Jump to content
Arkivverket

[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn


Guest Finn Oldervik

Recommended Posts

Guest Tore H Vigerust

Men *neste* Bratt-seminar til høsten vil ta for seg problemene knyttet til Tynnøl, Valbjørg og Helle.

Link to post
Share on other sites
  • 4 weeks later...
Guest Finn Oldervik

I innlegg (2) i denne debatten Lenke har Karin Romstad ein oversikt over Kristoffer Trondsson (Rustung) sine eigedomar på Vestlandet og i Trøndelag. Eg kan ikkje sjå at Karin oppgjev noko kjelde for oversikta si og det hadde vore kjekt å hatt. I innlegg (99) i herverande debatt gjev Tore Vigerust ein annan oversikt over Kristoffers gods. her er ikkje Trøndelagsgodset teke med, men Tore nemner eit Shetlandsgods i ein annan samanheng. Er det muleg å koma fram til eit ganske godt estimat over storleiken på godset til Trond og kvar det låg? Er det nokon som har svar på kvifor noko av dette godset var innført i jordeboka til erkebiskop Olav Engelbregtsson? Karin nemner at Kristoffer også eigde i gods som Rike-Torstein hadde eigd. Er det nokon som kan seia meir om dette?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Det er med en viss beklagelse jeg ser at en så sentral person på Vestlandet som Kristoffer Trondsson, ikke minst knyttet til Hardanger gjennom sine mange døtre med etterslekt i området. vekker så liten interesse, og det i et år der Hardangerslekter står i sentrum med et ganske stort arrangement i Utne på sensommeren.Er det ikke viktig å prøve å avdekke denne mannens opphav for vestlendingene?

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Neida Tore, han var verken Austlending eller Gudbrandsdøl, men til tross for dette, - ein fargerik person var han tvillaust. ;-))

Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Tore,Ein mellomalderfyrste av 'fyrste' rang hadde alltid eit hoff, og kva kan ein kalle dei fremste mennene i dette hoffet? Olaf Engelbrekston var ein slik fyrste, og dei fremste mennene i hoffet hans besto både av verdslige og geistlige herrar. Kva skal ein kalle dei verdslige herrane i hoffet, dei som heilt tydelig og tvillaust hadde større oppgaver og høgare lønn enn dei vanlige 'sveinane', les: væpnarane (dei som fikk 20 merker i årslønn).Ellers lurer eg på kva Adelsprosjektet sine fremste menn har imot å granske Olaf Engelbrektson sine rekneskapsbøker for å skaffe seg kunnskap om erkebispeadelen.

Link to post
Share on other sites
Guest Tore H Vigerust

Bjørn, jeg kan forsikre deg om at alle deltagere i Adelsprosjektet allerede på et tidlig tidspunkt har gjennomgått disse trykte regnskapsbøkene.

Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Eg har hatt dei nesten like lenge, men må jo ærlig vedgå at eg lenge trudde at oversiktene over utbetalte sveinelønner gjaldt lønner til eit slags leigesoldatar. At dei kunne lesast som noke anna har eg først forstått dei siste åra, ikkje fordi dei er så vanskelige å tyde, men bare fordi eg ikkje ville lese dei annleis.Listene viser temmelig klart at erkebispen heldt seg med ei bordfast hird på kring 60 menn med årslønner fra og med 20 merker og meir. Dessutan, som oversikta fra 1533 viser, heldt han seg med 60 'setesveinar' fra Gudbrandsdalen til Island, men dei aller fleste i Nidaros bispedømme. I alt 67 namn er nemnt, men bare 60 var i funksjon i 1533.Utanom dette heldt erkebispen seg med ei rekke 'drengar', unge menn på veg til sveinestand, samt ei rekke arbeidsfolk og handverkarar.

Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Jonson Dale

Dei kunne sloss, jf Povel Jonson og Chistoffer Trondson, to drabelige sjøkrigarar, men dei vann ikkje, eller kanskje kunne ikkje vinne. Det er ei anna sak.

Link to post
Share on other sites
Guest Johan Marius Setsaas

...Nei, det var nok flere som kunne sloss....! En annen slik person, var nok Einar Tjeld..At han ikke vant nede på Akershus, er en annen sak. Det slaget tror jeg han tapte pga svik..(...Noe jeg skal argumentere for senere..)Tror ei heller at Einar Tjeld kan kalles feig: Ikke 'skyldte' han på noen andre ved overgivelsen av Steinvikholmen i mai 1537, ei heller gikk han i Dansk tjeneste etter dette (..i motsetning til en del andre...)Skjønt L.Daae nevner at han ble tatt til nåde, ser Einar Tjeld selv ut til å ha 'meldt seg ut'..Kilde: L.Daae: 'Throndhjems stifts geistlige historie fra reformationen til 1814' (1863)side 6 heter det:'I det følgende år (...vel 1538 ??) kom kongelig tilgivelse til Thrøndelagens almue for hvad de havde handlet mod Kristian den tredie i 'foregangen Feide', saavelsom en særlig skrivelse i samme retning angaaende Erkebiskoppens Mand Einar Tjeld'(Det hadde vært interessant å sett hele denne 'skrivelsen', da den siste, om Einar Tjeld, ikke forefinnes i NRR....)

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Har om sider fått seglbildene frå dokumentet omtala i innlegg (244). Sidan eg har lite om tid til å gå særlig grundig inn i dette sjølv no, samt eg heller ikkje er nokon heraldiker, vil eg gjerne ovarlata til andre å studera seglbilda, samt eventuelt presentera dei her. Eg går ut frå at det ikkje er restriksjonar på bruken av desse bilda og at dei fritt kan offentleggjerast kvar ein vil.Dei som ynskjer å få ein digital kopi av segla kan senda ein E-post til finnkrøllalfabioreg.as

Link to post
Share on other sites
Guest Torgeir Kvalvaag

Siden så mange kloke folk er samlet, våger jeg meg frampå for å minne om at det heter 'å slåss'. Det heter mao 'de kunne slåss, og derfor sloss de.' Nynorsk: 'Dei kunne slåst [slåss], difor slåst [slæst] dei.'Dermed kan dere slåss/slåst videre ;-)Hilsen Torgeir

Link to post
Share on other sites
Guest Johan Marius Setsaas

Torgeir: ....det var Tore og Bjørn som startet 'slossingen'...Selvfølgelig heter det 'å slåss'....Finn: Kan du ikke legge opp seglbildene fra diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen 1537 ? (De er vel fri hva restriksjoner angår, så lenge RA ikke har lagt noen begrensninger..)

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å legge inn segl nr. 1, erkedegn Knut Pedersson sitt.Arnstein skriver følgende om dette: 'Ad bilde nr 1, som jeg mener inneholder to roser; jeg tror at to blader i den ene rosa har hengt litt igjen i signetet, og at lakken dermed er dratt med ut og blitt avlang. Jeg har forøvrig forsegla (med lakk og signet) mangt et verdibrev i Posten i 'gamle dager'. Noen ganger henger lakken fast i signetet'.

bilete5004.jpg

Link to post
Share on other sites
Guest Johan Marius Setsaas

Dette var jo spennende.... !Skulle tro at erkedegn Knut Pedersson sitt segl skulle inneholde en 'skank', siden han tillegges tilnavnet Skanke, men slik er det tydeligvis ikke....Noen som har noen kommentarer til seglet ?

Link to post
Share on other sites
Guest Arnstein Rønning

Seglet skal vel vendes 45 grader, slik at skjoldet deles vannrett i to deler, med ei rose(?) i hver del (over hverandre).Jeg fant ikke noe som ligner hos H.J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen inntil 1400, eller Munthe, Gerhard: Heraldisk-historiske Optegnelser...

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Så får vi vende 90 grader da. Dette burde jeg jo ha sett tidligere, men de andre merkene vendte riktig av en eller annen grunn. Er det noen som kan tyde omskriften?

bilete5005.jpg

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.