Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Leif Biberg Kristensen

[#55698] Besynderlig dato - søndag mellom jul og nyttår 1729

Recommended Posts

Gjest Leif Biberg Kristensen

Hollapresten Niels Bastiansen Stabel har mange merkverdigheter i sin omgang med kalenderen. Jeg synes allikevel at han overgår seg selv i 1729 da han døper to barn på datoen 'Dom: inter Nat: et Circumcis:' dvs. søndag mellom jul og nyttår. Ifølge kalenderen er det søndag den 25. desember og den 1. januar. Hvilken av disse søndagene er det han tenker på, montro? Forrige dåp er 3. juledag, og neste er Fest. Circumcis. så det er en smule trangt her. Lenke: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Tofterå Slettemoen

Den eneste søndagen som er mellom jul og nyttår, er jo den 25. desember. Men unektelig pussig at dåpen før er 3. juledag, altså 27. desember. Her har jeg ikke fasit, gitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Kanskje de ganske enkelt ble ført inn litt senere da presten antagelig hadde mye å gjøre 1.juledag, som atpåtil var en søndag. Jeg har sett andre kirkebøker hvor dåpsdatoene ikke er innført i samme rekkefølge som kalenderen. Ganske rotete å finne fram i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Vi kan kanskje legge Herr Niels i pennen at 'errare humanum est'. For som Leif seier er 'Nat' juledag 25.des (ikkje julaftan, 24.) og 'Circumcis' er 1. jan - og begge desse var sundag i dette tilfellet. Det finst altså ingen sundag mellom 'Nat' og 'Circumsis' i 1929-30.Det opnar for spekulasjonar.... Det enklaste er naturlegvis at 'Dom' (sundag) er feilskrive - at det skulle vere ein annan dag. Det viktigaste er vel at barnet vart døypt og innført.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Helt enig med Ivar - det er bedre at barnet er innført med feil dato enn at det ikke er innført i det hele tatt. Denne presten har bevislig unnlatt å føre inn mange barnedåper også.mvh Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Svenskene hadde 1729 søndag på 28. desember. De hadde ennå ikke lagt om kalenderen. Men det hører ikke ut som presten er svensk. Eller var han gammel og holdt på den gamle tidsregninga?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Han kjørte nok sin egen tidsregning til tider. I dette tilfellet var det kanskje julefeiringa som tok litt hardt på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Ein ting til: Litt oppe på sida er det ført inn barnedåp 24.s.e.trin. Men dette året (1729) var det berre 23 sundagar etter trieining. I den Julianske kalendaren (Sverike m.m.) var det derimot 25 sundagar etter trieining. Men øvst neste side (1730) er det ført 4.s.e. epiphania (openberring) -og det stemmer ikkje med svensk (juliansk) kalendar som berre hadde 2 dette året, medan den gregorianske skulle ha 4 s.e.ep. Altså ikkje svensk heller....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

I 1726 teller han Trinitatis-søndager fram til 25, dette året skal det vel bare være 23. Muligens har han feiret påske 4 uker for tidlig, da påskedagen faller så sent som den 24. april.Slike ting får meg til å lure på hvor kildetro man kan være når man 'oversetter' kirkelige datoer med verdslige, spesielt når man har med slike prester å gjøre som åpenbart til tider er helt på jordet. Jeg pleier å kommentere det når jeg ser at de for eksempel teller for mange trinitatis-søndager. Men da er det sannsynligvis en gjennomgående feil gjennom hele året, og burde vært kommentert ved hver eneste dåp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Leif (9): Det kan også vere så enkelt som at han kom ut av teljinga, at t.d. '23.s.e.tr' eigentleg skulle vere 22. eller 21. s.e.tr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.