[#55780] Aldersfordeling folketelling 1801 ikke til å stole på

[Gjest Arne Olav Egner]

Jeg har med god hjelp fra Jan Oldervoll laget en demografisk oversikt over aldersfordelingen ved folketellingen i 1801. Den grafiske fremstillingen indikerer at man i sor grad har rundet av aldere til hele tiår. Se selv.

[Gjest Arne Olav Egner]

Her ble det litt krøll. Med god hjelp har jeg forhåpentligvis fått bildet inn på en lesbar form denne gang.

[Gjest Tor Weidling]

Hei Arne OlavFlott arbeid. Det er meget markant hvordan 10-årene skiller seg ut. Og det kan se ut til at det særlig er antall 40-åringer som er stort. Jeg tok selv en liten søk på forholdet mellom antall angitte 40-åringer og 39-åringer i noen større byer prestegjeld, og det var ikke uvanlig at det er 2,5 - 3 ganger så mange som angir at de er 40 år som de som sier 39 år.Hilsen Tor

[Gjest Alvin Andreassen]

Alderfordelingen viser også andre ting. Den lave gjennomsnittsalderen på befolkningen. Som ventet er kvinnene i overvekt i aldersgruppen over 65 år. Den store dødelighet i aldersgruppen under 15 år. Ble man 25 år, var det store muligheter for at man ble 50 år. Nå har man vel ikke ventet at aldersangivelsene ved Folketellingen i 1801 skulle være 'rett'. Og det like lite som aldersangivelsene i Folketellingen i 1865, og delvis også senere tellinger, er rette.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Den takkete fordelinga demonstrerer vel også en opphopning på partall - f.eks. slik at 32, 34, 36, 38 er overregistrert i forhold til f.eks. 31, 33, 35, 37, 39.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Her trekkes delvis ulike konklusjoner enn jeg har kommet fram til ved utelukkende å studerende Christianias befolkning. For byens vedkommende er ikke 1801-telling benyttet, men utelukkende faktisk dåps- og begravelsestidspunkt. Dette vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning og i en annen sammenheng. Men litt kan sies 'i forskudd', en overraskende høy levealder for de som nådde konfirmasjonsalder (15 år her) og først fra ca. 50 år er forventet levetid høyere for kvinner enn menn. Undersøkelsen gjelder perioden 1650-1815 og omfatter nesten 50.000.'Lav gjennomsnittsalder' forteller vel nærmest ingenting ved en punkt-undersøkelse ?? Isolert forteller den heller ingenting om barnedødligheten.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Enig med Geir. Det er nødvendig å vite f.eks. størrelsen på fødselskullene på 1700-tallet. Hvis man forutsetter at fødselskullene var like store fra år til år, vil 'slankingen' av figuren mellom 0 og 25 år tilsi at mange døde i denne aldersgruppa. 'Slankingen' avtar mellom 25 og 50 år, så var man blitt 25 ble man gjerne 50 - men altså dersom man forutsetter at fødselskullene var like store fra år til år.Fødselskullene var imidlertid ikke like store - i Akershus stift var det f.eks. 11150 fødsler i 1786, men bare 9980 i 1787, et fall på litt over 10 %.Sølvi Sogners doktorgradsavhandling 'Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-årenes Øst-Norge' (Universitetsforlaget, 1979) tar opp mange interessante ting innenfor dette emnet (tallene i forrige avsnitt har jeg hentet derfra).

[Gjest Arne Olav Egner]

Jeg har en forkjærlighet for å sjonglere med datamengder, dette betyr ikke at jeg behersker dette tema. Men en viktig ting er at noen ganger kan grafiske fremstillinger synliggjøre og belyse fakta på en måte som man trenger lange utredninger for å forstå. For de som har interesse av det så ligger tilsvarende datasett fra tellingen i 1900 i mitt rom i Digitalpensjonatet. Opphavsretten er det vel Statistisk Sentralbyrå som har. Jeg kan ikke fri meg for tanker om at de demografiske kurver man kan fremstille for dagens befolkninger i utviklingsland nok kan minne om hva som er historie for oss. Forøvrig fant jeg ut at Eilert Sundt har belyst dette tema vitenskaplig i sin bok 'Om dødligheten i Norge'. Men dagens studenter benytter vel mer moderne litteratur. Her er Lenke til Eilert Sundt

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Se også 'NOS B134. Folketeljinga 1801. Ny bearbeiding, Oslo 1980' angående aldersangivelser og andre kommentarer til 1801-tellingen.http://www.uib.no/hi/1801dok.html

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arne Olav:Det du her har visualisert er meget talende for de metodiske problem knyttet til å benytte aldersoppgaver til å anslå fødselsår.Temaet er såpass interessant at det hadde fortjent også å komme på trykk. Jeg håper du er interessert. Kan du uansett sende meg en e-post til genealogen@genealogi.no?Mvh Are

[Gjest Arne Olav Egner]

Are, jeg har oversendt en e-post. Det som generellt kunne ha interesse er et tilsvarende diagram basert på data fra folketellingen for 1865. Folketellingen fra år 1900 synes å være ganske grei, (kun små hakk i diagrammene indikerer en god presisjon i basismaterialet.) Men da må jeg eller andre be om å få utført et spesialsøk som vel kun Digitalarkivet kan levere. Basert på data fra SSB har jeg i tillegg sett på folketellingen for 1950 og 2006. Slik jeg tolker disse diagrammet kan utslaget/jubelbruset i 1946 settes i samband med at virkningen av Spanskesyken er borte i 1919/1920. Er dette god latin?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arne Olav:Jeg har nyss svart deg i en egen e-post. Fødselstallene i 1946 skal nok primært knyttes til opphør av annen verdenskrig.Mvh Are

[Gjest Arne Olav Egner]

Jeg har funnet fram til folketellingen for 1950. Den indikerer en topp i fødselstall for 1920 og en topp i 1946. Den første kan relateres til opphør av spanskesyken. Det er besnærende å knytte dette fenomenet også til gledesbruset i 1946. De høye tallene av potensielle gifteklare i 1945/46 ser for meg ut til å stamme fra 1920-årgangen. Men er det så? se vedlagt graf

[Gjest Johan I. Borgos]

Jeg oppdaga de mange 'gale' aldersopplysningene i 1801-tellingene for Vesterålen da jeg holdt på med hovedoppgaven i historie for vel tjue år siden, og tenkte å gjøre et poeng på det. Men så oppdaga jeg at problemet allerede var drøfta av andre, og dessuten fant jeg fort at de samme 'feilene' dukka opp ved giftemål og gravlegginger.Det førte til ei ny og mer generell problemstilling: Hvorfor visste ikke folk hvor gamle de var? Etter litt lesing, især av mentalitetshistorisk litteratur, kom jeg over en forklaringsmodell som jeg fortsatt har stor tru på.Alder er et uttrykk for lineær tid. Omkring 1800 og tidligere (sikkert også seinere) var folk mest opptatt av syklisk tid - døgnet og året. Derfor la man lite vekt på å huske alder, det var viktigere å holde rede på årstidene.Det blei for mange åpne dører å sparke opp, så jeg la heller oppdaginga i den kildekritiske verktøykista og vinkla hovedoppgaven på andre problemer. Men nye generasjoner slektsforskere bør absolutt bli gjort oppmerksom på forholdet.

[Gjest Arild Kompelien]

Når en tenker over det, var det kanskje ikke så merkelig at folk ikke visste nøyaktig hvor gamle de var. Uten at jeg tar det som tegn på demens har jeg opplevd at jeg ikke vet nøyaktig hvor gammel jeg selv er uten at jeg må tenke meg om et øyeblikk. Man går ikke og tenker over egen alder til daglig. Men vi må oppgi alder i så mange situasjoner at vi ofte blir påminnet. I tidligere tider var det ikke slik, og da er det lett å tenke seg at man kanskje ikke var helt a jour på egen alder. I gamle tingbøker blir da også alder ofte angitt som 'ved 50 år gammel'.Som Johan skriver tenkte man på en annen måte. I ei svensk bok som blant annet tar for seg tidsbegrep, refereres en bondes svar på hvor gammel hans datter var - jo, hun ble født samme året som de kjøpte den brune hesten.