Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Øystein Brennseter

[#55906] Dette er blodig alvor!

Recommended Posts

Gjest Øystein Brennseter

Jeg trodde slike avstaffelsesmetoder hørte til i middelalderen, men dette er fra 1771 i Gran på Hadeland. Se torsdagen den 12. dec i lenken under. Huff og huff.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Hun hadde nå tross alt kvalt et nyfødt barn da; og dette var den straffen man da måtte ta for denslags. Marte fikk tilbud om å appellere straffen til oberhoffrett og høyesterett, men avslo appell, eller som det het i Lagtingsreferatete, 'Delinqventinden som løs og ledig hafde anhørt den fældede Dom, erklærede sig efter Rettens tilspørgende med samme fornøyet'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Brennseter

Ja, straffen var nå en ting. Men det var det med hode på stake jeg trodde de kanskje hadde gått fra på den tida. Forbinder det mer med vikinger.Øystein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Nei hodet på stake holdt de på med helt opp til den nye straffeloven av 1842 trådte i kraft. Etter 1832 begynte man imidlertid å ta hodene ned igjen etter noen dager, mens man tidligere hadde latt dem stå der til de nærmest datt ned av seg selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Kan noen si noe om hva det står i lenken? Jeg syns skrifta er vanskelig .......Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kurt Dahlstrøm

Torsdagen den 12 Decembr blev den gifte Qvinde Marte Pedersdatter Mortset henrettet med en Øx og hendes hoved sadt paa Stage paa Tingelstad Engen Lander kaldet for hendes i Duulsmaal fødde BørnsDrab. - gl. 41 aar.Mvh Kurt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hodet på stake ja, det fortelles i Vi Menn nr. 36/2007 i saken som er omtalt i debatt 52228, at hodet av gjerningsmannen ble stående på en stake i veikanten til skrekk og advarsel i 40 år! Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Det hele var avhengig av hvor fintfølende folk var der omkring. Når Hans Kragerud skulle henrettes (1818), ble retterstedet flyttet til en husmannsplass nettopp fordi prestefruen ikke ville ha hodet stående på sin eiendom i det uendelige. Når Peter Westerström ble henrettet i Moss (1809), tok politimesteren hodet ned etter tre dager av hensyn til den offentlige mening. Først når Martin Pedersen møtte skarpretteren (1832) kom justisdepartementet med en nærmere veiledning til hvor lenge disse restene skulle ligge i veikanten; da med den departementale begrunnelsen:'Omendskjøndt Departementet saaledes troer underdanigst at burde andrage paa den idømte Livsstraf Fuldbyrdelse, formener man dog at have tilstrækkelig Grund til at tilraade, at det sidst anførte af hans gjennem Pastor Wexels yttrede Ønsker naadigst maa bevilges opfyldt derhen, at hans jordiske Levninger efter i 3 Døgn at have henligget paa Steile og Hjul, maae nedtages og begraves paa Retterstedet. Om det end maa ansees tvivlsomt, hvorvidt efter Omstændighederne hans tilsidst afgivne og, som det synes, paa Anger grundede Bekjendelse maatte gjøre ham værdig til, som en ham beviist Kgl. Naade, at nyde en saadan Skaansel ved Straffens Fuldbyrdelse, og hvorvel det ikke kan nægtes, at Henliggen offentligen til Skue paa Steile og Hjul baade indeholde et især for Almuesmanden ei aldeles uvæsentlig Tillæg til den Afskrækkelse, selve Lovgivningens Trudsel med Livsstraf medfører, og derhos umiddelbart kan virke til Advarsel for mangen Ligesindet, ved at vække Erindringen om hiin Lovgivningens Trudsel og om den straffende Retfærdigheds Virksomhed i at fuldbyrde den, - saa synes dog alene Hensynet til de i Nærheden af Henrettelsesstedet Boendes Tarv, især hvad Sundhedsvæsenet angaaer, at give efter for Angjældendes yttrede Ønske, hvorhos man troer at burde bemærke, at de Erindringer, som den Henrettedes vedblivende Henliggen paa Steile og Hjul skulde fremvirke, ogsaa, om hans Legeme begraves, i ikke meget mindre Grad ville hefte ved Henrettelsesstedet, hvor tillige Begravelsen er foregaaen.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

- muligens deltar dette sitatet også i konkurransen om Norges lengste setning -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eide

Var det bare menn som ble utstilt til offentlig beskuelse eller gjaldt samme prosedyre også for kvinner - jeg tenker på det med hodet på en stake osv. Var det full likestilling på dette området?IE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg er ikke sikker men jeg lurer dessverre på om det var full likestilling på dette ommrådet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Den 02.10.1756 ble Karen Pedersdatter, 26 år, 'for begangen mord paa sit eget barn decolleret og hovedet sat paa Stage' i vestre Porsgrunn som dengang hørte inn under Solum prestegjeld. Lenke, øverst til høyre: Lenkemvh Leif.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eide

Takk til Leif som kommer med et konkret eksempel på at menn og kvinner ble behandlet på samme ubarmhjertige måte. I kirkeboken er handlingen omskrevet med ordet decoller som betyr skille eller løsne, men resultatet er jo det samme.Har selv prøvd å finne en lignende sak i kirkebøker for Troms. Nå får jeg lete grundigere i de skannede bøkene for å se om jeg finner innførselen for prestedatteren i Ibestad en gang på 1770-tallet eller der omkring.IE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Full likestilling, ja. Siste kvinne som ble dømt til å få hodet på stake var Ingeborg Grønlien i 1844; hun hadde myrdet sin far, partert liket og fyrt i peisen med ham. Imidlertid ble hun benådet fra staken:'Ved kongelig Resolution af 4de dennes er den Ingeborg Olsdatter Grønlien af ytre Sogns Sorenskriverie ved Høiesteretsdom af 20de April 1844 for begaaet Fadermord tilfundne Straf af at miste sin Hals og hendes Hoved at sættes paa en Stage samt Legemet at lægges paa Steile og Hjul befalet fuldbyrdet, dog uden at Angjældendes Hoved sættes paa Stage eller Legemet lægges paa Steile, hvorimod med den Henrettedes Begravelse bliver at forholde overeensstemmende med Criminallovens 2det Capitel § 2.'De siste kvinner som faktisk fikk hodet sitt satt på stake var dermed Anne Syvertsdatter og Marit Olsdatter Forrestadstuen i 1832, de ble begge satt på stake på Ringebu for til sammen å ha drept mellom syv og åtte nyfødte barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

På steiglemoen ved Bakke kirke V Agder ble hodet til Marta Hansdatter satt på stake 1711,det lange håret flagret i vinden og skremte kvinnfolk.Er litt usikker på om ikke hodet ble av den grunn tatt ned,rettsaken forteller ikke noe om det,men sagn sier at det ble tatt ned.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.