[#55923] Fattiglegd - var det noe system i dette?

[Gjest Øystein Brennseter]

I listene over døde i kirkebøkene er det ofte angitt at vedkommende (fortrinnsvis gamle) person var i legd hos den og den eller på den og den gården. I slike tilfeller er det gjerne ikke oppgitt noen annen tilknytning til gård.Kan en utfra hvor de var satt i legd finne noe ut om hvem de var? Var det f.eks. vanlig at en var i legd hos slektninger (barn) eller var det andre kriterier? Dessuten, hvor langt fra bostedet var det vanlig å bli plassert. Har prøvd å søke på legd som stikkord, men finner lite om akkurat dette. Noen har sikkert forsket på dette også. Håper på konstruktive innspill.mvh Øystein

[Gjest ann- mary engum]

Hei[url="http://www.yttereng.no/Husmannsv.htm>http://www.yttereng.no/Husmannsv.htm

[Gjest Johan I. Borgos]

Legdsystemet hadde egentlig ikke noe med husmannsvesenet å gjøre, men det er godt mulig at husmenn lettere blei legdslemmer, rett og slett fordi de ikke hadde noen gård å overlate til nye brukere mot en kårkontrakt som ga dem hus, mat og brensel resten av livet.Ut fra mitt kjennskap til legd-sytemet (Vesterålen) ser det ut til at alle som ikke kunne forsørge seg sjøl og ikke hadde noen til å forsørge seg, kunne bli legdslemmer - gamle, fattige og uføre (både fysisk og mentalt).Fattigvesenets regnskaper fra 1800-tallet inneholder mange lister som viser at stakkarne blei sendt på ei 'rundreise' fra gård til gård gjennom året, to-tre uker på hver plass. Det ser ikke ut til at slektninger blei spesielt utplukka til å ha dem. Regnskapene viser at alle 'vertene' fikk et vederlag for bryet.Altså: I hvert fall etter at man fikk fattigkommisjonene, ser det ut til å ha vært faste ordninger i legdsystemet, men jeg gjetter at disse ordningene var mer lokal praksis enn et allment system.Forøvrig hadde begrepene fattiglem og legdslem neppe samme betydning. Det første forteller at vedkommende hadde verken formue eller inntekt, det siste er knytta til måten lokalsamfunnet tok seg av personen. Et fattiglem kunne godt bo fast på en gård og slippe å bli sendt rundt på legd.

[Gjest Øystein Brennseter]

Takk for svar.Jeg regnet med at det var forordninger vedr. fattiglægd. Og det var greit å få litt innsyn i det.Men problemstillingen min er som følger: I kirkebøkene er det gjerne bare ført opp f.eks. Marte Olsdatter, 72 år, lægd hos osv. og ingenting om bosted, antakelig siden bostedet varierte. Da blir det veldig vanskelig å finne fram til rett Marte Olsdatter.Kan det som opplyses om legd i kirkebøkene brukes til å skille den ene Marte fra den andre utfra hvor og til hvem de var satt i lægd?mvh Øystein