[#55758] Navneregistre til skannede kirkebøker - problemer rundt barns etternavn

[Gjest Kari Thingvold]

Når vi skal lage navneregistre til kirkebøker, står vi over for et problem med etternavn for barn ved dåp, konfirmasjon og begravelse, når presten ikke har ført noe etternavn. Fra 1700-tallet og et godt stykke opp på 1800-tallet er det greit å lage et patronymikon, men når vi nærmer oss 1900, blir det mer problematisk, fordi faste etternavn etter hvert ble vanlig praksis, men ikke alltid.Vi har prøvd oss frem med å skrive faren eller morens fulle navn i tillegg til barnets fornavn. Det blir litt tungvint, både fordi det blir en ekstra kolonne å føre. I enkelte kirkebøker kan presten tidvis skrive etternavn, og i begravelsesregistrene har vi fullt navn på voksne, men ofte bare fornavn på barna. Slike registre kan se litt rotete ut.Det kunne være fint å høre hva endre mener om dette.Vil det være veldig galt å bruke farens etternavn (ved ektefødte barn) etter 1900 f eks? Hva gjør vi rundt 1880-1900? Hvor lenge kan vi bruke patronymikon. Det viktige er jo at folk finner den personen de leter etter. Leter de etter Anne, datter av Herman Pedersen kan hun heter Anne Hermansdatter, Anne Hermansen, Anne Pedersen eller Anne Stedsnavn/gardsnavn/plassnavn.Problemet rundt faste etternavn tas opp i ”NOU 2001: 1 Lov om personnavn” LenkeJeg tar med et klipp, men det står mye mer:” 4.1.1.1.3 I byene Bruken av faste slektsnavn begynte først i byene og helst i høyere sosiale lag. Den økte fra 1500-tallet. Slektsnavnsskikken i byene fram til rundt år 1900 kjenner vi bare gjennom noen få lokale undersøkelser.På slutten av 1600-tallet hadde ca. ¼ av befolkningen i Bergen slektsnavn, særlig tyske slektsnavn. Mange av dem forsvant senere, og alle har sannsynligvis ikke vært overført mellom generasjoner som faste slektsnavn. Resten av befolkningen (dvs. ¾), var ført opp uten noe etternavn.Tidlig på 1800-tallet hadde knapt 4/10 av befolkningen i Bergen og vel ¼ i Kristiansand og Fredrikstad faste slektsnavn. Mange av navnene ble likevel ikke fast etablert for flere generasjoner. De fleste navnene i disse byene var utenlandske og helst tyske, men det var også noen få norske gårds- eller stedsnavn og sen-navn. Resten av befolkningen var enten registrert med ekte patronym, eller de var ikke ført opp med etternavn.I 1865 var det nær 95 % faste slektsnavn i Trondheim. 15-20 % av alle navn var arvelige sen-navn, og knapt 80 % hadde andre faste slektsnavn. I Fredrikstad hadde vel halvparten faste slektsnavn, noenlunde likt fordelt mellom sen-navn og andre. I Tromsø var det 31 % faste slektsnavn blant kvinnene, fordelt likt på sen-navn og andre. Rundt år 1900 hadde byboerne stort sett faste slektsnavn. Mange hadde nok ekte patronym som til slutt ofte ble faste slektsnavn for menn og ugifte kvinner. Ekte patronymer forsvant vanligvis for gifte kvinner.”

[Gjest Geir Tverå]

Det er helt unødvendig å konstruere etternavn. Prinsippet bør være de samme som er beskrevet i standard KYRRE. Så lenge farens fornavn og/eller etternavn også er søkbart, kan ikke dette være noe større problem.Mvh Geir

[Gjest Kari Thingvold]

Bare så vi ikke snakker forbi hverandre, jeg snakker om navneregistre ( se:http://navneregister.blogspot.com/ ), ikke søkbare kirkebokavskrifter etter Kyrrestandarden som er lagt ut på Digitalarkivets database.Nå ser det ut til at Digitalarkivet tar over dette arbeidet med navneregistre ganske snart. Se 55751 Arkivforumet. Dette er noe jeg har ivret for i over 2 år. Meldingen kom mens jeg lagde dette temaet, og jeg så det ikke før jeg var ferdig.Jeg vet ikke hvilke løsning Digitalarkivet vil ha på slike spørsmål, men problemstillingen kan fortsatt være aktuell. Men det er vel ingen grunn til å diskutere det mer før vi ser hvordan de vil ha det.

[Gjest Geir Tverå]

Jeg ser at jeg kan ha bommet litt i måten jeg uttrykte meg på. Men hvis vi tar Hadsel -konfirmerte jenter 1849-1869- som eksempel, synes jeg ikke den er vanskeligere å lete i det navneregisteret, enn de registerene der det istedet for hele navnet på faren, bare står et etternavn.Mvh Geir

[Gjest Kari Thingvold]

Fint! Jeg har ment at dette var den beste løsningen, men ville gjerne høre hva andre mener.Jeg ser forresten at noe av teksten i 2. avsnitt har falt ut. Jeg skrev det opprinnelig i Word, kopierte og limte inn, men noe har blitt borte underveis. Det har faktisk hendt en gang før. Dengang ble det neste uleselig. Her spiller det ikke så stor rolle.