baptism: 04.05.1706 Bergen, Hordaland 2 Veronica Johansdtr. Hysing b: 1708 in Bergen, Hordaland Baptism: 23.11.1708 Bergen, Hordaland 2 Margretha Johansdtr. Hysing b: 1707 in Bergen, Hordaland Baptism: 25.05.1707 Bergen, Hordaland 2 Willum Johanson Hysing b: 1711 in Bergen, Hordaland Baptism: 03.03.1711 Bergen, Hordaland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk Anders!Vel overstått og hels!Ja, du har nok rett i at det må vere same familien. Namnebruken peiker i den leia. Moldefamilien har tydelegvis nytta oppkalling når det gjeld seinare generasjonar.Første gongen eg treff på Johan Hysing i Molde er i 1716. Då representerar han Ole Knutsen Malme og søsken i ei sak om odel ang. garden Sande i Vaage (no Fræna kommune).29/8 1719 gir han avkall på arv på Maren Micheldatters vegne til svogeren Johan Johnston Scot (dvs. Marens farbror). Det betyr vel at Johan vart gift med Maren omlag den tida.Første gong eg ser han som omtala som klokkar i Molde er året etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Litt om kretsen rundt klokker Johan Hysing.Då Johan Hysings son Michael vart døypt dom 7 p. trinit, 1721 var desse personane fadrar: Bergitte Jens Iversens, Ingeborg Jensdttr., Aage Odensen, Bastian Erichsen, Iver Iversøn.Dette viser vel at Johan Hysing i den første tida hadde mest samband med handelsfolk, gjerne borgarar av Trondheim buande på Molde ladested.Ein veit vel i grunnen ikkje så mykje om kven som var i slekt med kvarandre på Molde denne tida. Difor tek eg med noko om kven eg trur fadrane ved Michaels dåp er. Håpet er at nokon har fleire opplysningar og evt. kan korrigere 'opplysningane' eg legg fram.Kven Bergitte som var gift med Jens Iversen var veit ein ikkje visst. Namnet hennar vert skrive på ymse vis, t.d. Berrit, Berete og Berthe. Ektemannen hennar, Jens Iversen, er truleg den Jens som i FT1701 for Molde Ladested står oppført som Jens Iversen, 25 år. 12/7 1712 vart Jens Iversen oppnemnt som kirkeverge for Molde kyrkje. Dei som fekk den jobben var handelsborgarar og blant ladestadens fremste menn. Skifte etter Jens 18/9 1723. Bergitte levde framleis 3/11 1735 då ho vert kalla Beret sal. Jens Iversen. Her vert det nemnt ei dotter, Margrethe sal. Stabels. Dette er Jørgen Olsen Stabell som 10/12 1721 vart gift med Margretha Olufsdatter. Truleg kan ein ut frå dette identifisere Berete som Berit Poulsdatter, tidlegare gift med handelsmann Ole Knudsen på Molde som det var skifte etter 12/6 1710. I dette skiftet er nemnt ei datter, Margrete Olsdatter og hennar morbror Sr. Hendrich Povelsøn. Berit og Henrich var søsken. I samband med dette finst eit interessant skifte datert 20/9 1680 etter Poull baaddzmand. Han etterlot enken Magrethe Pedersd. og barna Hans, 26 år, Peder 20 år, Henrik 15 år, Søren 11 år, Kirsten 29 år og Birrett 14 år.Når det gjeld Ingeborg Jensdtr. må ein berre gisse. Ein høveleg kandidat kan vere datter av Jens Jensen (c 1630 – c 1700) og Maritte Jorrisd. Noone. Ho budde på Molde og det vert halde likpreike over henne 26/6 1741, og ho vert då skriven for Slg. Ingebor Jensd. Friis som samme dag vart gravlagt i Molde kyrkje.Aage Odensen var son av Audun Aagesen, bonden på Reknes og hans andre kone, Malene Eliasd. Han var født ca. 1657 og døydde 1723. Han var gift med Anne Johansd. og dei hadde sonen Johan.Bastian Erichsen (c 1682 – c 1731) ble 19/11 1721 gift med Margrethe Madsd. Holst, enke etter Johan Jonsen Skot. Det vart halde likpreike over ham 5/5 1731 i Molde kyrkje. Han var då 48 år 11 mnd. 10 dagar. Hans foreldre synes å vere Erich Knudsen og hans kone Ellen. Deira barn bur i FT 1701 hos Olle Knudsen. Dette er truleg den same Olle som var gift med Bergitte Poulsd. nemnt som første fadder.I FT 1701 for Molde Ladested står Iver Iversen, 14 år. Det er bror av Jens Iversen og synes gift med Margrethe Michelsd. Johnsten 3/2 1727, ei søster av Maren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Av dei fire barna til Johan Hysing og Maren Micheldatter Skot vart Marchie og Michal gift og busett i Molde. Den eldste? Albert vart nemnt som foged og kammerråd.I Norsk slektshistorisk tidsskrift V s. 114f Nordmænd, ordinert i Kjøbenhavn 1728 – 1814. Ved sogneprest H. Ostermann, Greve står følgjande:'Hysing, Hans Augustinus, f. 1764 ”paa lander (Løb) i Trondhjem stift”, søn av Ahlert Hysing, kammerråd og foged, fra hvilket embete han etter 20 aars forløp abdicerte og begav sig med familie til Bergen, hvor han døde, og Inger Elisabeth Augustinussen, ligeledes død. ....'Kan dette vere Albert Johansen Hysing f. ca. 1720 i Molde?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Ove Hattrem

Dette er vel litt på siden av temaet, men kan ''Sr. Hendrich Povelsøn'' / Henrik som er 15 år i 1680 være identisk med den Henrik Pålssen som 7.12.1688 ble stevnet til tings for erstatning etter å ha overfalt glassmester Lars Larssen [Lindal]?Denne Henrik var 40 år i 1701. Han hadde sønnen Pål på 1½ år (i live 1724).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Til Arnfrid!Nei - eg kjende ikkje til den sida. Takk skal du ha - skal verte interessant å lese.Kjell Ove!Dette var interessant. Poffuel Baadsmands etterkomarar og kretsen rundt ham trur eg kan vere med på å kaste lys over samband mellom folk på Molde ladested.Romsdals Tingbog 3 p. 101: 1704 3/7 Ting for Fanne Otting hvoe publiseret et Skjøde udstedt af Niels Pederson Assens, Jørgen Lamberts., Ellen Sørensdtr, oc Hendrich Pofuelson - udgiven til Michel Jørgenson Smed paa en Grund under Rechnes - dat. Molde 28/5 1704.Det er neppe tilfeldig at både Ellen Sørensdtr. og Hendrich Pofuelson er medeigarar i denne eigedommen (eigedom 7 etter Collins liste).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thomas Friis Konst

God morgen,HYSINGs nevnes i tråd nr. 53.912 - 'Petter Christian HÖIER/HÖYER angivelig f. i Molde ca. 1790 - hans opphav sökes'. Hovedpersonens navn forkortes ofte til PCH. HYSING omtales i forbindelse med bl.a. eiendommene Rotsund Nordre og Söndre, i Skjervöy, Troms.Imidlertid er HYSING interessant også utfra et rent 'PCH'-perspektiv.Dette ikke minst når du i ditt innlegg # 1 her nevner hustruen til Johan Albertssen HYSING 1689-1739 i Molde. Nemlig Maren Michelsdatter (FRIIS) SCOT d. 1756. Datter av Michel Michelssen (JOHNSTON) SCOT d. 1696 og hustru Johanne Clausdatter (GREVE?) FRIIS.Disse er nemlig aner til PCH's svigerdatter Lovise Amanda Ottesdatter FRIIS (GRAAGAARD) HEGGELUND f. 1855 i Karlsöy. Hun var på morssiden en datterdatter til Lensmann i Astafjord, Jacob Bastian Christian Bastianssön (MUNCH) FRIIS 1768-1822, opprinnelig fra Molde.Om jeg ikke tar helt feil så blir denne HYSING-tråden ennu mere interessant når Anders J. MOEN i ovennevnte innlegg # 2 nevner Johan HYSINGs mange barn i Bergen. Johan HYSINGs hustru oppgis å vaere Anna Ludvigsdatter SMITH. Dermed er en inne på en annen FRIIS-slekt i Karlsöy som også har vaert debatert her i Forumet. I denne FRIIS-sammenheng synes Bergens-slekten SMITH å stå sentral, og mange av PCH-etterkommere er inngiftet her.Er klar over at tidsrammene har stor spennvidde, men fölger mer enn gjerne med i tråden. Arbeider det meste av dagen i Antwerpen med en annen komplisert slekt, nemlig HOFNAGEL, - men skal se hva jeg ellers har om HYSING.Kontraktet om Tromsö-godset av den 10. Juni 1783 kan kanskje innehiolde en del interessante opplysninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Steinar Hansen

Fogd Ahlert Hysing er nevnt i NST XXXVI s. 150. Her heter det at han var fogd i Salten 1752-1772, at han var bruker av gården Løp i samme periode og eier av gården 1759-1779. Føde- og dødsår er her oppgitt til hhv. 1720 og 1787.Utnevnelsene som fogd finnes i rentekammerets norske bestallinger s. 62:Ahlert Hysing, foged over Saltens fogderi i avg. Niels Myhres sted 17 juli 1752. Konf. 16 sept. 1766.Ahlert Hysing, foged over Saltens fogderi; virkelig kammerraad 22 nov. 1762. Konf. 16 sept. 1766.Han er også nevnt i Lampes prestehistorie for Bergen stift, fordi sønnen Hans Augustinus var prest og prost i Bergen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk til Thomas og Lars Steinar for interessante opplysningar,Då er det vel neppe tvil om Ahlert Hysing i innlegg 9 er identisk med eldste son til Johan og Maren.Må leite litt i notatane før eg kommenterar innlegget til Thomas.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thomas Friis Konst

En Anna Dorothea HYSING omtales som hustru til Godseier Andreas RÖST, - og söster til Ahlert og Johan HYSING!Se naermere om dett mitt seneste innlegg i PCH-tråden nr. 53.912.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Dette er muligens på siden av temaet, men noen har vel glede av det.Noen registreringer omkring Johan Hysing. Vel junior i innlegg 1.” 3. Juuledag. 27/12 – Døbt mit eget Barn, Abel Margrethe Fadd: Mad: Hvid. Hr: Fabritius. Hr: Ibson Sr: Hysing. Mons: Dahl“ (Lyngen mini. 1765)” Torsdag tilforne d: 17. april: Bleve Nedsat i Kirken, oppe i Choret Sal: Madam Cicilia Catharina Hysing gamel 39 Aar 9 Maaneder over hende blev holdt ligprædiken. ” (Lyngen mini. 1766)” 13. Sønd. Trinit… troelov: ungek: Erik Petersen med pigen Agnetha Nielsdr: Kobbenæss. Sponsor: Sr: Johan Hysing. Niels Michels: Hateng.” (Lyngen mini. 1766)” 17. Sønd: Trinit: … troelovet: Enkmand Lars Larssen fra Schervø = Sogn med pigen Anne Bendicta Johansd: tien: hos Sr: Johan Hysing Sponsor: Michael Blix Hostnæss. Jens Olsen Aareholm.” (Lyngen mini. 1766)” 13. Trinit: … Døbt et Pigebarn tilhørende Monsr: Fyhn nom: Cecilia Catr. Test: Sr: Johan Hysing. Hr. And: Somer. Jomfr Skelderup. Mad: Kalberlade. Cissel Knutsd: Holm.” (Lyngen mini. 1768)” Tirsdag derpaa d. 6 Septb Døbt mit eget Barn nom: Morten Test: Sr: Joh: Hysing ? ..vold Dahl, Monsr: Fyhn. Madm: Hvid. Jomfr: Schelderup” (Lyngen mini. 1768)” 5 efter Paaske Comun: 6. Døbt et Pigeb: tilhørende Joh: Obadias: og Kirst: Vernicd: nom: Anne Kirstina Test: Sr: Joh: Hysing. Monsr: Fyhn. Jomfr: Fabritius. Cidselle Aarøeholm. Karen Mortensdr” (Lyngen mini. 1769)” D: 10d Novbr: blev Sal: Johan Hyssing nedsat i Koret. døde d: 14. Octobr gamel 36 aar” (Lyngen mini. 1769)” Trinit: 26 Maj. Døbt … ligesaa et dr: barn Johan Hysing fød d: 15. Maj: tilhør: Andr: Fyhn og Anne Margrethe Test: Arne Pederss: Klocker Jomfr: Fabricius Hanna Dahs min Hustru. Esaias Peleg. Præsten And: Sommer” (Lyngen mini. 1771)Fra rentekammeret:Ahlert Hysing foged over Saltens fogderi i avg. Niels Myhres sted 17 juli 1752. konf. 16 sept. 1766.Ahlert Hysing foged over Saltens fogderi; virkelig kammerraad 22. nov. 1762. konf. 16 sept. 1766.Hans Caspar premierløitnant ved det 1. Akershusiske nat.inf.-reg.; foged over Saltens fogderi istedetfor kammerraad Ahlert Hysing, som efter ansøkning er entlediget, 4. jan. 1773. – res. 17. dec. 1772.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Hjerteleg takk! Flotte opplysningar! Eg set stor pris på alle innspela som kjem, både her og i detbatten om P. C. Høyer LenkeDet er mykje å tenke over. Albert/Ahert og Johan ser ut til å att både i Bergensfamilien (innlegg 1 av Anders) og Moldefamilien Hysing som jo var utgangspunktet.Før eg kommenterer dei ymse innlegga vil eg gjerne ta med litt meir om det som kjem fram om klokkar Johan Hysing i Molde og Maren Michelsdatter (Scot)- dvs. om den eldste sonen Albert.Nøyaktig når han vart født veit eg ikkje, men foreldara gifta seg truleg ca. 1719 og Albert må vel vere fødd før oppbevarte kyrkjebøker frå Veøy tok til i 1721. Det er vel rimeleg å anta at han er fødd i 1720.Opplysningane om han i kjeldane i Molde er få. Han er første gong nemnt i faarens skifte i 1739.Deretter er han nemnt i broren Michaels skifte på Molde i 1756. Då blir han omtala sog Hr. Fogd Albert Hysing og fogden Hysing som har krav i buet på vel 23 rdlr.Så vert han omtala i samband med eit lån gjeve til Hartvig Luytkis som var gift med søstera Machie i 1768 - då er han kammerråd.Molde Skjøde og Pantebog I p. 183 : Under Dato Molde 4/7 1768 har Hartvig Vitfeldt Luytkis for af sine Svogere Cammerraad Albert Hysing og hans Broder Sr. Johan Hysing laante 400 Rdlr. pantsat sine Huse.Dette stemmer jo svært godt med den Albert/Ahlert Hysing som først Lars Steinar nemner og så Knut beretter.I så fall er det vel same som er far til 'Hysing, Hans Augustinus, f. 1764 ”paa lander (Løb) i Trondhjem stift' som eg nemner i innlegg 5. Denne Alhert er gift med Inger Elisabeth Augustinussen. Både Ahlert og Inger E. synes å vere daud i 1794.Kan dette vere fogden som Ahlert overtok etter - Niels Myhre, bror og arving etter Johan MYhre?Molde Skifteprt. 1 p. 164 : 1753 7/3 indfandt gj mig tilligemed de 2de opnævnte Vurderingsmænd Ole Absalonsen og Peder Knudsen udj Stervboet efter afgangne Johan Myhre til Skifte mellem hans efterladte Arvinger: 1/ Broderen afgangne Fogden Niels Myhres efterladte Barn: a. Ole Christian Myhre, myndig b. Sara Hanna Myhre, gl. 18 Aar - hvis Formynder blev Ole Christian Myhre 2/ Afgangne Tolder Hans Myhres igjenlevende Søn Hans Myhre - formynder for ham blev Hr. Petter Munthe. 3/ Den Afdødes Søster Frue Inger Catharina Myhre. Paa de fraværende Arvingers Vegne var tilstede Monsr. Johannes Nideros.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Iflg Johan Nordahl Brun var Ahlert Hysing født på Molde 18/1 1720 og døde i Bergen 4/6 1787. Dette har jeg fra tekstsamlingen til Dokumentasjonsprosjektet. Se under Menneskemalerier. Kan prøve å lage en lenke dit. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Kjempeflott! Tusen takk Randi!Då er kanskje Lauritz Michael er ein av sonene. Her i FT 1801 med familie LenkeDa ser det ut til at eg har fått vite namnet på 2 av dei 10 barna som er nemnt av Johan Nordahl Brun, Lauritz Michael og Hans Augustinus.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Niels Myhre var sønn av Michel Johansen Myhre, kapellan i Sunndal, og gift med Sara Christopherdatter, datter av Christopher Danielsen, sogneprest i Sunndal. Michel Johansen var sønn av Johan Hansen Røst og Gullou Clausdatter i Trondheim.Niels Myhre var byfogd i Bergen, og fra 1744 fogd over Saltens fogderi. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Tusen takk for svar Randi!Da hadde altså fogden Niels to brør i Molde, Johan og Hans Michels. Myhre. Kanskje ein samanheng med at Alhert overtok stillinga etter ham?Johan dpt i Molde dpt.20/8 1732, sønn av klokker Johan Hysing og Maren Michelsdtr. Scot er lite omtalt i kjeldene i Molde. Første gang ved dåpen. Faddere: Madm. Fyhn, Margrethe Munthe, Jacob B. Schultz, Jacob Friis og Aage Pedersen.2. gang i farens skifte 1740. Neste gong ved eit skifte på Vestnes i 1753, der han vert kalla Johan Hysing på Molde. Han budde altså framleis i Molde.Siste gong eg kan finne han i kjeldene i Molde er 4/7 1768 då han sammen med broren Albert låner bort 400 rdlr. til svogeren Luytkis. Han vert då kalla Sr. Johan Hysing.Dersom eg har forstått innlegga i debatten om PC Høyer og ovanfor rett, er dette den Sr. Johan Hysing som i 1764 kjøpte Troms-godset av Hvid i 1764. Sr. Johan vart gift med Cicilia Catharina Fabritius (c. 1726 - 1766). Kort tid etter døde Johan. Han etterlot seg ikkje barn, og av søskena hans levde no berre Alhert og Marchie (1727 - 1807). Hans eldre bror Alhert overtok heile godset i 1770.Fogd og kammerherre Ahlert Hysing g. 1752 med Inger Elisabeth Hansdatter Augustinusen (c. 1729 30/10 1775).Allereie i 1772 overtok Andreas Bastiansen Røst gift i Trondheim i 1754 med Anna Dorothea Franzen, også kalla Friedrichsdatter. Han skal vere svoger av Ahlert. Korleis dette svogerskapet skal forklares skjønar eg ikkje. Anna Dorothea kan ikkje vere datter av klokkaren Johan Hysing i Molde då ho ikkje er nemnt i skiftet etter ham. Men svogerskap kan jo vere so mangt i dei tider. Kanskje nokon har ei forklaring på dette?Sidan Alhert og Inger Elisabeth gifta seg i 1752, kan det vel høve at den Johan Hysing (1753 - 1787) som overtok den delen av godset som vart kalla Skjervøy-godset i første halvdel av 1780-åra er son deira. Er dette rett vert Mor Lyng svigerdatter til Ahlert Johansen Hysing som vart født på Molde 1820.Har eg forstått tidlegare innlegg riktig? - tar gjerne mot kommentarar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.John, siden du ber om kommentarer, jeg oppfatter språket ditt i innlegg 18, 5. avsn. som om det var usikkerhet omkring dødsdato for Johan Hysing Jr. Jeg vet ikke om du oppfattet at det i innlegg 13 kom både dødsdato og begravelsesdato: ” D: 10d Novbr: blev Sal: Johan Hyssing nedsat i Koret. døde d: 14. Octobr gamel 36 aar” (Lyngen mini. 1769) og ” Torsdag tilforne d: 17. april: Bleve Nedsat i Kirken, oppe i Choret Sal: Madam Cicilia Catharina Hysing gamel 39 Aar 9 Maaneder over hende blev holdt ligprædiken. ” (Lyngen mini. 1766) – Johan døde da 3,5 år etter kona. Relativt kort tid, men dette har vært lang nok tid til et ekteskap og flere barn i andre tilfeller.Videre omkring Ahlert og Johan Hysing Jr.:Barongodset eller proprietærgodset, bestod i 1723 av 27 matrikkelgårder. Ved matrikulering utover 1700-tallet blei godset forøkt en del ved at finnerydningene inne i Ullsfjord og Lyngen blei tillagt godset. Den eneste endring som skjedde i Karlsøy, var at Karlsøya og Fugløy blei matrikulert i 1723 og lagt til godset, og at Lattervik i 1797-98 blei utskilt fra Sør-Lenangen som egen matrikkelgård. I 1787 blei dessuten Hessfjord kjøpt fra staten og lagt til godset.Godset, som bestod av størstedelen av Tromsø fogderi, var eid av hollenderen baron de Petersen i Amsterdam og hans arvinger. Det blei bestyrt av godsforvaltere fram til 1751, da det kom på norske hender. I tida 1751-64 var godset eid av Johan Hvid på Vevelstad, Helgeland. Forvalter var faren Michel Hvid, som var bosatt på Karnes i Lyngen, der han døde i 1757. I tida 1764-83 var det en god del ugreie med eierforholdet til dette godset, med Johan Hysing, Ahlert Hysing, Andreas Røst og Georg Wasmuth som eiere, heilt eller delvis, tildels med Karnes som hovedgård. I 1783 blei det klarere forhold, ved at dette omfattende godset blei delt i 3, og Georg Wasmuth blei eier av den del av godset som lå i Helgøy, Karlsøy, Ullsfjord og Lyngen. Wasmuth hadde fra ca 1774 hatt sitt hovedsete i Oldervik, men flytta nå til Karnes som blei hovedgård igjen. I 1788 overtok sønnen Ulrik Wasmuth Karnesgodset, som det blei kalt, og som nå var verdsatt til 5000 daler. Han døde i 1805, og deretter var godset eid av enka og hennes nye mann, Rasmus Hagen.Etter Hvid kom igjen en lokal forvalter hos oss, Caspar Lindegård på Reinsvoll, fra 1758. Da han omkom i 1761, stod han til rest til godseieren Johan Hvid med 38 daler av inntektene på godset. Etter Lindegård blei Jochum Greve ny forvalter, deretter nevnes en Nideros.Fra 1764 etablerte så godset sin egen setegård på Karnes, etter at lokale proprietærer hadde overtatt godset i Tromsø fogderi. Det var nå under den første proprietær Johan Hysing (1764-70) at Karnes blei en storgård. At Karnes enda i 1764 var et beskjedent sted, ser vi av at den nye proprietær med hustru og 2 tjenere i første omgang tok opphold på Hansnes hos handelsmann Lars Heggelund, i påvente av at Karnes skulle utbygges standsmesseig. Her satt da seinere godseiere, bortsett fra at Georg Wasmuth ca 1774-83 hadde Oldervik i Ullsfjord som setegård.Stort sett synes forholdet mellom jordherre og leilending å ha vært godt så lenge herrene satt i det fjerne Holland. Da eierne kom nærmere, blei det stundom en annen dans, især under Hysing og Georg Wasmuth.Den største konflikten kom i 1764, da Johan Hysing etablerte sin setegård på Karnes, og oppdaga at leilendingene gjorde krav på eiendomsretten til husa, også når det var brukt av gårdsskog og allmenningsskog til bygging og reparasjon. Dette var stikk i strid både med lov og sedvane ellers i landet. Hysing satte derfor straks i gang en rettsprosess for å endre forholdet. Anledningen kom ved et arveoppgjør på Jegervatn i 1765. Bare 2 bjørkelader blei da tillagt gården, dvs. godseieren, mens de øvrige 24 bygninger blei fordelt som arv. Denne fordeling har sammenheng med at gården hadde vært utslåtte for Bakkeby da den nye bygsler slo seg ned her ca 1721. Bare 2 høylader fantes da, mens de øvrige hus var skaffa tilveie av Morten Hansen Heggelund.At Jegervatn blei valgt til prøvesak, var trulig ikke tilfeldig. Det var den beste skoggård i prestegjeldet. Tømmer og virke var bevislig brukt fra egen skog til vedlikehold og til bygging av mindre hus, bl.a. kirkestua på Karlsøy. Til nybygging var også henta tømmer fra allmenningene. Hysing forlangte samtlige bygninger tillagt gården, eller i det minste de 7 hus som angikk selve gårdsdrifta: stue, sengehus, stabbur, fjøs, lader, stall og eldhus. Som argument for dette brukte han bl.a. at førstebygsel (innfestingssum) ikke var betalt, og at bygsleren hadde sluppet med å betale en kjennelse mot selv å bekoste husa, som underforstått skulle tilfalle jordherren. Hysing løp også storm mot kirkestua på Karlsøy, som til overmål var oppført på Hysings egen gård uten tillatelse og uten å betale leie.Når det gjaldt kirkestua, kunne det anføres at presten hadde gitt tillatelse til oppføring, og at den etter gammel sedvane var satt på den allmenningen som var avsatt til slike hus på Karlsøy.Forøvrig kunne arvingene naturligvis vise til lokal sedvane, og at Tromsø fogderi stod i ei særstilling når det gjaldt husa på leilendingsgårdene, slik som i Finnmark: -- hva fattige hus man kan formå at få over hodet, må man selv bekoste . De prøvde forøvrig å bagatellisere bruken av gårdsskog på leilendingsgårdene, også på Jegervatn. Arvingene prøvde også å mobilisere støtte fra allmuen i Skjervøy, ved å skaffe tingsvitner om forholda der i tingslaget. Dette oppfatta Hysing svært unådig, da han selv eide all jord i Skjervøy tingslag, og meinte at henvendelsen til Skjervøy var gjort for å sette leilendingene der opp mot sin jordherre. I følge loven var en leilending pliktig til å vise ydmykhet mot sin jordherre. Da de fleste arvinger fra Jegervatn selv var leilendinger under Hysing, beskyldte han dem for å vise oppsetsighet og forlangte at de som ulydige leilendinger skulle miste sine jorder. Han forlangte også tilkjent saksomkostninger på 60 daler.Motparten til Hysing var arvingene etter Morten Hansen Heggelund (Horsens) og kona, som var datter av skipper Morten Heggelund på Bakkeby (opprinnelig fra Nord-Grunnfjord) og hustru f. Lorch. Dermed fikk Hysing den mektige Heggelundklanen med inngifta greiner på nakken, representert ved framstående folk fra Kvitnes, Bakkeby, Jegervatn, Svendsby og Bensjord.Allerede i skifteretten tapte Hysing etter sorenskriver Thom'søns dom. Saka blei ført videre til lagtinget på Steigen, der dom falt i 1767. Arvingenes tilbud om å innløyse husa for 25 daler blei der stadfesta, mens saksomkostninger ikke blei tilkjent. Arvingene vant altså fram med sitt syn, selv om det egentlig ikke falt noen stor gevinst på dem. Saka hadde imidlertid stor prinsipiell betydning for alle leilendinger i fogderiet. Dommen fastslo at eldgammel sedvane skulle fortsette å gjelde når det gjaldt leilendingers hevd til alle bygninger på leilendingsgårder, også om lokalt trevirke blei benytta. (kilde: Karlsøy bygdebok)Johan Hysing Jr. Fremsto som en sann Møring som ikke gjorde skam på opphavet sitt. :-DGodt Nytt År!MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Takk for fyldig svar Knut!Nei usikkerheten gjekk ikkje på den datoen du oppgav, men om det kunne vere fleire ved namn Johan Hysing som døde omtrent same tid. Bakgrunnen for dette grubleriet var dei ulike årstala som var oppgjeve for Johans død. Nokon gav opp dødsåret som 1767 og eg visste at Johan, son av klokkaren i Molde var i live sommaren 1768.Og så vil eg nytte høvet yil å ønske alle eit godt nytt år!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

John (18). Ja, hvordan kan svogerskapet mellom Ahlert Hysing og Andreas Bastiansen Røst være.Ahlert Hysings kone, Inger Elisabeth Augustinussen, skal altså være datter av en Hans Augustinussen. Hvis denne er identisk med Hans Augustinussen Røst, fogd i Strinda (sønn av Augustinus Hansen Røst og Inger Pedersdatter Holthe), så kan det jo tenkes at det er slektskap med Andreas Bastiansen Røst. Andreas hadde bl a broren Augustinus Bastiansen Røst (min ane).Problemet er bare at jeg ikke har klart å knytte Andreas og Augustinus til den store Røstslekta i Trondheim , etterkommerne etter rådmann Hans Iversen Røst.Men nå får det visst være nok for i dag. Godt nyttår til alle!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

En ''Bastian Røst'' ble altså viet den 15. Feb 1723 i 'Frue-kirka', og ble far til Anna (g. 1749 G. Wasmuth), Andreas (g. 1754 Anne Dor. Franzen), Søren g. Clara Rasbech og 1768 Sophie Gram) og (kanskje?) til August(inus) Bastiansen Røst (17/9-1726 - 12/3-1771) (g. 1760 Karen Hammer).Det er vel en mulighet for at denne Bastian Røst er sønn av Augustinus Hansen Røst (1662-1694) og Inger Pedersdatter Holthe (c1660-1711) ? Han passer i allefall bra kronologisk inn mellom Hans Augustinussen Røst (1688-1749) og Birgitte Lucie Maria Augustinusdtratter Røst (1693-1753). (Inger hadde ett barn som var f. før 1687, men jeg vet ikke hva dette barnet het).Forøvrig har jeg 'sett antydet' at ovennevnte Andreas Bastiansen Røst (1725-1777) (på Karnes i Lyngen) sin hustru (g. i Domkirken i 1754) Anne Dorothea Friedrichsdatter Franzen (c1730-c1784) ('Demoiselle Hysing' ?) sin far Friedrich Franzen (i Molde ?) skal ha vært gift med enken etter Johannes Johansen Hysing, f. 1696, slik at Anne Dorothea dermed blir en yngre halvsøster av brødrene Johan, Ahlert og Jacob Hysing.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(1:) Finnes det dokumentasjon for at John Johnston Skott (c.1626 - c.1696) (på Reknes, senere Mjelve) var g.m. Maren Michelsdatter ? Var han gift fleree ganger ? Hva het barna hans ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(1:) Finnes det dokumentasjon for at John Johnston Skott (c.1626 - c.1696) (på Reknes, senere Mjelve) var g.m. Maren Michelsdatter ? Var han gift flere ganger ? Hva het barna hans ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John H. Aarønes

Eg trur ikkje John Johnston budde på Reknes, heller ikkje på Mjelve. Då er det heller sonen Johan som gjennom gifte fekk hand om delar av Mjelve.Ja - det finst dokumentasjon for at John Johnston var gift med Maren Michelsdatter. Såvidt eg veit var dette hans einaste ekteskap.Molde Kirkes Regnskabsbog pg. 10 : Specification over de der havde Stolesæder i Kirken fra 1/1 1695: På Mandfolk Stolen No. 4 På Kvinnfolk Stolen N. 4Joen Joensen - fri saalenge han er Kirkeværge Maren Michelsdatter - fri for IndgangspengeAlexander Feyf Sophie Willumsdatter - fri for indgangspengeMichel Joensen Johanna ClausdatterJoen Joensen Cathrine Feyf Her ser du Per at Joen Joensen (John Johnston) var gift med Maren Michelsdatter.Sonen Michel (svigerfar til klokkar Johan Hysing)var gift med Johanna Clausdatter som 2. gang gifta seg med Niels Aagesen Finne.Joen (Johan) var då i sitt 1. ekteskap og gift med Cathrine Feyf.Elles finst mykje dokumentasjon som viser at John Johnston Scot var gift med ei Maren Michelsd. Marens opphav veit eg ingen ting om. Det er heller ikkje noko grunnlag for å tru at John Johnston Scot var gift med ei Eliasdatter som Schneider skriv i si bok Molde og Romsdalen. Tvert om trur eg dette må vere feil. Eg tar med eit utdrag der både far og edste son er nemnt.Romsdals Skifteprt. 4 p. 72 : 1703 21/5 Skifte paa Ødegaard i Fanne Otting, hvor Maren sal. Joen Jonstons fordret 35 - 3 - 23 og Johan Jonston fordrer 0-2-3.Det er tvilsomt om John Johnston Scot hadde fleire barn enn Johan og Michel. Dei var i alle fall dei einaste barna som nemnast i dei kjeldene eg har lese.Men dette er vel litt utanom tema?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.