[#56043] Middelalderseminar Hardanger/Sunnhordland i slutten av august

[Gjest Odd Handegård]

Jeg sendte ut en orientering på mandag til de som er påmeldt seminaret - de som fikk informasjonen pr. brev har vel mottatt brevet i dag. Det var meningen å legge ut denne informasjonen også her på forumet i løpet av dagen, men Arnfrid kom meg i forkjøpet.Jeg synes det er galt å kalle dette en dobbeltbooking, og jeg har da heller ikke brukt dette begrepet. Men det har altså kommet til ting som gjorde det umulig for en av foredragsholderne å delta den opprinnelig fastsatte helga. Vi hadde valget mellom å kjøre et amputert seminar eller å kjøre det opprinnelige programmet helga før.Det er naturligvis sterkt beklagelig dersom noen av de påmeldte må trekke seg fra seminaret, men vi håper dette i noen grad kan kompenseres ved at den nye datoen passer bedre for andre potensielle deltakere som foreløpig ikke har meldt seg på. Det er fortsatt så lang tid fram til slutten av august at de fleste (forhåpentligvis) fortsatt har begge helger ledige......Jeg minner om seminarets hjemmesider:http://www.nfh.uit.no/hmenyvis.aspx?id=2871som består av fire sider.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg har full forståelse for at seminaret blir flyttet. Men, som sagt, så er det klart at for noen av oss så kan det bety dobbelbooking. Jeg arbeider for egen del med saken, og har foreløpig ikke meldt meg av seminaret. Håper å få det avklart i løpet av en til to dager.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Da er det klart at jeg kan bli med på seminaret. Har jobbet intenst med å flytte et annet arrangement, og det har nå gått i boks. Håper der fortsatt er plass... Er det slik at det kun er behov for en overnatting, fra lørdag til søndag?Mvh Arnfrid

[Gjest Odd Handegård]

Jeg har svart deg direkte på e-post, men svaret kan kanskje være nyttig også for enkelte andre:Jo, det er fortsatt fullt mulig å melde seg på seminaret. Vi har riktignok de 40 deltakerne vi håpet å få pluss 8 foredragsholdere, 3 i arrangementskomiteen samt 4 medhjelpere fra Hardanger Historielag. Men det er plass til flere, misnt 50 deltakere uten at det oppstår plassproblemer på Hardanger Folkemuseum.Tilreisende vil ha behov for overnatting fra lørdag til søndag, ikke noe mer.Vi har planlagt et besøk på Aga-tunet lørdag kveld. For å dekke litt av utgiftene til middagen der, må vi ta en egenandel på vel 100.- kroner.Se ellers informasjon på seminarets nettsider:http://www.nfh.uit.no/hmenyvis.aspx?id=2871(I alt fire sider)Mvh Odd Handegård

[Gjest Tore H Vigerust]

Til orientering har jeg forfall til seminarer siden jeg fra og med 6. august fikk noe annet å gjøre som vil kreve min fulle tid og oppmerksomhet i lang tid fremover.

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan eg er av den nyfikne typen undrast eg på kva du no skal taka til med. Eg går ut frå at du ikkje skal byrja som bygningssnikkar?

[Gjest Odd Handegård]

Nå er jeg endelig på nettet igjen - etter to dager uten nettkontakt.... (Forferdelige greier).Tores forfall er naturligvis ytterst beklagelig, men når uhellet dessverre først skjedde, blir reserveløsningen likevel meget tilfredsstillende.For det første vil professor Nils Georg Brekke gjennomgå de segltegningene fra Hardanger og Sunnhordland som Vigerust skulle ha gått gjennom, og for det andre vil Geirr L. Leistad lede et 'seminar i seminaret' om norsk middelalderheraldikk!Resultatet er derfor langt i overkant av hva vi kanskje kunne forvente oss. - Jeg har faktisk også fått enda flere gode forslag om nye foredrag - som vi trolig ikke kan benytte oss av. Meget sporty gjort av flere enkeltpersoner.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er fint dere fant en god løsning. Som dere ser : ingen er uerstattelig.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vil gjerne få takke Odd Handegård og Hardanger Historielag for et flott seminar på Utne / Aga i helgen. Her fikk vi belyst Metoder i middelalderforskning, Aga-ætten, Heraldikk, Jordegods, Galtung-mødrene, Ænes vs Ornes, samt Steinkirkene i Hardanger. Foredragsholderne Leistad, Ugulen, Bjønnes, Gustavsen, Løberg, Brekke og Ekroll var alle meget dyktige og inspirerende. Hjertelig takk!Mvh Arnfrid

[Gjest Elin Galtung Lihaug]

Jeg henger meg på Arnfrids innlegg her og vil gjerne takke arrangørene ved Odd Handegård for et svært bra seminar. Spesielt vil jeg fremheve meget god planlegging, flotte foredrag og en utmerket ordstyrer! Hardanger Folkemuseums fasiliteter var førsteklasses, og turen til Aga var også svært vellykket! Hilsen Elin

[Gjest arne kvitrud]

Blir presentasjonene lagt ut på internett?

[Gjest Lars Løberg]

Det er i hvert fall en intensjon å få dem trykt. Handegård antydet at det kunne skje om ca. 18 mndr.

[Gjest Finn Oldervik]

Kom det fram noko heilt nytt i løpet av seminaret, eller var det mest nye vinklingar på kjent kunnskap?

[Gjest Lars Løberg]

Jeg vil nå mene at Geirr Leistads påpekninger av hva vi faktisk vet om eierne av Ænes kanskje var det viktigste nye.

[Gjest Karin Romstad]

Jeg vil også takke Odd Handegård og Hardanger historielag for et flott seminar. Jeg vil også gi honnør til alle foredragsholderne, ikke minst genealogene som velvillig stilte seg til disposisjon for utfyllende spørsmål og diskusjoner i pauser og sosiale sammenhenger. Jeg fikk feks. en innføring av Geirr Leistad om arveregler ved barnløshet i tilknytning til mitt hjertebarn 'heimafylgje' og tilgave.Dette var mitt første midddelalderseminar, jeg tok selvfølgelig notater, men ser hvor vanskelig det er å referere uten et seminarhefte.Noe nytt og noe gammelt, og selvføgelig nye innfallsvinkler.Men han som 'vippet ' meg av pinnen var førsteamanuensis ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Øystein Ekroll,og hans funn av riksvåpenet på kirkeklokken i middelalderkirken Ullensvang. Jeg håper noen av de tilstedværende genealogene tar imot hans utfordring om å se nærmere på dette funnet.Dessuten håper jeg at Arnfrid inviterer meg med på sin planlagte ekspedisjon med sølvpapir og tannkost til Ænes kirke.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lars foredrag var meget interessant, kanskje jeg likte det spesielt godt fordi han hadde et slikt fokus på det fiminine innslaget i slektene. Men, det gikk enormt fort, og jeg klarte ikke å konsentrere meg om både å lytte og å notere. Det har nok med alderen å gjøre... Håper, Lars, at det ikke tar altfor lang tid til vi kan lese det om igjen på skjermen eller i et tidsskrift. Du skriver forresten i dag i NST-debatten; '..Mine bidrag er en Giske-artikkel til det første heftet samt innleggene fra middelalderseminaret til det siste.' Betyr det at det kommer allerede i NST, eller er det et annet middelalderseminar du sikter til...Karin, ja vi må dra til Ænes med det første. Jeg var øverst i tårnet sist og tok et bilde av den gamle kirkeklokken fra ca 1270. Lurer på om ikke der er noe inngravert. Den er jo helt make til den i Ullensvang.

[Gjest Arnfrid Mæland]

her er den

[Gjest Karin Romstad]

Ja, vi må ha oss en tur til Ænes og bidra til historien. Siden Nils Georg Brekke tror han har funnet r'en i Ænes, bør vi jo også saumfare kirken for a'er og o'er.Nå er det jo en vesentlig forskjell på dialektene i Hardanger og Kvinnherad, og før tunnelen kom, var det jo kjappere å reise til Oslo enn Mauranger. Men spørsmålet er jo hvem som er opphavet til den islandske innføringen av Ænes/Ornes. Var opphavsmannen selv i Norge, og ble dataene kvalitetssikret av beboerne på Ænes eller Ornes?. A kan visst bli til O, (Aurnesi/Ornesi) men O kunne visst ikke bli til Æ, eller var det rett og slett en harding som var til Island og fortalte en god historie om Gaut på Ænes på hardingamaol?.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 40, Karin og 41 Arnfird - litt om kirkeklokkene i Æneskirka 1907, samt disse og annet inventar i 1683:'I taarnet hænger 2 klokker af middelaldersk form. Den ene er 60 cm. høi, 62 cm. i tvermaal ved slagkanten, med et baand paa halsen og et ved slagkrandsen; i begge staar 4 smaa, smale og svagt ophøiede kors. Den anden klokke er 56 cm. høi, 59 cm i tvermaal, har ligeledes 2 baand og i det øverste et svagt indridset kors (side 231).og'Ennes kirckes' inventarium omtales saaledes i 1683: 1 kalk og disk af sølv med Rosenkrands's vaaben paa [i 1907 erstattet av to fra ca. 1758], 1 rød fløiels messehagel [i 1907 en fra ca 1875/85], 1 alterdug, 1 bækken til fonten, 2 KLOKKER (en liden bruges ikke) m.m. ...1 salmebog' (side 227).Kilde: B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt - Bygninger og Inventarium, 3. hefte, Foreningen til Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, Bergen 1907.M.a.o ant. ikke mye å finne på klokkene, men det kan jo bli en fin tur likevel!

[Gjest Arnfrid Mæland]

og litt til;'På alteret stod to vakre dreia lysestakar i messing, kvar med to armar, som inne ved stanga enda i to dyrehovud. Den eine staken er merkt med G.S.S. og C.B.S., på den eine eit MO-OD, og mellom desse eit våpenskjold utan boge, med to bølgjelinjer i feltet og ein turnarhjelm med sju vimplar over skjoldet, dernest ON.S. over eit liknande skjold med bumerke, men utan hjelm. Endeleg står det skrive HA.S. over eit skjold, heilt likt det siste, men med bokstavane HA samantvinna i feltet'Ja, dette kan vel ikke være noe annet enn Orning-slektens våpenskjold, men jeg kan ikke sånn uten videre ta initialene.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(44) siste setning; jeg er nå ikke så sikker på det Christian. Det var vel heller ingen som hadde trodd at man skulle finne det norske riksvåpenet på en middelalderklokke i Ullensvang, før det faktisk ble funnet.En annen ting. Øystein Ekroll skal etter sigende mene at Ænes kirke er fra 1300-tallet, og ikke fra 1200-tallet......... Synspunkter?Nå vet ikke jeg hva Odd synes om at vi kupper tråden hans, men er ikke dette etterarbeid etter seminaret, eller..Mvh Arnfrid

[Gjest Tore H Vigerust]

hadde løven øks i labbene ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, det var vel Olav den Helliges øks. Men, for all del, Tore, jeg skal ikke påstå at det er første utgaven av det norske riksvåpen, men det var da mistenkelig likt. Og det hadde dessuten skjoldform. Vi hoppet på stolene da han la det på overheaden.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kanskje på sin plass med dette Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Initialene i (45); G.S.S. kan være Gotskalk Samsonsen Sundal. C.B.S. vet jeg ikke, men det burde da være en Christen / Christopher / Christi, men B som 1. bokstav i patronymet kan jeg ikke finne ut av. S kan her også være Sundal. HA.S. kan være Halstein Sundal. MO-OD og ON.S. finner jeg ikke ut av. De to stakene kan jo være gitt til ulik tid. Dersom det er Halstein Sundal som har initialene på den ene, er den meget gammel, vil tro 1400-tallet. Dersom det er Gotskalk SS på den andre er den fra 1500-tallet.