Gå til innhold
Arkivverket

[#55520] ENKLE SPØRSMÅL - lett for den som vet det! SPØRSMÅL/LINKER/IDÉER/TIPS m.m.


Gjest Geir Woll
 Del

Recommended Posts

Gjest Geir Woll

Spørsmålene blir nummerert etterhvert, så det hadde vært fint om det kunne henvises til dette evt. innleggsnr. ved svar! Evt. linker er også velkomne!1. Hva er den svenske betegnelse for faddere ved dåp? Er det dåps-/dops-vitne(n) eller ...?2. Hvilken kommun(e) tilhører Sødra Finnskoga i Värmland, Sverige i dag og i ca. 1800-1880? Brukes betegnelsen Södra Finnskoga i dag?3. Hvis man ble døpt, gift eller begravet ca. 1800-1880 hvilke kirker/kapell/gravsteder var da aktuelle hvis man bodde på følgende steder i Södra Finnskoga i Värmland?a ) Elgsjön b) Bjurberget c) Djekneliden (Galåsen)4. Er det noen som vet hvilke muligheter man hadde for å komme seg fra f.eks. Grue (f.eks. Rismoen under Enger østre ) til Sødra Finnskoga til f.eks. de stedene nevnt spm. 3 og hvor lang tid det kunne ta? Hva var den vanligste måten å komme seg til disse stedene? Ca. hvor langt kan det være i luftlinje mellom eksemplene nevnt over?5. Er det noen som vet ca. når på året Census 1880 foregikk i Minnesota nærmere bestemt i Wright county?6. Er det noen som vet ca. når på året folketellingene i Grue foregikk: a) 1865 b) 1875 c) 1900 d) 1801? Var det avvik på telletidspunktene i f.eks. Grue Finnskog kontra øvrige Grue?7. Når man ikke har Ancestry og skal finne ut om slekt i USA, så kan man bl.a. gå inn på WebGen-prosjektet for aktuell delstat og derfra videre til aktuelt county!Hva slags erfaringer har dere med (i countiene): a) Etterlysninger via message boards b) benyttelse av såkalte Volonteers?Er det evt. andre veier å gå for å finne ut mer om slekta ''over there''?Er det noe felles forum á la DA's brukerforum som kan benyttes ved etterlysninger (tenker her i første rekke på når man ikke vet hvor slekta havnet - heller ikke vet hva de kalte seg i USA, men man har skikkelig basisdata fra Norge å gå ut fra) - hvordan er responsen / behjelpeligheten der?8. En person blant mine aner står som clergyman i ''mission church'' i census 1930.Hentet fra dennne linken http://www.thefreedictionary.com/clergyman får vi definisjonen''clergyman - a member of the clergy and a spiritual leader of the Christian Church ''Hva var tilsvarende ''tittel / yrke'' i Norge rundt 1930 og hva er det tilsvarende pr. i dag?9. Forefinnes det eller vet noen om det er under planlegging - en WEB-site - samleside e.l. over slekts- og historielag (utenom DIS) med direktelinker til det enkelte lag - gjerne fordelt på hvertfall fylker? Kanskje et av slekt- eller historielagene kunne påta seg oppgaven? Det sitter vel helt sikkert folk i disse lagene med store kunnskaper som ikke nødvendigvis frekventerer f.eks. dette forumet! I tillegg er det vel kanskje slektsforskere her i forumet som kan nå sine aner på andre måter, dersom ingen her i forumet har kunnskapen de søker! Andre må gjerne legge inn spørsmål av noenlunde samme ''kaliber'' her - dog ikke spørsmål om tyding i kirkebøker ei heller person-etterlysninger! Det hadde kanskje vært greit å få et felles tema på slike typer (''enklere'') spørsmål! Det kunne jo også være et tema for lufting av sine tanker / komme med idéer / gi smarte tips til andre / nye linker m.m.Bare et forslag fra min side!Uansett hva det blir til, så ville det være fint om jeg fikk respons på spørmålene mine!Ha en fortsatt God Dag!! Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

Spørsmål 5:History The 1880 census began on 1 June 1880 for the general population of the United States. The enumeration was to be completed within thirty days, or two weeks for communities with populations of 10,000 or more. Regardless of when an individual was contacted, all responses were to reflect the status of the individual as of 1 June 1880, the official Census Day.Spørsmål 7: Hva slags erfaringer har dere med (i countiene): a) Etterlysninger via message boards b) benyttelse av såkalte Volonteers?)SVAR:Etterlysninger:Som her på DA; det meste får du hjelp til! Volonteers: Noe blandet - jeg benytter meg helst av 'bekjente' som jeg tidligere har hjulpet, dèt fungerer perfekt!SPØRSMÅL:'Er det evt. andre veier å gå for å finne ut mer om slekta ''over there''?' SVAR: Se denne lenken, startet av Nina Møller Nordby:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=13700&sok=de+umulige&nr=2&antinnlegg=115#anker>LenkeSpørsmål ' Er det noe felles forum á la DA's brukerforum som kan benyttes ved etterlysninger (tenker her i første rekke på når man ikke vet hvor slekta havnet - heller ikke vet hva de kalte seg i USA, men man har skikkelig basisdata fra Norge å gå ut fra) - hvordan er responsen / behjelpeligheten der?'SVAR: Start med emigrasjonen, forsøk deretter Castle Garden Lenke og for imigrasjon etter 1892 Ellis Island OBS: Gå inn i selve dokumentet, der står det oftt til hvem/hvor de reiste.Videre kan du følge kilder som Census m.fl. som du bl.a. finner på ancestry.com. Søk også i 'message boards' samme sted, kanskje noen i USA også leter etter samme person!Dessuten så har du en mulighet hos Norway Heritage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvar Röjder

1. Faddrar är den vanliga beteckningen.2. Södra Finnskoga tillhör sedan 1974 Torsby kommun. Området var ursprungligen en del av Dalby socken, men bröts ut 1831. 1952 slogs Södra och Norra Finnskoga samman med Dalby till storkommunen Finnskoga-Dalby. Församlingen heter fortfarande Södra Finnskoga.3. Födda och döda förs från 1831 i Södra Finnskogas kyrkböcker. Vigslar från 1832. Dessförinnan får man leta i Dalby. Jag vet inte var själva akten ägde rum. Södra Finnskoga kyrka stod klar 1834 men invigdes inte förrän 1895.4. Jag tror att man vanligen gick till fots. Ett fåtal använde häst. Det var inte ovanligt att man vandrade i dagar för att ta sig från en plats till en annan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Geir, eg er ikkje sikker på at din måte å bruka forumet på er særskilt rasjonelt. For det første bør alle tema ha ei overskrift som fortel noko om kva du spør om, Hos deg er den nokså inkjeseiande. Det same gjeld stikkorda. Dermed blir temaet umogeleg å finn att, for det første, og kanskje ikkje sett på av dei som kunne gje deg god respons, for det andre.Det er heller ikkje rasjonelt å stilla mange og nokså forskjellige spørsmål under det same temaet. Det fører lett til at spørsmål forsvinn, både for dei som kunne tenkja seg å svara og for dei som seinare har bruk for å sjå både spørsmål og svar. Eit tema for kvar spørsmål eller likearta gruppe av spørsmål med ei god overskrifta er det som normalt gjev best resultat for deg og er til størst nytte for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Woll

Takk til Ketil, Bjørn, Tor og Ingvar for innspill og svar!Til Jan: Jeg hadde vel for mange forskjellige tanker surrende i hodet den dagen! Jeg er enig med deg at det ble litt mange temaer / spørsmål på en gang og dermed vanskelig med å holde oversikten for alle og enhver! Herved ansees dette temanr. som avsluttet!Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.