Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#55659] Handelsstedet Hamnes/Havness i Ofoten, Nordland, jeg trenger opplysninger!

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

1865: Hamnes: Lenke Hvilken kommune hørte Hamnes til i 1801? I 1865 er det Johannes Irgens Krogh og Sara Susanne Bing Krogh f. Lind som er hendelsfolk i Hamnes. Er det noen som har kjennskap til stedet, og hvordan Krogh har kommet dit? Er det snakk om slekt, eller?Sara Susanne var fra Kjøpsvik, dtr av handelsmann Jacob Willumsen Lind og Anne Sophia Hersleb Dreyer.Johannes var fra Offersøy, sønn av handelsmann Jens Krog og Gjertrud Birgitte Lind.Stedene:

bilete4063. kopi).jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

kartet kom ikke med;

bilete4064.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harry Aronsen

Hamnes hørte i 1801 til Evenes kommune.Mvh Harry A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Var det Ofoten i 1801, Harry?Er dette samme sted:'Liland brygge (Melbøe-brygga) er nær 150 år. Den ble ført opp på HAMNES i Ballangen i 1857 i forbindelse med handelen som Ole Giæver startet.Giæver måtte få hjelp av presten i Evenes for å få utvidet handelen til også å omfatte gjestgiveribevilgning. Omkring 1900 overtok Ole Karlsen handelen på hamnes, da han døde solgte kona eiendommen.De nye eierne solgte brygga til Melbøe på Liland, den ble revet i 1918 og gjenreist på Liland.'Hentet fra Evenes kystlag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Prøver litt til, om der er noen med lokalkunnskap som kan redegjøre for handelsstedet Hamnes i Ofoten.Kan det være slik at dette handelsstedet faktisk ikke fantes før Ole Gievær startet opp i 1857?Kan han være sønn av Niels Gievær i Skjervøy, i tilfelle f i august 1805?Kan han (Ole) ha tatt navnet Hamnes med seg fra Hamnes i Skjervøy?Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Niels Giæver var gjestgiver på Maursund, det viktigste handelsstedet i Nord-Troms. Kan hans sønn, Ole, ha anlagt det nye handelsstedet Hamnes i Ofoten? (tatt navnet med seg fra Skjervøy, der vi også har et handelssted og tingsted ved navn Havnes).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans-Petter Falao

Handelsstedet Havnnes er omtalt i Årbok for Ballangen 2007. Jeg har ikke boka her, så jeg får ikke slått opp. Havnnes ligger i Ballangen kommune, i 1900 Evenes (Ofoten)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harry Aronsen

Kommunen hette Evenes, i Ofoten fjerding. Som Hans-Petter sier står det en fin artikkel om handelsstedet Hamnnes i Årbok for Ballangen 2007, denne kan kjøpes fra Ballangen Historielag i Ballangen. Harry A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk til dere! Har laget en tråd med spørsmål om oposlag, hvis ikke må jeg få den bestilt.Ser ikke ut for at der er noen som har informasjon direkte om Hamnes i Ofoten.Men på Tromsø Musems nettsider er Ole Giæver nevnt som sønn av Niels Giæver i Maursund, Skjervøy.Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Ballangen ble utskilt fra Evenes som egen kommune i 1925. Hamnes lå/ligger ute i Kjeldebotn, som ligger ut mot Ofoten, mens tettstedet Ballangen ligger atskillig lenger inne. Det har aldri bodd mye folk i Kjeldebotn, og i dag er det inger fastboende der. Handelstedet på Hamnes hadde sin storhetstid under utbyggingen av Ofotbanen, men da den var utbygd og Narvik etablert, falt næringsgrunnlaget bort for Hamnes. Folk i tettstedet Ballangen brukte ikke stedet. De siste som drev handelsstedet, solgte det og flyttet inn til tettstedet hvor de drev et pensjonat. Den siste gjenlevende, en gammel kone, døde for noen år siden på aldersheimen. Etter hvert ble alle husene og brygga revet. Men matklokka fra Hamnes henger i dag på Kjelde kirkegård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Ballangen ble utskilt fra Evenes som egen kommune i 1925. Hamnes lå/ligger ute i Kjeldebotn, som ligger ut mot Ofoten, mens tettstedet Ballangen ligger atskillig lenger inne. Det har aldri bodd mye folk i Kjeldebotn, og i dag er det inger fastboende der. Handelstedet på Hamnes hadde sin storhetstid under utbyggingen av Ofotbanen, men da den var utbygd og Narvik etablert, falt næringsgrunnlaget bort for Hamnes. Folk i tettstedet Ballangen brukte ikke stedet. De siste som drev handelsstedet, solgte det og flyttet inn til tettstedet hvor de drev et pensjonat. Den siste gjenlevende, en gammel kone, døde for noen år siden på aldersheimen. Etter hvert ble alle husene og brygga revet. Men matklokka fra Hamnes henger i dag på Kjelde kirkegård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk for interessante opplysninger. Dette betyr at det kan stemme det jeg har lest at stedet ble etablert som handelssted i 1857 av Ole Giæver, men avviklet i 1896, da Johannes Krogh flyttet fra stedet.Vet du om navnet Hamnes var et navn som Ole Giæver tok med seg sørover fra slektens mer kjente handelssted Hamnes i Skjervøy, TR?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Det må vel være ei feilskriving at Kjeldebotn ikke har noen fastboende. Jeg var der seinest i sommer, og stedet er i høyeste grad oppegående.Navnet Havnnes er temmelig sikkert opprinnelig for stedet og ikke lånt utenfra. Det beskriver ganske presist topografien der, og lokaliteten kan godt ha vært brukt i tidligere perioder med godt fiske i Vestfjorden og Ofotfjorden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

OK, Johan, - jeg vet ikke. Har aldri vært verken i Kjeldebotn eller i Havnnes, men skulle gjerne vært der. (Har forresten en venninne som har et sted på Brettesnes, som jeg skulle ha besøkt.)Jeg leste likevel et sted at Havnnes startet med Ole Giæver og sluttet med Johannes Krog, og at bygningne var revet eller flyttet derfra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Kjeldebotn.net:'Kjeldebotn er en jordbruksbygd med ca. 300 innbyggere. Avstanden til kommunesenteret Ballangen er 20 km. og til nærmeste by, Narvik, 60 km. Kjeldebotn ligger på sørsiden av Ofotfjorden, og har båtforbindelse til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som kan nås på 25 minutter. Og Svolvær kan nås på 2-3 timer med hurtigbåt - ruteopplysninger kan fås på tlf.: 177 båtforbindelse Svolvær I bygda er det dagligvarebutikk, post og kafé. Det er buss- og båtforbindelser, blant annet til Narvik. Kjeldebotn og omegn er rik på fin natur, med Håfjellet som det mest populære utfartsstedet, 817 m.o.h. Der er det fiskevann og jaktterreng. Området egner seg også ypperlig til fjellvandringer. På sommertid kan man kjøre opp til Håfjellet med bil, om vinteren er det snøscooteren som dominerer, men ski er selvsagt også et godt alternativ.'dessuten er der et museum under oppbygging...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Hamnes ligger jo et lite stykkefra selve Kjeldebotn. Lokalbefolkningen bruker oftest Kjeldebotn om hele området. Det er på Hamnes det i dag ikke er fastboende. I eldre tider var det et tegelverk i Kjeldebotn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei Alvin,ja jeg tenkte at du mente at det er Hamnes som er ubebodd, men setningen var til å misforstå. Flott at det ble oppklart før natten!Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Evenes kystlag skriver på sin hjemmeside:'Liland brygge (Melbøe-brygga) er nær 150 år. Den ble ført opp på HAMNES i Ballangen i 1857 i forbindelse med handelen som OLE GIÆVER startet.Giæver måtte få hjelp av presten i Evenes for å få utvidet handelen til også å omfatte gjestgiveribevilgning. Omkring 1900 overtok Ole Karlsen handelen på hamnes, da han døde solgte kona eiendommen.De nye eierne solgte brygga til Melbøe på Liland, den ble revet i 1918 og gjenreist på Liland.'Magnus Pettersen skriver i en ny artikkel i Årbok for Ballangen 2007:'.....Historien for gjestgiveriet på Hamnes starter på Vårtinget som ble holdt på Liland, den 22. - 23. mai 1855. Da ble det tinglyst en kjøpekontrakt mellom handelsmannen JOHAN URSIN og flere eiere på gården Tjelde om salg av Hamnes og Vargfjorden..........Dermed var grunnen lagt for et nytt handelssted i Ofoten......'Hva er korrekt? Var det OLE GIÆVER, som allerede var på Bærøy, eller JOHAN URSIN som startet opp Hamnes?Hvem var Johan Ursin?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alfred Arntsen

Johan Andreas Ursin, den første handelsmannen på Hamnes, var født ca 1824 i Vågan, sønn av Michael Hvid Ursin og Fredrikke Antonette Allan. Johan Ursin var på Hamnes til ca 1864-1865, da Johannes Irgens Krog overtok.Johan Ursin flyttet da til Trømsø med kona Bergitte Kirstine Neergaard og 4 barn. Jeg har ikke sett noen steder at Ole Giæver på Barøy hadde hanselsvirksomhet på Hamnes. Sønnen Jacob Krog etterfulgte faren, men han ble nok mere opptatt med handelen på Ofotbanen, for allerede i 1896 overtok Ole Carlsen fra Evenes virksomheten på Hamnes, og dreiv handel til han døde i 1910. Mvh Alfred Arntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk for den bekreftelsen Alfred,jeg har skjønt at det som står på Liland Kystlags hjemmeside må være feil, og at Ole Gievær var på Barøy, ikke i Havnnes. Men kjenner du til om Johannes sønn, Jakob, etter handelen i Tornehamn (Sverige) ved Ofotbanen dro til Svolvær og startet industri?Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alfred Arntsen

Arnfrid,Dessverre, jeg vet ikke hvor det ble av Jacob Krog.Mvh Alfed

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk igjen, og takk til Alvin, som jeg tror er den som har sendt meg artikkelen om Hamnnes.Jeg har nå avsluttet denne saken.Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.