Gå til innhold
Arkivverket

[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Johan Marius Setsaas

Finn (650):For det første: Om Brødrene Torbjørn og Christen Torbjørnsson (Skakktavl)s slektsskap, hersker det vel ingen tvil. (Se f eks. Spangens art.)Når det gjelder fogden Rasmus Jensen, så eide han ganske riktig gården Flønes i Selbu (jfr linken til debatten om Gjert Gjertsson Mumme, og innlegg 14). Han var fogd i Selbu 1658-1670. I 1674 fikk han embetet som fogd i Fosen, og flyttet dit samme året. (Kilde: Selbu bygdebok bind 1(1972), side 165-170).Når det gjelder hans eiendom Flønes, kjøpte Rasmus Jensen denne etter det store ”krongods salget” i 1660-årene, nærmere bestemt i 1667. (Kilde: Selbu bygdebok bind 1(1972), side 165-170).Mao hadde han selv ingen odel i denne gården..Men, når det gjelder gården Flønes i Selbu, er det interessant å streife innom dens historie. Gården ble i hvert fall på 1600-tallet benyttet til avlønning av ”Gaardtzschriffueren” (i Trondheim). Gården hadde før ca. 1558 ligget under St.Bartolomei prebende, og nevnes i Trondhjem Domkapittels jordebok datert 1558: ”Flynes oc Dynes y Selebo bygslet for 5 øre”. (Kilde: Selbu bygdebok bind 4, side 258-259).Gården (som var kikegods) ble konfiskert av kronen en gang etter 1558.For å få et grep om ”Skakktavle” og også om denne slekts (mulige) forbindelser til andre steder enn Toten, anbefaler jeg følgende art:Genealogen nr2/2004, side 7-17. Per R. Christiansen: Var lagmannen Jørgen Claussøn stamfar for slekten Valravn ?Christian Spangen: En Skakktavlbibel, Hedmark slektshistorielags Tidsskrift(Hamar 1943), bd.I, s185 etc. (nettutgave hos www.wangensteen.net :En Røst fra Østerdalene-Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen(kane.benkestokk.teiste forlag, Oslo 2000), side 19-27. Per R. Christiansen: Torbern Torbernssøns (Skaktavl) brevregistratur 1618 og jordebok 1625.Når det så gjelder ”Skakktavle”, og den mulige forbindelsen til Flønes i Selbu, så titulerer Christen Torbjørnsson seg til Flønes i 1592. (Kilde: RA-diplom orig. papir datert Nordvi 10. juni 1592 ).Vigerust viser over (625) at Christen Torbjørnsson skrev seg til Flønes også i 1587.Per R. Christiansen`s art I Genealogen: Var lagmannen Jørgen Claussøn stamfar for slekten Valravn ?, side 8, nevner i note 5: ” Christian Spangen: En Skakktavlbibel, Hedmark slektshistorielags Tidsskrift(Hamar 1943), bd.I, s185. her forteller Spangen at Christen Torbjørnssøn blant annet skrives til ”Flenes” og at den eneste gård innen Norges grenser som passer til navnet, er Flønes i Selbu. Hadde Spangen selv hatt anledning til å studere brevet fra 1592 I original, ville han sett at Christen faktisk selv opererer med formen Flønes. Brevet som ser ut til å være skrevet egenhendig av Christen, har en fin håndskrift og en sikker ortografi. Det er derfor lite trolig at Flønes er feil. Samtidig kan man på bakgrunn av den fine håndskriften spekulere i om Christen kan ha hatt erfaring som skriver.” Med bakgrunn i hva vi vet om Flønes som ”skriver gård”, kan det ikke utelukkes at Christen satt nettopp på denne gården i egenskap av skriver. P.R.Christiansens utsagn over, om Christens håndskrift, peker i samme retning…Men noe mere komplisert blir det når Christen Torbjørnsons far, Torbjørn Olavsson også kalles ”til Flænes” (…på det senere epifafiet av han: jfr. (625) over..). Det samme gjelder andre senere kilder, så som likprekener;Likpreken over Envols Skaktavl i 1702:” Hands forfaders fader var Erlig og Velbyrdige Mand Torben Schachtaffel til Flemæs fordum Residerende Chanik udj Hammer og Hands farmoeder Erlig og Velbyrdige Frue fr. Rannou Hardingmann af Nordviegaard.” (fra Vigerust.net: [url="http://www.vigerust.net/adel/likpreken_skaktavl1702.html>Lenke ) Samme likpreken oppgir også Torbjørn Olavssons foreldre: (Hands= Envolds: )” Hands farfaders farfader var Erlig og Velbyrdige Mand Oluf Schachtaffel til Kiefsholm som var Erlig og Velbyrdige Mand Biørn Schachtaffel til Kiefsholm og Velbyrdige fru Aase Wikong af Londengaard paa hadeland deres Søn. Hands farfaders far-Moeder var Erlig og Velbyrdige Frue fr. Brøndella Lillie som var Erlig og Velbyrdige Mand Torben Lillie til Flemæs og Velbyrdige Frue Adellus Schanche af Svaberg deres Datter. ”Når det gjelder Flønes, har jeg argumentert over (618) og (619) for at det ikke er mange gårder Flønes å velge blant i Norge…Men gården ”Kiefsholm” som nevnes over, har jeg i hverfall ikke lyktes å finne..(den skrives også ”Kefsholm” og ”Knifsholm” ). Jeg har sågar søkt også i Danmark og Sverige, men uten hell.. (Det nærmeste en kommer, er gården ”Knive” i Øvre-Eiker i Buskerud (O.Rygh B.6, side 290) og gården ”Knive” i Skoger i Jarlsberg Larvik (O.Rygh B.6 side 13). Begge disse gårder nevnes i D.N. Den første i bla. D.N.8 nr. 802Lenke Og den siste i D.N. 11 nr. 653 Lenke )Interessant om noen kunne ha stedfestet gården ”Kiefsholm”…(…Jeg sliter i hvert fall med denne..)Men tilbake til Flønes: over, i likpreken etter Envold Skaktavl, ser vi at det sitter en Torben Lillie med kone Adellus Schancke af Svaberg, på Flønes. Deres datter, Brøndella Lillie gjøres til mor til Torbjørn Olavsson (Skakktavl). Problemet er bare at hverken Brøndella Lillie, Torben Lillie, eller Adellus Schancke af Svaberg, nevnes i samtidige kilder (…noe både Spangen og flere senere har påpekt..). Men er disse personene så ”grepet ut av intet” ?Flønes i NLR bd II (1888), side 192, viser at det satt en Gunder på Fløeness som betalte 1 mark 6 sk. i 1520 (-21). NLR VI Trondheims len 1548-49 og 1557-59 (1939), viser under ”kronnens leding” i 1548, side 26: en Bordh paa Flønes, bet. 15 mark smør og ½ pund mel. Skaipsskatten samme sted(1557-59), side 266: Jonn paa Frønes.Når det gjelder ”Svaberg”, finnes det heller ikke mange aktuelle gårder innenfor landets grenser, etter det jeg kan se hos O.Rygh, 3 stk: Svaberg i Bruflat i Etnedal (O.Rygh bind 4, side 243), Svaberget i Gulen (O.Rygh bind 12, side 200). Begge disse gårder savner eldre kilde henvisning( Svaberget i Gulen først fra 1667..). I Aardal i Stavanger amt, finnes hos O.Rygh bind 10, side 319, gården Svaberg. Denne nevnes i hvert fall i NLJ. (NRJ II, side 374: (1519), betaler Reder pa Sswasborg 12 mark, dessuten betalte Biorn hanss dreng. NRJ III, side 304: (1521) betaler Redder på Svabard 3 mark 6 skilling).Når det gjelder Schancke og Svaberg, så savner altså dette belegg i samtidige kilder. Det samme gjelder for Torben Lilie paa Flønes… Dersom denne siste hadde tilnavnet etter våpenet, en Lilie, kan (om denne personen virkelig har eksistert..) forbindelse søkes med andre ”lilje-førende” slekter… (..nok her å minne om de Gautesønner, av slekten Dall, hvor i hvert fall noen sto i erkebiskop Olav Engelbregtsons tjeneste, og der linjen ble benyttet i våpenet, og der fornavnet Torben (Torbjørn) ble benyttet..). Dette er søkt; Jeg sier ikke at det er noen slik forbindelse, men skulle en først lete et sted, ville jeg ha begynt med nevnte slekt/personer..).Tilbake til selve Skakktavl og Torbjørn Olavsson (Skaktavl). Leser en Per R. Christiansens art: Torbern Torbernssøns (Skaktavl) brevregistratur 1618 og jordebok 1625, så merker man seg at det jordegods Torbjørn Olavson selv satt med (og senere hans sønner Torbjørn og Christen), dels var erhvervet av dem selv i deres egen levetid, dels var kommet til slekten gjennom Torbjørn Olavssons 2. hustru, Rannaug Mogensdtr. Handingmann. Per R. Christiansens sier selv på side 25 i nevnte art: ”Merkelig nok finner vi i brevregistraturet ingen brev som kan gi en pekepinn om deres foreldres tid. Forutsatt at det i Torberns brevregistratur ikke manglet viktige adkomst brev til godset hans, kan det tyde på at slekten var relativt godsfattig før embetet som henholdsvis sogneprest og fogd ga Torbern Olsson og Mogens Trulsson inntekter til å erhverve eiendommer for. ”Per R. Christiansens art. peker videre på samme side på noen adkomstbrev (pkt 24-26), som gir pekepinn til en Eivind Tormodsson som i første tiår av 1400-tallet opptrer som oppkjøper av eiendom i blant annet Hauge og Borge i Skiptvet. Men hva jeg kan lese av disse adkomster, dreier det seg om eiendommer som senere Rønnaug Mogensdtr (Handingmann) besatte, og ikke arve gods som Torbjørn Olavsson selv satt inne med..Selv den godeste Chr. Spangen ”betviler” Torbjørn Olavsson (Skakktavl)`s opprinnelse på Toten: (Chr. Spangen. En skakktavlbibel (Hamar 1943) ) side 10: ”Christen Torbeinsen skrives til Flenes, Myrvold og Ulven. Den eneste gård ”Flenes” innen Norges noværende grenser er Flønes i Selbu, og da også faren-visstnok ikke i samtidige kilder-får tillegget ”til Flenes”, kan dette muligens gi en pekepinn om slektens opprinnelse”Per R. Christiansens art. (om bevregistraturet) nevner på side 23, i art 27. ”Fire pergamenttis breffue med hengendis Indsegle Vnder, och fire Papirs breffue, Anlangende Leffuanger och andett miere godz i Nordlanden, som er Høstru Ingers guodz Arffueligen thillfalden.” Det er tydeligvis snakk om til sammen 8 brev som omhandler gods i Levanger (Nord-Trøndelag) og i ”Nordlandene”. Hva disse brevene inneholder, vet jeg ikke, ei heller hvilken rolle de har i dette arkivet til Torbjørn T. (Skakktavl) fra 1618. Imidlertid kan innholdet vise seg å være svært interessant… (Som vist over i (631), het Torbjørn Olavssons første hustru Ingerid Petersdtr., og kom fra Nordlandene.. Lenke ).Hva vet vi ellers om Torbjørn Olavsson (Skakktavl) ? Chr. Spangen har en interessant art om slekten Hummer (publisert på www.wangensteen.net ) ”Slekten Hummer fra det gamle Hamar og dens ætlinger i bygdene ved Mjøsa”. Her heter det at Torbjørn Olavssons søster, Birgitte Olavsdtr., var g.m. Oluf T. Hummer (som var adlet i 1532). En av deres sønner, Thure Olufson Hummer (død 1583), beskrives av Absolon P. Beyer som en søstersønn av Hr. Torben på Toten og av de ”kussers” slekt. Spangens art.avkrefter at det er Hummer slekten som er opphavet til slektskapet med ”Kusse” slekten: Det må finnes blant Birgitte og Torbjørns forfedre. Videre heter det også om Birgitte Olavsdtr (Skakktavl) at hun er en frenke av biskop Mogens Lauritsson av Hamar. Diplomet det refereres til, er det i 1535 av biskopen utstedte lånebrev, D.N.15 nr. 501:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg mener bestemt at Spangen, som jeg ser er sitert her, har mye mer om Skaktavl, Skanke, Kusse og muligens Mogens Lauritsson i privatarkivet.Hvis det er av interesse kan jeg legge det på hjemmesiden min etter ferien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Marius Setsaas

Lars (652): Topp ! Er overbevist at det kan finnes mere om dette i privatarkivet etter Spangen.Dessuten er det jo skrevet en del art. i NST. Selv har jeg ikke tilgang til alle årganger, men kanskje kjenner noen de eldre art. som er skrevet om Skakktavl og Kusse (før 1995)? Er det noe mere å hente i disse, med tanke på opphavet til Torbjørn Olavsson (Skakktavl)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(651, siste avsn.:) Biskop Mogens Lauritsson (c1540?-1542) overtok embedet etter Karl Jensson Skonk (Schanke). Birgitte Olavsd. Skaktavl (f. ca. 1500 ?) (Torbjørns søster) skal ha vært datterdatter av 'Adelus Schancke'. Kan 'frenke'-forholdet ha vært via Schancke ?Kjennes biskopnes ev. slektsforbindelse til f.eks. Jens Pedersson Schancke (Skunck) (c1540-før 1583), lensmann i Hov i Hackås, Jemtland, sønnesønn av adelsmannen Ørjan Karlsson Schancke (c1470-1546) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(651:) Far til Dorothea Baltzersdatter Schancke (f.1582) (g.m. s.pr. i Høyland, RO, Christen Pallesen Thrane 1580-1650) skal muligens ha vært prest i Trondheim.Hennes datter Maren var g.m. Theophilus Jonsen Schancke (c1610-1663), sønnesønn av Mogens Joensson (c1535-1580), sogneprest i Rödön, død (snikmyrdet med pil og bue) i Faxnälden, Näskott, Jemtland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Mogens Joensson's kone Elisabet Eriksdotter Schancke sin farmors farfar, væpneren 'gamle' Karl Pedersson Schancke (c1360-1430) i Hov, var farfars far til ovenfor nevnte Ørjan Karlsson Schancke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vil gjerne takke Johan Marius Setsaas for det fyldige og opplysande innlegg (631), men også Wangensteen og Nermo for kommentar. Kunne likevel ha tenkt meg å visst hva som er kildene til Nermos opplysninger.Har blitt svært handicappet pga et virus (Antivirus XP 2008), så jeg avstår fra konkrete kommentar til innholdet i de siste innleggene. Vil bare få lov å si at det virker å være mye interessant her.PS! Dette innlegget er postet fra en forhåpentlig 'ren' laptop.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(651): Tore H. Vigerust 'avlivet' de angivelige forfedrene til Torbjørn Olavsson (Skaktavl), nevnt i likpredikenen (Lilje m.v.), i NST XXX s. 177, (1985), for det første basert på at personene ikke nevnes i samtidig kildemateriale, for det andre fordi slike slektsnavn ikke sees å ha vært i bruk i Norge rundt 1500.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Lars Ove Wangensteen

Mulig at dere kan finne noe interessant i det materialet jeg har lagt ut på hjemmesiden min i dag. Jeg har ikke fulgt med på denne debatten, så jeg vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Finn Oldervik

I Register over inntekt til Bergens Kongsgard 1522 NRJ B 5 hefte 1 1966), er det fleire interessante opplysningar. Ein av desse er ein innførsel om at ein Jon på Andenes betalte 30 lodd sølv som ser ut til å ha kome frå ein Hr. Paul, der enten Jon eller Paul var steson til (rådmann i Bergen) Olav Torbjørnsson, han som var gift med Marin, dotter til Jorunn Ivarsdotter (Aspa) og søster til Olav Engelbregtsson.Jon er kanskje identisk med ein Jon Småsvein som seinare ofte vert nemnd i samband med Andenes. Kven Hr. Paul var veit vi lite om, men han var helst prest ein stad i Andenestraktene.Når Olav kan ha steborn, så opnar det sjølvsagt for at Marin hadde vore gift før ho kom i ekteskap med Olav Torbjørnsson. Sønene i det første ekteskapet er nok også å finna i den næraste krinsen kring erkebiskopen.Det store spørsmålet vert da om Jens og Torbjørn tok ættenamnet sitt, Bratt etter den avdøde stefaren. Ikkje særleg truleg kanskje, men mulegheita bør likevel undersøkast.Noko seinare er det gjort ein innførsel om at Olav Torbjørnsson betalte 23 lodd sølv for borna sine. Dette må truleg tolkast slik at Marin då var død og at borna hadde teke arv etter henne. Såpass stor sum som Olav måtte betala, så dreier det seg ganske sikkert om jordegods og ikkje så reint lite heller. Dette er for så vidt heilt i tråd med det eg no har hevda lenge, at alle borna til Ivar Trondsson i Aspa har arva mykje jordegods kvar (endå dei ser ut til å ha vore mange).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Presten Hr. Paul må helst ha vore prest ein stad i Bergen stift. I alle fall er han innført blant 'Prestmenndt wti bergenn Sticth'. Han står innført etter her 'willom wti tysnes' utan at det treng å seia så mykje. Sidan han ikkje er oppgjeven til noko særskild sogn, så er han kanskje prest ein stad i Bergen?Då lurar eg på om nokon kjenner til ein prest som heiter Paul i Bergenstraktane på den tida?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(661:) Du 'fastslår' her at den Marin (f. rundt 1480?) som var g.m. Olav Torbjørnsson (og dotter til Jorunn/Jorann), var søster til Olav Engelbrektsson.Såvidt jeg har oppfattet er det ulike oppfatninger om dette. 'Noen' mener visstnok at det ikke kan verifiseres at den Jorunn som i 1501 besøkte Roma og var mor til erkebisp Olav/Oluf E., og at dennes søster Marin ikke var id. med den Marin som var mor til 'Torbjørn Olsson' (i Aspa-tavla) (1. evangeliske superindendent i Trondheim).Hva er egentlig avklart og 'gangbar mynt' i dette spørsmålet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formuleringene i det midterste avsnittet over kom nokså uheldig ut. Det jeg prøvde å si var at det muligens skal ha vært to ulike mor/datter-par Jorunn/Marin.I det ene skal Jorunn ha vært en datter Ivar Trondsson i Aspa og hennes datter Marin gift med Oluf Torbjørnsson og mor til bl.a. Torbjørn Olsson (biskopen).I det andre er Jorunn g.m. Engelbrekt Gunnarsson og mor til erkebiskop Olaf Engelbrektsson (og hans søster Marin).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Du blandar vel korta litt her Per. På Aspatavla går det fram at dotter til Ivar Trondsson i Aspa, Jorunn hadde ei dotter Marin der sistnemnde er oppført med ein son, Torbjørn Olavsson.Den Jorunn som er nemnd i innleiinga i denne debatten er lokalisert til Trondenes, ein stad der bror til Jorunn Ivarsdotter (Aspa) var kannik (Trond Ivarsson). Det er likevel ikkje ført vasstette prov på at Jorunn på Aspatavla er identisk med Jorunn omtala i det nemnde brevet. Den første superintendanten i Trondheim bar namnet Torbjørn Olavsson (Bratt) som vi veit og han kallar seg sjølv Andenus eller noko liknande ved eit par høve. Dette har vore tolka slik at han var frå Andenes i Vesterålen. Mellom Andenes og Trondenes er det som kjend ikkje særleg langt.At rådmann i Bergen, Olav Torbjørnsson hadde tilknytning til Andenes er dokumentert gjennom ymse kjelder, m.a. dei som eg viser til i innlegg (662). det er difor liten grunn til å tvila på at rådmannen var far til superintendanten. Spørsmålet vert da om Torbjørn Olavsson på Aspatavla er identisk med superintendanten eller om det kan vera nokon annan.Tore Vigerust har sett fram ei alternativ løysing der han kjem med framlegg om at Aspatavla sin Torbjørn er identisk med presten Torbjørn Olavsson (Skaktavl) på Toten, samt at det er sistnemnda som har forfatta tavla. Dette alternativet har vore ganske grundig drøfta i denne debatten og har så vidt eg kan sjå liten støtte blant deltakarane her. Noko av årsaka til det er helst at Torbjørn (Skaktavl) budde svært perifert i høve storparten av dei som er kome med på Aspatavla, samt at han også verkar å vera noko ung til å ha forfatta ei slik tavle i reformasjonstida. Ei anna sak er at sistnemnde Torbjørn også kan vera ein Aspaættling utan at han er medkomen på tavla.For eigen del er eg lite i tvil om at Torbjørn Olavsson på Aspatavla er identisk med superintendanten og slik søsterson til erkebiskop Olav Engelbregtsson.Far til Torbjørn, rådmann Olav Torbjørnsson hadde elles ein bror, Christen som vi veit heilt sikkert var inngift i Aspaslekta. Dette går tydeleg fram av nokre jordtransaksjonar på 1500-talet. Heller ikkje dette sambandet går direkte fram av Aspatavla åleine.Konklusjonen min er altså at Torbjørn Olavsson på Aspatavle er identisk med superintendanten i Trondheim. Det finst neppe direkte prov på dette, men indisiane må seiast å vera svært sterke for at dette er den rette løysinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for avklaringen ! Er det etter din mening mao. ingen tvil om at det er snakk om ett og samme mor/datter-par Joru(a)nn / Marin ? (ref. innlegg #664), at Marin er biskop Olav's søster, at Jorunn var g.m. Engelbrekt Gunnarsson og at biskop Torbjørn Bratt er Engelbrekts dattersønn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Per (666)Spørsmålet ditt vert etter min meining litt feil formulert. Marin er berre kjend frå Aspatavla og er ikkje direkte nemnd andre stadar. Men om Jorunn nemnd i brevet ref. i innlegg (1) i denne debatten og Jorunn nemnd i Aspatavla er identiske personar, så må altså Olav Engelbregtsson (Sjå Lysakers artikkel) og Marin vera søsken. Det er likevel grunn til å minna om at dei ikkje trong å vera søsken både til far og mor, dvs. at dei kune ha ulike fedre. Dette finn du meir om lenger framme i debatten.Om ein ikkje aksepterer at Jorunn på Aspatavla og Jorunn i det nemnde brevet er identiske personar, så er det heller ingen grunn til å hevda at det var slektsskap mellom Torbjørn og Olav, ei heller mellom dei to nemnde og Gaute Ivarsson, for ikkje å nemna Olav Trondsson.Om ein aksepterer dei to Jorunn som identiske, så følgjer det at Olav E. er morbror til Torbjørn, at Gaute er morbror til Olav E. og at Olav T. er farbror til Gaute. Av dette følgjer at så å seia alle dei som sat på toppen i det katolske maktapparatet (inkl. den første leiaren i den evngeliske) før reformasjone i Noreg i den aktuelle perioden var kome frå den same slekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at det i denne debatten har framkommet synspunkter som taler imot at en skulle kunne 'aksepterer dei to Jorunn som identiske'. Er slike motargumenter ført i marken annensteds ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dei som har mest lyst til å protestere har vel funne ut at dei 'snakkar for døve ører' likevel ;-)).No har det jo vore endå ein debatt om Olav E. her på forumet, så kanskje du kan finna nokre motførestillingar der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I innlegg (11) i denne tråden Lenkeer det nemnd både ein Haldor i Kjelvik (Finnmark) og ein Øystein Steinarsson frå same stad som hadde vore innom på Nordmøre for å henta fisk som m.a. Ivar på Stokke var skuldig Bergenshus i skatt. I dei same skattelistene er det også nemnd ein Taral Steinarsson i Kjelvik (NRJ 5 B 1. hefte 1966). Søk i DN viser at vi mot slutten av 1520-åra og først på 1530-talet finn to rådmenn i Bergen med namn Tarald og Halvar Steinarsøner. Namnekombinasjonane er ikkje særleg vanleg, samtidig som vi har sett at fleire rådmenn i Bergen på den tida har funne seg koner frå den kjende Aspa-ætta (Olav og Christen Torbjørnsonar). Sjølv om vi ikkje har funne Øystein Steinarsson nemnd som rådmann, så tyder tilknytinga hans til Kjelvik på Magerøya at han var ein tredje bror til Halvor og Taral. Når to av dei i tillegg varkar å ha tilknyting til Aspaætta på Nordmøre, så meinar eg at det er med og styrkar hypotesa om at Jorunn Ivarsdotter først var gift med den Steinar Øysteinsson (Bratt?) som vart erkebiskopen sin mann i 1449. I tilfelle betyr det alle dei tre brørne var halvbrør til erkebiskop Olav Engelbregtsson. At Gaute og Halvard Taraldsøner har Taral Steinarsson som far er også mykje truleg. I tilfelle vert Gaute Norweger Taraldsson, erkebiskopens kanslar, sistnemnde sin brorson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

En Steinar Eysteinsønn Bratt (c1385-c1455) (fra Tofte Nigard, Sør-Fron), sysselmann Sør-Gudbrandsdal, skal i 1449 ha flyktet (til Sverige ?) etter det mislykkede forsøk på å avsette Kong Christian I (Christiern av Oldenburg) og forene Norge og Sverige under den nye svenske Kong Karl Knutsson (Bonde). Steinar skal ha vært g.m. Eldrid Eriksdotter.Snakkes det her om samme mann ('som vart erkebiskopen sin mann i 1449') ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Aner ikke hvor, siden det diskuteres samme mannen (Steinar Øysteinsson alias Bratt) i mer enn et dusin tråder her i forumet. Jeg har ihvertfall mistet oversikten, noe som kan tilskrives at trådtitlene ikke er dekkende for innholdet. Jeg kommenterer gjerne mere om mine synspunkter på Steinar Øysteinsson Bratt - men da i en tråd som inneholder slektsnavnet Bratt (i det minste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det finst litt om denne Steinar Øysteinsson i innlegg (283) og påfølgjande innlegg. Elles har eg bede om at Bratt vert tilføyd stikkordslista for debatten, slik at dette nok vil vera på plass ganske raskt. det er difor ingen grunn til å la vera å debattera Bratt under denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.