[#55698] Besynderlig dato - søndag mellom jul og nyttår 1729

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Hollapresten Niels Bastiansen Stabel har mange merkverdigheter i sin omgang med kalenderen. Jeg synes allikevel at han overgår seg selv i 1729 da han døper to barn på datoen 'Dom: inter Nat: et Circumcis:' dvs. søndag mellom jul og nyttår. Ifølge kalenderen er det søndag den 25. desember og den 1. januar. Hvilken av disse søndagene er det han tenker på, montro? Forrige dåp er 3. juledag, og neste er Fest. Circumcis. så det er en smule trangt her. Lenke: Lenke

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Den eneste søndagen som er mellom jul og nyttår, er jo den 25. desember. Men unektelig pussig at dåpen før er 3. juledag, altså 27. desember. Her har jeg ikke fasit, gitt.

[Gjest Berit Knudsen]

Kanskje de ganske enkelt ble ført inn litt senere da presten antagelig hadde mye å gjøre 1.juledag, som atpåtil var en søndag. Jeg har sett andre kirkebøker hvor dåpsdatoene ikke er innført i samme rekkefølge som kalenderen. Ganske rotete å finne fram i.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Vi kan kanskje legge Herr Niels i pennen at 'errare humanum est'. For som Leif seier er 'Nat' juledag 25.des (ikkje julaftan, 24.) og 'Circumcis' er 1. jan - og begge desse var sundag i dette tilfellet. Det finst altså ingen sundag mellom 'Nat' og 'Circumsis' i 1929-30.Det opnar for spekulasjonar.... Det enklaste er naturlegvis at 'Dom' (sundag) er feilskrive - at det skulle vere ein annan dag. Det viktigaste er vel at barnet vart døypt og innført.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Helt enig med Ivar - det er bedre at barnet er innført med feil dato enn at det ikke er innført i det hele tatt. Denne presten har bevislig unnlatt å føre inn mange barnedåper også.mvh Leif

[Gjest Arild Kompelien]

Svenskene hadde 1729 søndag på 28. desember. De hadde ennå ikke lagt om kalenderen. Men det hører ikke ut som presten er svensk. Eller var han gammel og holdt på den gamle tidsregninga?

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Han kjørte nok sin egen tidsregning til tider. I dette tilfellet var det kanskje julefeiringa som tok litt hardt på.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ein ting til: Litt oppe på sida er det ført inn barnedåp 24.s.e.trin. Men dette året (1729) var det berre 23 sundagar etter trieining. I den Julianske kalendaren (Sverike m.m.) var det derimot 25 sundagar etter trieining. Men øvst neste side (1730) er det ført 4.s.e. epiphania (openberring) -og det stemmer ikkje med svensk (juliansk) kalendar som berre hadde 2 dette året, medan den gregorianske skulle ha 4 s.e.ep. Altså ikkje svensk heller....

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

I 1726 teller han Trinitatis-søndager fram til 25, dette året skal det vel bare være 23. Muligens har han feiret påske 4 uker for tidlig, da påskedagen faller så sent som den 24. april.Slike ting får meg til å lure på hvor kildetro man kan være når man 'oversetter' kirkelige datoer med verdslige, spesielt når man har med slike prester å gjøre som åpenbart til tider er helt på jordet. Jeg pleier å kommentere det når jeg ser at de for eksempel teller for mange trinitatis-søndager. Men da er det sannsynligvis en gjennomgående feil gjennom hele året, og burde vært kommentert ved hver eneste dåp.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Leif (9): Det kan også vere så enkelt som at han kom ut av teljinga, at t.d. '23.s.e.tr' eigentleg skulle vere 22. eller 21. s.e.tr.