Gå til innhold
Arkivverket

[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Johan Marius Setsaas

Til Are og Finn:Beklager selvfølgelig at kildene ikke var referert mere nøyaktig, men jeg hadde ikke tilgang til de eksakte opplysninger da innlegget ble skrevet...Referansen i forhold til Einar Tjeld: H.Koht (1951): 'Olav Engelbriktsson og sjølvstende-tapet, 1537. (side 154)...og art. i H.T:L. Daae: 'Den trondhjemske erkestols Sædesvende og Frimænd' Historisk tidskrift nr. 11 (1890) s. 1-27.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk både til Are og Johan for greie kjeldetilvisningar. Skal prøva å få tak i artikkelen til Daae.Elles så legg eg inn skipsskatten for lofoten og Vesterålen for 1663. Kanskje er det for lenge mellom reformasjonen og denne skattelista til at nokon av dei som er nemnde i Olav Engelbregtssons rekneskapar skal finnast att i denne lista, men kanskje kan nokon av sønene finnast der?For å gjera det enklare å visa til personane har eg nummerert dei. Det ser oftast ut som om kvar skipper har ein styrmann knytt til seg.Skipsskatt av Lofoten og Vesterålen 15631. Bjørn Olssenn i Henningsvær, skipper og styrmann, 64 våg 1 pund fisk, 2 skip og 1 liten jakt2. Nils Bjørnssenn (på Langenes?) styrmann på det ene skipet, 14 våg fisk3. Oluff paa Regedall (Rekdal I Borge?), skipper, 3 våg fisk4. Oluff Wellomssenn, styrmann, 3 våger fisk5. Knut i Pettvik, skipper, 6 ½ våg fisk6. Oluff Jachopszenn, styrmann, 6 ½ våg fisk7. Per Olsenn, skipper og styrmann 12 våg fisk8. Anders Tarillssen, styrmann 6 våg fisk9. Oluff på Berg, skipper og styrmann 4 våg fisk10. Blasius Olssenn på Myre, skipper og styrmann 7 ½ våg fisk11. Niels på Ostrenge, styrmann 3 ½ våg fisk12. Niels Pollsenn på Sande, skipper 10 våg 2 pund fisk13. Edis på Vignem, styrmann 5 våg 1 pund14. Knud Olssenn, styrmann 2 ½ våg fisk15. Peder Munch, skipper 7 ½ våg fisk16. Leff Einnerssenn. styrmann 3 ½ våg fisk17. Peder Gertssenn, skipper 19 ½ våg fisk 6 raffuer18. Oluff Jachopszenn 9 ½ våg fisk.19. Rasmus Bytting, skipper 10 ½ våg ½ pund fisk20. Siurd Tørrissenn, styrmann 4 ½ våg ½ pund fisk21. Christopher Tomissenn, skipper 10 våg fisk22. Peder Iverssenn, styrmann 5 ½ våg fisk23. Wellats Anderssenn, skipper 7 ½ våg fisk24. Flores styrmann 3 ½ våg fisk25. Oluff Erickszenn, skipper 33 ½ våg fisk26. Oluff Nielsenn, styrmann 16 ½ våg fisk27. Edis Karlszenn, skipper 14 våg fisk28. Niels Malttzsholm, styrmann 7 våg fisk29. Niels Nielszenn på Sødwennie (i Bø), skipper 7 våg fisk30. Svend Jonnssenn, ½ hyre 3 våg fisk31. Oluff Biornnssenn y Røst, skipper 14 våg fisk32. herr Mickill i westrollen 28 våg fisk 1 raff33. Christopher Olssenn, styrmann 14 våg fisk34. Peder Hagennssenn, skipper 14 våg fisk35. Oluff perssenn, styrmann 7 våg fisk36. Mickell Biørnnssenn y guckverøe, skipper 19 ½ våg 1 pund fisk37. Oluff Sebiornnssenn, styrmann 9 ½ våg ½ pund fisk38. Jonn Gerttsenn, til sin halve hyre 13 ½ våg fisk39. Jachop Engellssenn, styrmann 6 ½ våg fisk40. Gregers Iffuerssenn, skipper 4 våg fisk41. Mickell Wellomssenn, styrmann 2 våg fisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Et svært interessant tema med hensyn til hva dere har av kunnskap om gamle kilder - og her fant jeg et navn i innlegg 152 som jeg synes er merkelig, men som jeg har vært på jakt etter: nr 24. Flores.Hvis du skulle ha truffet på det andre steder håper jeg du kan la meg få vite det. Men ikke let etter det. Er fornøyd om du svarer ja eller nei på spørsmålet.IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Blant borna til Arne Trondsson på Husby var det ei dotter som heitte Jorann Arnesdotter. I følgje tavla vart Jorann gift med ein Bjørn i Skrova i Lofoten. I tavla er nemnd ei dotter til Jorann og Bjørn som heitte Ingeborg Bjørnsdotter og ei anna namnlaus ei, nemnd med ektemann. Desse Bjørnsdottrene var i tilfelle av same generasjon som erkebiskopen (Olav Engelbrigtsson). Ingeborg var gift med Christiern Torbjørnsson som det er gissa på er bror til Olav Torbjørnsson som var gift med Marin, der den siste truleg var syster til erkebiskopen og mor til Torbjørn Olavsson (Bratt?).Den andre Bjørnsdotra som vi ikkje kjenner namnet på, var gift med ein Olav Jonsson i Skrova. Det sistnemnde ekteparet hadde m.a. ein son som heitte Christopher Olsson som er nemnd i tavla. Eg ser ikkje bort frå at styrmannen til herr Mikkel i Vesterålen (nr. 32) kan vera identisk med denne Christopher (nr. 33). Eit gravkors i Tromsø museum fortel om ein Christopher Olsson som døydde 12. mai 1569 i Svolvær i Vågan sokn i Lofoten. Kanskje er alt dette same mannen?Den Bjørn Olsson nemnd i lista under innlegg (152) som nr. 1 kan vera bror til Christopher og opkalla etter morfaren (Bjørn i Skrova). Bjørn var den av skipperane i Lofoten/Vesterålen som skatta mest for fraktfarten sin. I tiendepengemanntalet frå 1521 er det ein Olav Jensson i Skrova som betalar 21 1/2 mark i skatt. Denne må vera identisk med den Olav Jonsson som er oppført i Aspatavla. Olav var visstnok blant dei største skattytarane i Lofoten i 1521. Riktignok betalte Oluf Tordsson på Røst heile 52 mark, men han var da også erkebiskopen sin setesvein. Elles måtte Lasse Kruckow på Andøya ut med 100 mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Inger Eide (153 og 155):Du skal ikke se bort i fra at '24. Flores styrmann 3 ½ våg fisk' kan være hollender. Mannsnavnet 'Floris' bokstavlig talt florerer i Holland i senmiddelalder og tidlig nytid.Bakgrunnen er at navnet ble benyttet av grevene av Holland. For enkelhets skyld setter jeg inn en liten henvisning fra høyst uoffisielle kilder da jeg ikke har mitt vanlig leksikon tilgjengelig: http://no.wikipedia.org/wiki/Floris_V_av_HollandBlant nordmenn i Amesterdam på slutten av 1600-tallet har jeg også kommet over at det dansk-norske navnet Frode er blitt til Floris hos våre lett harkende venner i syd.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Til 145:Eg er glad for det viktige oppryddingsarbeidet Øystein Rian har dreve med dei siste åra, men også han er fanga av gamle fordommar og av eit alt for innfløkt adelsomgrep.Det vi veit er at erkebispen fra 1277 hadde lov til å halde ei hird på 'hundre' mann, rimeligvis 120, av skutilsveinar og sveinar (riddarar og væpnarar). Dette var ein adel. Når erkebispen enno i 1530-åra hadde 120 framståande menn i tenesta si, så besto denne adelen. Dei 120 var: 60 setesveinar og 60 bordfaste sveinar; disse sistnemnte er delvis rekna opp i innlegg 148. Det som skilte dei fra resten av erkebispen sine tilsette var at dei fikk 20 merker (ei formue då) eller meir i årlig pengelønn samt dyre og flotte klær. Setesveinane ser ikkje ut til å ha fått lønn, men dei hadde vel enno leidangsfridom.Mange av 20-markssveinane var komne til erkebispen som 'drengar', ser vi. Med åra steig dei i lønn, for å ende på 20 merker. Etter mitt skjønn var dei då blitt det eg har kalt bordfaste sveinar. Somme av disse hadde eigne 'drengar', slik det er vist i innlegg 148, og dei utgjorde eit eige, høgare skikt innanfor erkebispehirda. Med andre ord fanst det enno både skutilsveinar/riddarar og sveinar/væpnarar, som føresett i 1277.Ålment:Utanom erkebispen sitt eige bispedøme, Nidaros, fanst det ni bispedømme i den norrøne kirkeprovinsen i 1277. Der erkebispen si hird kunne telle 120 mann, kunne kvar enkelt bisp ellers halde 40 sveinar. I alt ville denne bispane sin verdslige adel telle 480 mann. Det er lite likt til at kongen si hird skulle telle færre skutilsveinar og sveinar enn dette, heller tvert imot. Dette tilseier at adelen i Noregsveldet talte kring 1000 hovedpersonar. For fastlandet ville det dreie seg om 120 erkebispesveinar og 160 bispesveinar, 280 alt. Kongshirda kan ha vore noke større, 300-320 mann. I alt for fastlandet: Kring 600 skutilsveinar og sveinar.Stordelen av kongshirda må ha bestått av styresmennene i dei kring 300 skipreida som fanst sist på 1200-tallet. Til vanlig hadde kvar av disse kommandoen over eit leidangsskip på 20 eller 25 sessar (96 eller 120 mann). Styresmennene var utnemnte av kongen eller av kongen sin fullmektig.I samband med det veldige folketapet i seinmellomalderen gikk tallet på skipreide tibake, men relativt mindre enn folkemengda. Styresmannskipnaden må ha stått ved lag heile tida; utetter 1500-tallet dukkar styresmennene opp igjen med tittelen 'lensmenn' (også kalt bondelensmenn). Om disse heitte det kring 1584 (i smedeskriftet Den norske So) at dei enten var adelige eller gift med adelen sine horedøtre.Held vi oss til Nidaros bispedømme, som strekte seg fra og med Sunnmøre til og med Finnmark, talte adelen der i 1530-åra i vissa dei 120 erkebispesveinane og kanskje 60-80 styresmenn/lensmenn, dvs nær 200 adelsmenn. Resten av Norge kan snautt ha hatt færre. Ellers trur eg at tallet på adelige hovedpersonar i Norge ved utgangen av mellomalderen er estimert til kring 600 (av Geirr Leistad?), eit tall som virkar meir rimelig enn Rian sitt på 200.Då kongen ville restaurere leidangen midt på 1500-tallet ville han mobilisere dei 'Knaber' som enno satt leidangsfrie (rimeligvis langs kysten). Dette kan ha vore styresmenn/lensmenn som enno rådde over leidangsskip. Enno i andre halvdelen av 1500-talet og eit stykke inn på 1600-tallet ser vi at jektene var mobiliseringspliktige. Min eigen teori er at jektene kan ha vore 'framhaldet' av dei leidangsskipa, som etter Olaf Engelbrektson i 1533 var selte ('langskipenn vendita'); selte til kven, skal tru? Ellers opplyste Olaus Magnus på denne tida at det enno somme stadar i Norge låg langskip i digre naust.Ulikt Finn trur eg ikkje at den verdslige norske adelen fra før 1537 blei forfølgt eller straffa. Til liks med den geistlige adelen, sokneprestane og kannikane, kan han for det meste ha overlevd, men mindre som adel enn som 'nyadel', driftige jordeigarar, trelasthandlarar, fiskekjøpmenn og, enno lenge, 'bondelensmenn' (og kirkeverjer). På Sunnmøre, som eg kjenner best, var det slik. Dei mest framståande både borgar- og presteættene på 1600- og 1700-tallet stamma fra den 'eliten' som rådde i området på 'reformasjonstida' og, trulig, lenge før. Dette treng ikkje å ha vore noke særeige for Sunnmøre.Etter mitt syn er det altså store sjansar for å finne Olaf Engelbrektson sine 'etterkommarar' i framståande stillingar enno lenge etter 1537. (M.a skal sonedatra hans ha vore prestefrue i Hjørundfjord, og korfor ikkje?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Marius Setsaas

Utdrag fra L.Daae`s artikkel: ”Den Trondhjemske erkestols sædesvende og frimænd” (Historisk tidskrift nr. 11 (1890), side 1-27 ):Side 3:”De forestillinger , som man heraf kan danne sig om Sædesvendenes stilling, suppleres af et andet Hovedsted, et sex Aar yngre Brev. Vincents Lunge skriver nemlig 1528 til sin Fogd paa Vardøhus, Olaf Isakssønn, og befaler han ”strengelig” at optegne, hvor mange Sædesvende Erkebispen har i Finmarken, og tilføier, at ”hver Sædesvend er ledingsfri selv tredje, og en Part selv anden, og ikke mere: dog bøde de til mig for alle Udslegemaal og halsløse gjerninger” (D.N. 8, side 583) I Aaret 1532, da Erkebiskop Olaf som bekjendt tog Christiern II`s Parti, opfordrede han ved Brev ”Knabwe od Sædesvende i Sogn til at gjøre det samme og at indtage Lenet paa hans Vegne (D.N. 9 side 715) I 1533 omtales atter Sædesvebdebe i Finmarken, med hvem Vincents Lunge har havt Forhandlinger, uden tvivl for at udpresse noget af dem og i ethvert Fald neppe for det gode” (D.N. 10 side 695) Side 4:”....Nogle Maaneder tidligere (Note: enn August 1537) omtales en enkelt navngiven Sædesvend, der har gjort Hærverk i Namdalen, Narve Hanssønn. (Anders Hanssøn til sin Herre Eske Bilde, Varøy 22de April 1537, Utrykt brev i Langbeks Dipl. )Side 5, 6 og 7: L.Daae gjengir listen med Setesveiner fra Regnskapsboken til Olav Engelbregtsson, og for noen av de, har han satt inn noter.Side 5:Mogns Laffrinsen i WordøynHalword Søgnn i Wordøyn (En Anders Søgnn var 1532 Raadmand i Bergen, DN.10, side 655)Henrick Ysackson i Wordøyn. Oluff Keelsonn i Matkowr Erlend Skott i Umgong Peder Iffversson i Umgong. Jon Gaoutisson i SkitningsbergOlauf Alffzon i Skitningberg (D:N: 9, side 711, 714, hvor man ser, at han deltog i Urolighederne i Begynnelsen af 1532 og fangedes i Valdres af Vinc. Lunges folk.)Reider Andersonn i Kelwiken Lasse Jute i Tuffuenes Laffrens Bentsson i Tuffuenes Welick i Tuffuenes Saxe i Helmisøynn Mogns Olufson i Ingen Stein Halvordson i Ingen Andor Siurdson i Søderwer Peder Booson i Søderwer Jacop i SøderwerSide 6:Peder Hemmingson i Trumsen (Omtales i D.N. 7, side 754, hvor man ser at han i 1533 var under Forfølgelse af Erkebispens Fiender, der endog havde ladet ham dømme til Døden i Trondhjem for hans paastaaede Selvtægt og Overgreb i Finmarken, Cfr. D.N. 8, side 773, D.N. 9, side 774 og D.N. 9, side 662)Matz Scriffuer i Trumsen Torstein Engelbretson i Trumsen Jon Skarrw i Trumsen Ammund i TrumsenOluff Ericsonn i Trumsen (D.N. 7, side 754. Det er maaske ogssa ham, der omtales i D.N. 10, side 606)Aslak Engelbrictson i Trondenes (Udentvivl Erkebiskop Olafs paa flere Steder omtalte Broder)Oluf Tordson i Trondenes ( D:N. 10, side 724. Rimeligvis er det ham , som omtales i N.R.R I, side 100)Oluf Engelbrictson i Roglen i Trondenes Oluf Amundson i Trondenes Nils Seborg i Trondenes Oluf Halvordson i TrondenesLasse Jenson ( D.N. 10, side 724)Oluf Halvordson i Torsken. Nils Seborgh. Jens Jwte Oluf Person i weret paa Andenes. Rasmus Scriffwer i WesteraalenSylvester i Lofothen (En Sylvester Ellingssøn var i 1525 konst. Lagmand i Steig, D.N. 7, side 622)Jens Nilsson i Røster Iver Jonson i LøddingenSide 7:Jon Haagenson i Salten Nils Degen i Salten Knudt Torleffzon i SaltenJens Jwte i Salten (D.N. 8, side 595, og D.N. 10, side 724)Steffan Anderson i Gildeskaalen ( En Steffen Anderssøn var siden Lagmand i Nordland, Norske Magasin I, side 288. Sædesvenden S.A. indbetaler 1529 i Bergen Leding af Gildeskaal, D.N. 7, side 719 )Michil Teyste i Rødøyn SognPeder Gouteson i Rødøyn Sogn (Deltog i dom 1535, Saml. T. N.F. Spr. Og Hist. I, side 407)Stig på Nesøyn i Rødøyn Sogn (Dette sted omtales i Aslak Bolts Jordebog, udg. Af P.A. Munch, side 91)Olwff Kuse i Alstehough (D.N. 10, side 724. Han er formodentlig ogsaa den Olaf paa Alstahaug, der omtales 1520, D.N. 10, side 606. En formentlig Frænde af ham, Torsten Kus, omtales i Aslak Bolts Jordebog, side 89. Ved samme Tid (1536) boede paa Samsal paa Hedemarken en Væbner der ligeledes hed Torsten Kuse, D.N. 1, side 792.)Nils Smydht i Alstehough ( D.N. 10, side 726)Anders Amundson I Fosen LenJacob Sundmør I Fosen Len ( D.N. 8, side 593 og side 704. )Haftor Keelson I Fosen Len ( Vistnok den Hachtorn, som nævnes I D.N. 9, side 747)Nils I Ykersøyn I Qvernes Prestegjeld ( Nævnes maaske I D.N. 8, side 699 (Nils Erlendssøn) og D.N. 8, side 705 (Nils Skriver). “ Ykersøyn” er uden tvivl Ekkelsøen I Bremsnes. Denne Ø (Ekilsøy) er opført blandt Erkebispestolens Gods I Aslak Bolts Jordebok med Tilføielse: “ligger til vtrodher” (d.e. her er Fiskevær). Forøvrigt have disse Sædesvende I Kvernes udentvivl havt med Fiskeværet Grip at bestille. Denne lille Ø tilhørte nemlig ligefrem Erkestolen som dens besiddelse, se Saml. T. N.F. Sp. O. Hist. I, side 10. ) Nils Benctson i Qvernes Prestegjeld. Side 8:Elef paa Sunnes paa Søndmør ( Maaske= Elif Baardssøn paa Synes i Harham, D.N. 11, side 460. )Esbjørn Erichsen i Romsdalen (D.N. 8, side 594 og D.N. 10, side 723)Jens Klokkegyther i Nordfjord.Gunnar Ragnesson i SognErik paa Vinsnes i Gouldalen (Stedet omtales i A.B. Jordebok, side 46)Erre paa DoffreØsten KlootOluf Siurdson paa HagheOluffHenning Munk paa Lwm (Her have vi en Familie, der længe har holdt sig i hin afsides Bygd. Sædesvend Henning Munk kjøbte 1519 en Gaard sammen med sin Moder ”Hustrue Berette”, for at den ikke skulde gaa ud af Ætten, D.N. 3, side 779. I 1527 nævnes han som ”beskedelig tro Dannemad ” og optræder sammen med en Stein Dart, med hvem han synes besvogret, D.N. 3, side 803. I 1530 mageskifter han med Eystein Bratt, D.N. 3, side 811 (naar Lange kalder denne Sogneprest, er det neppe riktigt, da han ikke betegnes saa i Brevet). Han levede endu 1558, D.N.3, side 855. Hos Hjortøy, Gudbrandsdalens Beskrivelse, II, side 40, nævnes ved 1681 en Henning Munch som Sognepræst til Nabobygden Vaage og endu i 1749 beretter Biskop N. Dorph i sin Fortegnelse over norsk Adel paa den Tid: ”Af familien Munch skal findes Bønder boende i Lombs Præstegjeld, som dog ingen Oplysning kan give om Extractionen” Peronalhsit. Tidskrift (1 .R) II, side 278. I Saml. T. N.F.Spr. o. Hist IV, side 120 findes interessante Oplysninger om nogle af Sædesvend Henning Munks Familieforhold. )Tord Vidersønn (Kaldes 1527 af Biskop Mogens i Hamar ”fornumstig Svend”, og denne Prælat skjænker ham en Hamar Domkirke tilhørende Gaard i Vaage for Erkebispens Skyld, hvem Tord ”nu daglig tjener” , D.N. 3, side 800-801.Side 9:Endrit Jensson Anno MDXXXVSøffwerin paa Gyle ( Meddelelser fra Rigsarch. I, side 191: Stedet (paa Thoten) nævnes i Aslak Bolts Jordebok side 102. Ogsaa paa Hveem (Asl. Bolts Jordeb. Side 102) paa Thoten omtales en Sædesvend noget tigligere. Medd. Fra Rigsarch, I, side 191.)Oluff Lagmand i Ysland Jørgen Halsteinsson etc.Side 10/11:” De fleste Læsere ville vistnok Forbauses ved at erfare, at ogsaa Trondhjems Erkebiskop har udstedt Adelsbreve, og at man af saadanne har i BVEhold et, hvis Ægthed ikke kan omtvivles, og ved Besked om et til, der ligeledes maa betragtes uangribeligt. Det helt bevarede er utstedt i Trondhjem af Erik Walkendorf den 3die Mai 1517 for en Simon Sveinssøn. Erkebispen giver med sit Domkapitels Raad og Samtykke denne Mand og hans ægte Børn til evig Tid Skjold og Hjelm ( der beskrives) og gjør ham til ”St.Olufs, den hellige kirkes og vor fri Mand”, Sædegaard” Vinje i Mosvigen med fire derunder liggende navngivne Gaarde (tilsammen 14 Spands Skyld) til landebo og at beholde kvit og frit i sin Livstid og hans kjære Hustrues, der om hun overlever Manden, skal være fri for al Afgift, saalænge hun er Enke. Til Gjengjeld forplikter Simon sig til at være Erkebispen og hans Efterfølger til Tjeneste til Herdage indenlands og udenlands, naar hannem tilsiges, selv tredie velferduge, dog paa vor Kost og Klædning som vore andre daglige Tjenere” (D.N. 10, side 249 og 250, D.N. 10, side 807) (Gaarden, der opføres i Aslak Bolts Jordebok, side 26, hørte til de store Garde nordenfjelds. Det er mig noget paafaldende, at Kraft (VI, p.95) anfører, at Gaarden skulde været en Del af Bakke Klosters Gods )Side 11:” Af lignende indhold har formodentlig et andet Brev været, der kun kjendes af Lensherren, den senere Rigsraad, Christopher Huitfelds ubetinget troværdige Erklæring om at have seet det. Ved dette Bev har samme Erkebiskop Erik forlenet en Olaf Mogenssøn med 20 Spands Jordegods i Thrøndelagen (D.N. 10, side 778)”Det kan have sin Interesse at erfare, at begge disse Personer overlevede Reformationen, og begge vedbleve at besidde de dem tildelte Forleninger, uagtet de begge forlængst vare gaaede ind i nye Stillinger (D.N. 10, side 806 og 807)Simon forekommer allerede i 1532 og Olaf i 1533 som Raadmand i Trondhjem (Chra. Vidensk.-Selsk. Forhanl. 1879, No 13, side 20) Sidstnævnte drev det siden til Lagmand i Throndhjem (N.Rigsregistr. I, side 57 og side 129)Side 11 /12:”En tredie, der synes at have modtaget lignende Rettigheder af Olaf Engelbrektssøn selv, er ”Finnmarks fareren” Sivord Olssøn. Denne Mand, der ikke forekommer paa Listen over Sædesvendene, blev i 1528 efter sin Hjemkomst fra Danmark, hvor han ikke usandsynligt havde været i Erkebispens Ærinde, arrestert og ”sat i Taarnet” af Vincents Lunge. Han paaberaabte sig ”hans Naades Erkebispens Frihed, som hans Naade havde undt ham”, men Hr. Vinceb\nts ”forhaanede og forsmaaede baade ”Naaden og Friheden”, og Sivord maatte anse det for en Lykke, at han slap ud af Taarnet for tolv Lod Sølv, og maatte hans Hustru tage sit Belte af sin Ryg til Pant, saa længe til hun fik hentet de tolv Lod (D.N. 9, side 627)”At den ”ærlige og fornumstige Svend” Mogens Arnessøn, som 1529 var Erkebispens Foged i Throndhjems By, kan have hørt til denne samme Classe af ”Frmænd” er ikke usandsynligt” (D.N. 9, side 622)Side 16:”...og i 1548 bekræfter Kongen et af Erkebiskop Olaf utstedt Forleningsbrev for den forrige Sædesvend Olaf Thordssøn paa en Gaard i Helgeland (N.Rigsregistr. side 100, cfr N.Rigsregistr. I side 6)”En sædesvend Bispens, Gudleik paa Strand, der før Reformationen opføres i Nes Thinglag (formodentig Hallingdal), synes at være den samme Gudleik Thjostolfssøn, som i 1540 var Lensmand i Valdres, og som endu levede 1556. (Medd. Fra Rigsarch. I, side 192, D.N.2, side 840, D.N. 7, side 831. ) Side 19:” Den senere Lagmand, men tidligere Erkebispetjener Oluf Mogenssøn betegnes i et og samme aar (1533) snart som en Mand af Vaaben (D.N. 5, side 797), snart kun som ”ærlig og fornumstig Mand”, ved siste Leilighed mærkelig nok netop ved siden af en anden, der kaldes ”velbyrdig Svend” (D.N. 11, side 710), i 1549 som Lagmand er han ogsaa kun ”erlig og fornumstig”. Den i Erkebiskop Olafs Tid af og til forekommende Haakon paa Egge er i Dokumenter kun ”en ærlig Dannemand” (D.N. 4 , side 807), men har dog ellers været antaget for Adelsmand, hans Slægt kaldes Adelsten og hans Datter formodes gift med en adelig. Han kan tænkes at have været ”Frimand”. (Samll. T. N.F. Spr. O. Hist. I, side 55. Haakon paa Egge besatte 1529 Jemtland paa Erkebispens vegne (Samll. T. N.F. Spr. O. Hist. I side 54-55), og ved mødet i Bod 1533 nævnes han mellom Personer, som vides at have været Erkebispens Tjenere. D.N.4, side 807. Paa Listen over Sædesvendene mangler han derimod. )”En lignende Formodning kunde jeg være tilbøielig til at nære om den Olaf Tørrissøn der var Erkebiskop Olafs Tjener, siden gik i Christian den tredies Tjeneste og omsider blev dræbt i Begyndelsen af Syvaarskrigen. Hans Familie kaldtes undertiden Gyldensø (Se om ham i mit Skrift ” Krigen nordenfjelds 1564” side 8 og 12. Norsk hist. Tidskr. III, side 326, Norske Rigsregistranter, I, side 591 ) Som en ser inneholder artiklene svært mange interessant opplysninger. Den som har tid og anledning til å gjennomgå kretsen rundt Olav Engelbregtsson, vil nok finne mye spennende. Noen som tar jobben ?Som en ser av Bjørn innlegg (158), besto erkebispens hird av 60 Setesveiner og 60 ”bordfaste sveiner” (for å bruke Bjørn sitt utrykk..). Av disse 60, hadde i hvert fall en del egne drenger (innlegg 148). Det er nærliggende å tro, slik Bjørn antyder i innlegg 158, at disse representerte et eget øvre skikt i hirden til erkebiskopen.Sammenholder vi så dette med det som L. Daae nevner i artikelen over, kan det godt være at erkebiskopen ga disse personene ”skjold og hjelm”, og for så vidt også lot de få en forlening (jordegods) så lenge de levde… Dette er jo i hvert fall tilfellet for den Olav Mogenssøn, som vist over…. Så har jeg et spørsmål rundt to mulige setesveiner i Hardanger i 1521. Jeg dro opp dette i en annen diskusjon i dette forum:LenkeHar noen kjennskap til disse to potensielle setesveiner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk både til Bjørn og Johan for svært så fyldige og interessante innlegg. Her var det mange spanande opplysningar og problemstillingar ein kunne gripa tak i.I første omgang vil eg nøya meg med å kommentera nokre få punkt av det som Bjørn tek opp.At det er usemje om talet på adelege først på 1500-talet, kjem naturlegvis av at dei einskilde historikarane nyttar ulike definisjonar på kva ein adeleg er (var). Kva vi meinar om dette no, så lenge etterpå har kanskje mindre å seia. Det som tel er kva samtida meinte og kven dei oppfatta som adelege.Det er ymse som kan tyda på at Bjørn langt på veg har rett når det gjeld det ”utvida” adelsomgrepet han nyttar. I ”De Johanssoners Slegte=Register” (Schøning ca 1770), vert ein person Johan Trygge kalla ein ”adelsmann af Senjen”. Denne Johan skulle vera gift med ei dotter av ”Ridder Halvar”, som er sagt å vera bror til erkebiskopen. Om det verkeleg var slik at denne ”Ridder Halvar ” var bror til erkebiskopen skal eg ikkje ta stilling til her, berre peika på at Halvar vert kalla riddar. Så vidt eg veit er det ingen Halvar titulert som riddar nemnd nokon gong i samtidskjelder. (Om da ikkje Halvar var systerson til erkebiskopen i staden for broren og identisk med ”sveinen” Halvar Taraldsson). Sjølv om nedteikningane til Schøning først vart gjort andre halvdel av 1700-talet, så er likevel tituleringa interessant.Tidlegare har eg nemnd bruken av ”hustru” – tittelen på framståande kvinner inngifta i framståande preste- eller knapeslekter nordafjeldsk. Eg vil likevel ikkje gå nærare inn i denne drøftinga, då eg trur at kunnskapen min om desse spørsmåla vert noko mager.I staden vil eg kommentera det Bjørn nemner om i kor stor grad dei adelege og geistlege vart forfølgd eller/og straffa under og etter reformasjonen. Alt tidleg i drøftingane var vi jo inne på Knut Alfsson som rana og truga geistlege og andre i Nord-Noreg som dei meinte hadde støtta erkebiskopen. Også på Møre gjekk det føre seg noko liknande. Det var Eske Bille som sendte nordover ei avdeling soldatar i slutten av februar 1537. I følgje Aschehougs Norgeshistorie B 5, så plyndra dei og brende ned prestegardar og dreiv inn skattar. Vidare jaga dei bort erkebiskopen sine setesveinar og tvang folk til å sverja truskap til Kristian 3. (At knektane reiste attende til Bergen fordi dei ikkje hadde fått full løn og fordi soldatane berre fekk vatn å drikkja til maten, ikkje øl, er ei anna skål). Vidare brente dei ned Gaute Galle sin gard, Nygård som hemn fordi Gaute ikkje ville støtta Gyldenstjerne mot Einar Tjeld. Historia fortel om fleire slike straffe-ekspedisjonar. Samla så måtte dette ha spreidd mykje frykt blant dei næraste tilhengjarane og den næraste slekta til erkebiskop Olav E. Særleg måtte denne frykta ha vore framtredande blant dei involverte i den første tida etter reformasjonen. Sjølv om det i realiteten roa seg ganske snart, så vil eg tru at folk kjende seg utrygge i lang tid. Det er dette eg tenkjer på når eg dreg sterkt i tvil om alle som høyrde til på Aspatavla verkeleg var oppført der. Det ville kanskje vera det same som om ein av medlemane av NS skulle levera ei komplett liste over NS-medlemmar rett etter siste verdskrigen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Finn, eg kan skrive under på alt du skriv i siste avsnittet ovafor. I innlegget mitt fall det ut eit ord, slik at meininga mi blei alt for bastant. Eg meinte å skrive at erkebispehirda ikkje blei 'mykje forfølgte', ikkje å nekte for den forfølginga som visselig fann stad. Men vi ser altså at det gikk seg nokså snart til, slik at t.d Trond Benkestokk og fleire med han oppnådde kongelig nåde. Jf også dømet Olaf Mogensson i Johan Marius sitt oppsett.Daae sitt litje stykke har for det meste vore oversett av historikarane, kanskje helst fordi inneburden av det han skreiv, eksistensen av ein erkebispelig, verdslig adelstand, ein stand av 'Frimænd', ikkje høvde inn i den utbreidde oppfatninga av korleis tilstanden i Norge var først på 1500-tallet: bare elende...Ellers er det svært interessant å merke seg Vincens Lunge sin karakeristikk av setesveinane, nemlig at dei hadde skattefridom sjølvtredje, men somme bare sjølvandre. Dette kan kanskje tilseie at det var fleire 'skutilsveinar' enn 'sveinar' mellom setesveinar, men i vissa viser det at sættargjerda sitt leidangsfritak enno var praktisert, meir enn 250 år etter at ho kom i stand i Tønsberg i 1277!Utanom leidangsfridom kan setesveinane sjølvsagt ha hatt erkebispegods i len, slik Svein Simonson og Olaf Mogensson hadde. Setesveinane si rolle utanom å vere del av erkebispen si hird var, slik den geografiske fordelinga av dei i 1533 tyder på, å kreve inn fisketiende og landvarde på erkebispen sine vegner samt å føre fiskevarene til Bergen, til Erkebispegarden der i byen.Sidan heile setesveinlista fra 1533 no er lagt ut her (ho omfattar også nokre setesveinar som var utstrokne eller daude då) skal det vere greitt nok å jamføre ho med skattelistene fra 1520-21. Sjølv om adelen i ugangspunktet var skattefri måtte han ut med Tiandpengeskatt; jamvel høgadelsfruene Ingerd Erlendsdattar og Ingerd Ottesdatter betalte denne skatten, om enn formelt i form av gaver til kongen.Når det gjeld Aspatavla er eg tilbøyelig til å vere einig med deg i at ho kan ha vore lett (sjølv)sensurert, for alle ætlingane er tydeligvis ikkje med. Det slår meg ellers at mester Absalon i Bergen, som skreiv fra 1550-åra til 1572, har svært få referansar til Olaf Engelbrektson og folka hans. Absalon skriv noke om si eiga ætt, som han kalte dei Beiere, men farbroren hans heitte Halvard Søgn, og var Olaf Engelbrektson sin setesvein i Vardø i 1533 (far til presten herr Hans Halvardson, huskar ikkje kor). Halvard-namnet er svært interessant i denne sammenhengen. Kan Absalon sjølv ha vore av erkebispeætta? (Denne Halvard kan ellers tenkast å ha vore lik 'Haldor i Kjelvik (i Finnmark)', som var rådmann i Bergen på denne tida.)Når det gjeld dei Johannsoners slektregister blei nok dette først skreve ned allereie kring 1600, og det er rimeligvis temmelig pålitelig. Eit tilsvarande slektsregister blei skreve ned omtrent samtidig, og det omfattar folk som levde på Olaf Engelbrektson si tid, og i vissa éin som var nært knytta til erkebispen, Hans Helsing. Uheldigvis er ikkje dette slektsregistrert analysert og publisert enno.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Marius Setsaas

Til 162, Karin:Dette kunne selvfølgelig være fristende å tenke seg det, Den siste artikkelen (jeg ihvertfall kjenner) om Dall og slekten på Valen: L.Løberg: En Sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner (NST: Bind 36, hefte 2, side 143-157), levner liten mulighet for en slik sønn av Gaute Ivarsson i Valen. Han hadde sønnene Torbjørn, Jon og Lasse Gautesønner. For de to første,kan det væe nærliggende å tro at de er identiske med de to personer med samme navn, som begge sto i erkebiskopens tjeneste. (samme art. side 144), nemlig setesveinen Jon Gautesson på Skjøtningsberg i Lebesby (nevnt i mitt innlegg over)og sveinen Torbjørn Gautesson som får sveinelønn i årene 1534-37 (O.E.`s regnskapsbok).Løberg konkluderer greit på side 147 i sin artikkel; '...Det blir da ikke rom for flere søsken, og Gaute står tilbake med tre sønner og en datter...'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 162Jeg har prøvd å finne ref. på T.Vigerust sine hjemmesider, mener det er han som har identifisert en Peter Gautesson tilhørende Valoætten. Skal prøve igjen når jeg har bedre tid.Vedk.Kristoffer Trondsson sine eiendommer i Hardanger, jf. innlegg 99, har Hartvig Krummedike 2/3 laup smør i Guntveit, Jondal i 1456. Ifølge Olav Engelbrektson si jordbok fra ca 1530 eide Kristoffer da 2 lp.smør og 1 bsk. i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ut frå den hovudhypotesa eg arbeider etter, finn eg den siste opplysninga di særs interessant Karin. Kan du seia noko om kva som er kjelda di?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har på internettsiden min under 'Adel' en væpnermatrikkel ca 1450-1560, og der er det et tilleggsregister over anntatte væpnere, bl a Per Gauteson (Valen-ætten, Gaute Ivarssons ætt). Nevnt 1535 Trondheim (DN XVI nr. 557) før Benkt Karlsson (væpner 1535).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I sitt lange innlegg (159), der Johan nemner opp erkebiskop Olavs setessveiner, finn vi att ein gammal kjenning under året 1533. Her vert nemleg nemnd ein Oluf Engelbrictson i Roglen i Trondenes. Dette må vera den same Oluf som vart rana av Knut Alfsson i 1537. Han vart da kalla Oluff Ingelbretssønn y Rowlenn. Som kanskje nokre av lesarane hugsar, så var det ein liten disputt mellom Knut Hansen og Bjørn Jonson Dale kvar denne staden Rowlenn låg.Som vi hugsar, så held Bjørn på at dette måtte vera Store Rogla rett aust for Kilbotn (Øya ligg rett i leia mellom Tjeldsundet og Kjøtta og var slik svært strategisk plassert i høve ferdselen den gongen). Knut derimot meinte at dette måtte vera Rolla, men den større kyrkjestaden Ibostad.Så spørs det kva dei same herrane meiner no?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore (166)Kjeldetilvisninga di er kanskje feil LenkeKva er det som gjer at du meinar at Per Gautsson må vera av Valen-ætta?. Om Lars har rett i at det ikkje kunne vera meir enn tre brør og ei syster i Valen, så var det vel ikkje plass til nokon Per? Eller kanskje du meiner at Per var i slekt med dei andre på annan måte? Har du forresten ei lenke til den adelssida di?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Til 167:Finn, spørsmålet om Roglen/Rowlenn kan vere lik Rolla og ikkje Rogla er du fullt ut i stand til å ta stilling til sjølv.Så vidt eg huskar er ikkje 'bustaden' til skattytarane i Sør Troms oppgitt i 1520-21, men eg trur at ein Olaf Engelbrektson er nemnt der. Skulle ha vore artig å vite kva han måtte ut med!I Astafjords historie har Lars Ivar Hansen prøvd å identifisere kaksane i dette området (Ibestad, Salangen, Lavangen, Gratangen og Grovfjord) kring 1520, men utan større hell. At dei fanst, i alle fall på Rolløya, er det derimot liten tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til (171)I følge Olaf Rygh, så var Rogla skrive Roufflen 1567. Roglen 1610. Eg er lite i tvil om at vi har med Rogla ved Kilbotn å gjera. Rogla er jo på storleik med Kjøtta, som også var ein ettertrakta stad på den tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Framleis til (171)Gløymde å svara på spørsmålet om kor mykje Olaf Engelbrektsson betalte i skatt i 1520. Han er oppført under Berg på Senja i 1520 og betalar 70,50 mark i skatt. Han står også oppført som setessvein. Aslak Engelbrektsson er oppført på same staden, også som setessvein. Han betalar 83,5 mark i skatt. Begge er også oppført som jektebrukarar, alt i følgje Dybdahl (2005).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Dei var altså, bokstavlig talt, ovrike - mellom dei aller største skattytarane på Torskekysten. Dei to aller største (utanom fruene Ingerd Erlendsdatter og Ingerd Ottesdatter) var ein ellers 'anonym' Tord Oddson (på Andenes?) og Erik på Austnes, Haram på Sunnmøre. 'Aspakarane' på Veigen hevda seg også godt i dette laget?Grunnlaget for rikdommen deira må for det meste ha vore det marknadsretta torskefisket, som først på 1500-tallet hovedsaklig må ha vore lokalisert til Troms og Finnmark og Romsdal og Nordmøre. Torskeinnsiga til Lofoten og Sunnmøre må ha vore små på denne tida.Erkebispen si verdslige makt kan godt ha bygd på at han (og sveinane hans), ulikt kongen, hadde hand om den einaste oppegåande eksportnæringa i Norge då: Tørrfiskhandelen. Dette kan vere forklaringa på at erkebispen, trass i ein veldig nedgang i landskyld- og tiendinntekter, klarte å halde ved lag den hirda han etter sættargjerda i 1277 hadde rett til å ha.I 1537 flydde erkebispen landet, men stordelen av sveinane hans blei verande. Kanskje trudde dei at han skulle komme heim året etter, og at alt skulle bli ved det gamle då. Men han døydde i 1538, i utlandet. Mange av sveinane hans fikk stryk av den nye fyrsten, men dei fleste kom seg nok på beina igjen, og både dei og etterslekta kan ha levd vidare som kompetente fiskerientreprenørar, og 'knapar'...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 164/165 Ref. Jondal kommune Gards- og slektssoge, bind II ved Gaute LosnegårdJeg vil dessuten trekke frem Benkt Karlsson, frenden til Magdalena Olafsdatter Bagge. LenkeNår det gjelder gårder Kristoffer Trondsson fikk i Kvinnherad og Hardanger, vil jeg trekke fram Ænes, Kvinnherad. Ænes var i 1432 eid av hustru Brynhild Josefsdatter, datter av Josef Karlshovudsson, (du vet hun som ble nonne i Sverige) og Holte Jonsson. De hadde hver sin 1/2, som innbefattet fiske i Sundal i Mauranger(og Sild). (Jeg mener å huske at de ga det til Aslak Bolt, biskop/senere erkebiskop). I 1530 er Ænes i Olav Ingebriktsson sitt eie 'Ænes 3 laup smør 3 huder sjølvberg med skog'. 1603 Anna Kristoffersdatters setegård.I 1518 bor Olav Matsson på Ænes. 1563 Fartegn Matsson. (Ref. Arne Stuland, Kvinnherad)Kristoffer får imidlertid de 3 lp. smør som bonden Torgils brukte i 1556, se lenken i mitt innlegg 104.Mht eiendommene Kristoffer får som påskjønnelse i Hardanger, er det i hovedsak eiendommer som har tilhørt rike Torstein Askjellsson.Det finnes en annen mulig kobling til Bolt vedk. Utne,Kinsarvik, nå Ullensvang, men den må jeg få komme tilbake til.Og til slutt, noe jeg har lurt på, kan det være en forbindelse mellom Holte Jonsson og Olaf Engelbriktsson?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.