Gå til innhold
Arkivverket

[#55267] Ole Bendixen Wilmann på Helle i Vågan og guanofabrikken ved Leirosen ca. 1850


Gjest Bjørn Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Bjørn Olsen

Ole Bendixen Wilamann var født på Orkdalsøra (delen av dagens Orkanger i Sør-Trøndelag som lå i Strinda fogderi under gården Nervig, Nerviksøra) den 02. november 1816. Ole var det yngste av ni barn satt til verden av strandsitter Bendix Hansen Wilmann (1768-1822) på Nerviksøra og lensmannsdatteren Marta Johansdatter Metli (1774-1844) fra gården Nervig, gift 1798. Det står en del om dem i Håkon Hoffs Orkangerboka, side 232 og eiendommen Nerviksløkken, som senere ble hotell på Nerviksøra.Familien hadde lange røtter på stedet. Disse Wilmann’ene hadde ofte militær tilknytning og de sto seg økonomisk godt. De var vant med hvit duk, for å si det sånn. Blant Oles søsken kan nevnes Elen, født 1798, ugift gårdeier i Trondhjem, Matias Johan (Jon Bendixen Wilmann), født 1805, gårdeier på Ljåmo i Orkdal og Hans Bendixen Wilmann, født 1807, garver på Orkdalsøra. Søsteren Ane, født 1800, og hennes datter, født 1834, bodde hos Ole Bendixen Wilmann på Helle i Vågan i 1875.På midten av 1850-tallet flyttet Ole Bendixen Wilmann og kona Marta Marie fra Bergen nordover. Ved folketellingen i 1865 bodde de på gården Helle i Vågan, en eiendom familien også hadde i 1900.Ole Bendixen Wilmann drev guanofabrikk ved Leirosen, som ligger 8-9 kilometer fra Helle. Fabrikken kom i gang midt på 1850-tallet. Ellers er lite kjent om den, ifølge Håkon Brun i historielaget.Av de trønderske kirkebøker ser vi at mange mennesker fra Orkdal flyttet til Vågan og tok arbeid på denne guanofabrikken.Har noen utfyllende opplysninger om hvorfor Ole Bendixen Wilmann kom til akkurat Vågan? Vet noen noe om denne gaunofabrikken ved Leirosen og virkningen den hadde på stedet og tilflyttingen hit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Per Helge Seglsten

Det har vel neppe noen stor betydning, men en av mine forfedre, Ole Olsen Wang (f. ca. 1800) fra Inderøy var på Helle i Vågan en periode, før han dro videre til Finnmark midt på 1830-tallet. Jeg vet ikke når han kom til Helle, men han var der i 1831, da han giftet seg, og trolig også i 1832, da hans sønn ble født (i Vågan).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ann- mary engum

Hei Bjørn! Søk på Leirosen i lenken under: Utdrag fra lenken nedenfor: Diverse Arkivet inneholder også en betydelig mengde materiale som er mer perifert i forhold til denne oppgaven. Det finnes bl.a. en noe materiale fra de forskjellige virksomhetene som væreieren var involvert i, bl. a. guanofabrikken i Leirosen, en liten fjordarm ca 2 km vest for Svolvær. Arkivet fortsetter i et betydelig omfang videre inn på 1900-tallet. Jeg har ikke gått inn i denne delen av arkivet.LenkeAnn-Mary

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Bjørn Olsen

Takk for innspillene!Jeg har funnet en slektning av denne Wilmann-greinen fra Nerviksøra, eller Orkdalsøras (dagens Orkanger) del som lå under Strinda fogeri og Børsa kirkesogn i innlegget: 57405, Ole Gerhard Vilmann. Mitt innlegg var nr. 40.I dette innlegget la jeg inn slektsrekkefølgen fra Ole Bendixen Wilmanns foreldre og besteforeldre på Orkdalsøra i Sør-Trøndelag. Ole Bendixen Wilmann på Helle er omtalt som søsken nr. 8.Word var ikke helt på parti da innlegget skulle publiseres på Digitalarkivet.Jeg gjentar derfor innlegget her, med en del ekstra kildehenvisninger. Forhåpentligvis litt mer ryddig enn forrige gang. Som man vil se var det en del mennesker fra Orkdalsøra som kom til Vågan, (jeg skriver også Vaagan) i disse årene 1850-70: HANS PEDERSEN WILMANN (1730-1801)Hans Pedersen Wilmann (1730-1801) var nest eldste sønn av Øra-strandsitterne Peder Sjursviken og Ane Jensdatter Wilmann fra Torsteinsgården på Viggja. (Kilde: Per O. Rød. Børsaboka II, side 247).Hans Pedersen Wilmann giftet seg i 1761 med Elen Jørgensdatter Gjøl fra Follo, også hun fra en militær-familie.De slo seg ned som strandsittere på Nerviksøra, Orkdalsøras del som sognet til Strinda. Han drev stort i fraktefart og fiske. I skiftet etter henne - død 29 år gammel i 1768 - nevnes en ny seilbåt med master, segl, tauer, drægger samt skibsbåt og alt annet tilbehør for til sammen 100 riksdaler. I tillegg en båt som tok 2 ½ læst (1 læst er lik 12 tønners last) med master og seil, samt en drægg og tauer til en verdi av 16 riksdaler og en gammel fyringsbåt. Det fantes bunker av torske- og sildegarn. Av kreditorlisten går det fram at han drev en betydelig handel med næringsdrivende i Trondheim.Jekta var dobbelt så mye verd som boligen på Nerviksøra. Bolighuset besto av en stue med bilegger jern kakkelovn, et kammer med likestående ovn, samt overværelser med tind vinduer. Og et kjøkken, alt bygget under ett tak. I tillegg en kornlåve og et par hus og skjul samt gårdens innhegning vurdert til 20 riksdaler. Dessuten hadde stedet et båtnaust ved sjøen til 10 riksdaler.Boet var uten gull, sølv eller rede penger. Ei rød og hvit ku var blant de betydelige aktiva i boet. Hans Pedersen Wilmann hadde lånt 200 riksdaler av presten Ole Ross på Hov for å kjøpe seg båt. Av boets samlede masse på 257 riksdaler ble det bare igjen 19 riksdaler på deling mellom enkemannen og sønnen Bendix Hansen Wilmann. (Hovedkilde: Strinda skifteprotokoll nr. 5, side 130. 17. mai 1768. Skiftet på Nerviksøra etter Elen Jørgensdatter Gjøl) I 1771 giftet Hans Pedersen Wilmann seg opp igjen med Marta Tønder. De fikk i 1770-årene to gutter som døde i barndommen. Frants Wilhelm ble født i 1771 og Claus Tønder i 1775. Etter Marta Tønders død giftet Hans Pedersen Wilmann seg nok en gang i 1791. Denne gangen med enken Berit Olsdatter Songli fra Hovsøra. De bosatte seg på Nerviksøra. Ingen barn i ekteskapet.Om Hans Pedersen Wilmanns økonomi fra disse årene vet vi ikke annet enn at han ved formueskatten i 1789 i egen erklæring hevdet å være uformuende. Han slapp derfor skatten.BENDIX HANSEN WILMANN (1763-1822)Sønnen Bendix Hansen Wilmann fra det første ekteskapet arvet alt. Han ble gift med Marta Johansdatter Metli, født 1782, datter av lensmann Johan Matias Eriksen Metli på gården Nervik.Johan Matias Eriksen Metli, var født på Nerviksøra i 1743 og døde på Nervik i 1796. Han voks opp på Inner-Aastan (Ofstad) og ble sersjant og siden lensmann. I 1774 kjøpe han Jensgården på Viggja for 690 riksdaler og solgte gården ti år senere for 1 000 riksdaler. (Kilde: Per O. Rød, Børsaboka II, side 231-236, særlig side 234) I 1783 kjøpte han Nervik for 3 050 riksdaler. (Kilde: Skrondal, Orkdalsboka III, side 7-21, særlig side 17).Gården Nervik brukte han som lensmannsgård i perioden han var lensmann i Orkdal fra 1791 til sin død i 1796. (Kilder: Per O. Rød, Geitastrandboka, side 266 ff og særlig side 273 (hvor det faktisk står en del feil om Metli-slekten), Skrondal, Orkdalsboka IV, side 242)Marta Johansdatter Metli fikk i farsarv tildelt gårdparten Nerviksløkken, og bygde husene sine der Gjestgiveriet på hjørnet av Kaares gate og Fjordgata sto. Men så sent som i 1832 – altså ti år etter mannen Bendix’ død arbeidet hun fortsatt med å ”faa bemældte eiendom Løkken med tilliggelser abolimetet (utskilt) fra hovedgården”.Det lykkes etter hvert og i 1842 solgte hun ”grund og tomt hvorpaa husbygningene staar, samt 8 mæling jord” til farvemester Haftor Svee, som startet farveri og gjestgiveri der. (Litteratur: Håkon Hoff, Orkangerboka 232-235).Farvemester og haugianer Haftor Svees slette service som gjestgiver og kaffevert ble omtalt i verseform av ingen ringere enn Conrad Nicolai Schwach. (Litteratur: Arild Stubhaug. Helt skal jeg ikke dø. Conrad Nicolai Schwach, hans liv og erindringer, Oslo 2002 og artikkel i Årbok for Orkdal historielag 2006, Kristian Svee: Haftor Svee – Hvor kom han fra?, side 31-37)Bendix Hansen Wilmann og Marta Johansdatter Metli på Nerviksøra i Strinda, Sør-Trøndelag hadde barna:1. ELEN BENDIXDATTER WILMANN (f. 1798). Ugift gårdeier i Trondheim i 1865. 2. ANE BENDIXDATTER (f. 1800). Ugift.Barn:Én datter: Berit Pedersdatter Wilmann, født 1834. Faren var ungkar Peder Paulsen Sambu fra Fron. Datteren ble gift med skipper Bernt Madsen fra Bergen. De bosatte seg på Helle, (Børvaagen) i Vaagan i Nordland. Dit flyttet også mora Ane Bendixdatter etter 1865.(Digitalarkivet navngir pr. dato familien på Helle som Hillmann i 1865 og som det korrekte Wilmann i 1875 og senere). 3. MARTA BENDIXDATTER WILMANN, født 1803, gift I i 1829 med Arnt Larsen Krogdalshagen (han død 1832), og gift II i 1835 med Ellev Olsen (han død 1859). Bosatt i Fjordgata 3, Lars-Marta- eller Ellevs-Marta-gården. (Litteratur: Håkon Hoff, Orkangerboka, side 231)Barn: a) Lars Arntsen Moe, født 1829, gift med Gjertrud Ellevsdatter. Bodde i Lars-Marta-gården. Han kalte seg av og til Moe, og det gjorde noen av barna, også.Deres barn:1. Elen Ane Larsdatter Moe, født 1859. Skjebne ukjent.2. Bendix Larsen Moe, født 1861. Emigrerte i 1881 til L’Anse, Michigan. Siden bosatt i Minneappolis.3. Eli Larsdatter Moe, født 1863. Skjebne ukjent.4. Edvard Larsen Moe, født 1864. Emigrerte i 1881 til Minneappolis, Hennepin County, Minnesota. Gift der med Marit Tverdal, født i Orkdal i 1869. Edvard Larsen var en av stifterne av “Sons of Norway”. Returnerte i 1895. Kjøpte i 1898 gården Tverreggen i Strinda. Solgte Lars-Marta-gården og tok foreldrene med seg til Strinda før 1900. 12 barn, hvorav 5 var født i USA. (Kilder: “Utvandringa fra Orkdal, side 178-182. Det er også skrevet ett hefte om denne familien, som jeg ikke finner i farten). 5. Marte Gurine Larsdatter Moe, født 1867. Skjebne ukjent. 4. MATIAS JOHAN BENDIXEN WILMANN, (Johan Bendixen i dagligtale og skrift) født 1805, gift 1837 med Ide Andersdatter Rømme. Gårdbrukere på Ljåmo fra 1842. Eide også deler av Nervik og Evjen i perioder. Barn: a) Bendix Johansen Wilmann (1833-1843). b) Anders Johansen Wilmann, født 1841, gift med Ana fra Børsa. Gårdbrukere på Lerbakken på Leinstrand. 5) HANS BENDIXEN WILMANN, født 1807, gift 1843 med Jodda Olsdatter Skjenald. Garver på Hovsøra. (Litteratur: Håkon Hoff, Orkangerboka, side 267) Barn: a) Ole Bendixen Wilmann, født 1841, emigrerte, men kom hjem og bosatte seg på Flå. I 1865 handelsbetjent hos onkel i Vaagan. b) Bendix Hansen Wilmann, født 21.09.1843, gift med Ane Olsdatter fra Åsen. Arbeidet hos faren, men døde før ham. En sønn Hans ble født 1874. For ham opprettet bestefaren ”Hans Bendixens Wilmanns legat til fattige børns bekledning”. c) Edvard Negler Hansen Wilmann (1856-60) (Oppkalt etter Trangen-helten fra krigen i 1808: kaptein Elias Nægler, som i en årrekke bodde på Øra, før han ble forflyttet til Møre. Kilde: Olai Ovenstad, Militærbiografier, den norske hærs offiserer, bind II, side 224). d) Hanspeder Hansen Wilmann (1862). Hjalp faren i garveriet. Døde ung. 6. MARIT BENDIXDATTER WILMANN, født 1812, gift 1845 med Arnt Iversen Lervei i Kaares gate. (Litteratur: Håkon Hoff, Orkangerboka, side 235)Barn: a) Iver Arntsen Lervei, født 16.06.1845. Gift med Dortea Toresdatter Ørum. Emigrerte til USA, etter å ha vært på guanofabrikk i Vaagan i Nordland hos onkel Ole Bendixen Wilmann. Sønn Arne Marensius Iversen Lervei, født på Orkedalsøren 12.10.1879, emigrerte med foreldrene. b) Bendix Arntsen, født 01.05.1847. Gift med Karen P. Meland fra Børsa. Overtok Lervei-husene i Kaares gate. c) Johan Peter Arntsen Lervei, født 14.05.1856. Emigrerte til USA.7. ANE MARTA BENDIXDATTER WILMANN, født 1814, gift med Ole Olsen Eli i Fjordgata.Barn: a) Ole Olsen Eli, født 20.12.1848. Emigrerte til USA sammen med far og bror etter at moren var død. b) Bendix Olsen Eli, født 17. 09.1858. Emigrerte til USA med far og bror.8. OLE BENDIXEN WILMANN, født 1816, gift med Marta Marie Petersen fra Bergen. Drev som handelsmann, gård- og brukseier og trolig eier av guanofabrikk, bodde på Helle i Vaagan i Nordland.Barn: a) Bendix Olsen Wilmann, født 1854 i Vaagan. b) Johan P. Olsen Wilmann, født 1857 i Vaagan. c) Edvart K. Olsen Wilmann, født 1863 i Vaagan. d) Marta Marie Olsdatter Wilmann, født 1853 i Vaagan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Håkon Brun

Det står en del om guanofabrikken i Leirosen i Svolværs historie av Olav Alsvik. Det var den svenske ingeniøren Carl J. Tenggren som tok initiativ til å starte fabrikken som ble drevet av Det norske Fiskeguanoselskab, hvor de fleste handelsmenn i Lofoten tegnet aksjer. Det ble innsatt en administrasjon på 3 lokale handelsmenn og dessuten Tenggren som styrer frem til 1864. Wilmann nevnes ikke i boken. Håkon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.