[#56330] Hva ligger til grunn for et etternavn

[Gjest Trond Strandhaug]

Det er mulig at dette ikke er riktig forum, men jeg tar likevel sjansen. Jeg lurer på hva som ligger til grunn for etternavnet. Du får vel ikke etternavn ved dåpen? Et eksempel Per Bråten er født i 1925, han blir far til en jente i 1953 som heter Trine. Hun skriver etternavnet Bråthen. Hvem 'bestemmer' dette? Faren født i 1950 skriver Inngjerdingen som efternavn, sønnen født i 1965 skriver Indgjerdingen.Det blir født et uekte barn, Peder, i 1934, Moren som også var uekte født i 1914 heter Anna Ottersen etter sin far som het Otto. Peders far het Hans Trøhaugen. Anna og Hans blir ikke gift, og Peder vokser opp hos bestemor og bestefar, Olaug og Reidar Høiby, Peder bruker Høiby som efternavn. Hva legges til grunn for denne avgjørelsen, hvem bestemmer dette. Har noen svarene på dette ?MVHTrond S

[Gjest ann- mary engum]

Norsk navnelovgivning --------------------------------------------------------------------------------Denne siden er ment å inneholde informasjon om gjeldende norsk navnelovgivning samt historiske lovtekster. Innhold Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m.Andre lands navnelovgivningAnnet -------------------------------------------------------------------------------- Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m. Navneloven 2002Lov av 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) (Lovdata) (i kraft 1. januar 2003; konsolidert versjon)Lov av 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) (Lovdata) (kunngjøring i Norsk Lovtidend)23.12.2002 (JD) - Ny namnelov tek til å gjelde (Pressemelding)Rundskriv G-20/2002. 15.11.2002. Om ny navnelovSøknadsskjema for navneendringBesl.O.nr.42 (2001-2002) Lov om personnavn (navneloven)Innst.O.nr.33 (2001-2002). Innstilling fra justiskomiteen om lov om personnavn (navneloven)Ot.prp. nr. 31. (2001-2002). Om lov om personnavn (navneloven)NOU 2001:1. Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling. Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev 22. april 1999. Avgitt 20. desember 2000Lovendringer til navneloven av 2002Besl.O.nr.125 (2006-2007). Lov om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) - Ot.prp.nr.61 (2006-2007)Lov 10.06.2005 nr. 53: Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m. - Ot.prp.nr.42 (2004-2005)Lov 05.09.2003 nr. 91: Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv. - Ot.prp.nr.43 (2002-2003)Navneloven av 1964Rundskriv G-81/99. 17.11.1999. Navneloven - nye retningslinjer (til navneloven av 1964)Lov av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 2003)Act of 29 May 1964 No. 1 relating to Personal Names. With amendments as of 8 June 1979 (i.e. not updated to include amendment of 7 June 1985 No. 52). (Unofficial translation, link to ULOV.)Navneloven av 1923Lov av 28. juli 1949 nr. 7 om endringer i ekteskapslovgivningen (inneh. også navneloven av 1923 i konsolidert form etter endringene i 1949)Lov av 9. februar 1923 nr. 2 om personnavnForarbeider til personnavnloven av 1923. (kommer!)AnnetCirk. af 1 Septbr. 1897 ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne -------------------------------------------------------------------------------- Andre lands navnelovgivning DanmarkGenereltMinisteriet for familie- og forbrugeranliggender. FamiliestyrelsenAnnetForordning af 30. mai 1828 om Daaben (opphevet)Navnelovene 1828 og 1856 (artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift 2001:1)Lov om personnavne (1981) (opphevet)Personnavne. Betænkning afgivet af Navnelovsudvalget (Betænkning nr. 1446/2004)Navnelov (2005)Familiestyrelsen: NavnelisterGrønlandOqaasileriffik (bl.a. fortegnelse over godkjente grønlandske navn)NederlandVoornamelijk. Alles over voornamenSloveniaName statistics, Slovenia (Statistical Office of the Republic of Slovenia)SverigeNamnlag (lag 1982:670)Om namnbyten och namlagar i Sverige. Ett litet kommittéarkiv betraktat i ett större sammanhang. 1918 års släktnamnsutredning (av Rolf Linde)Svenskt namnskick i gångna tiderTysklandGesetz über die Änderung von Familiennamen und Vornamen (5. januar 1938) -------------------------------------------------------------------------------- Annet Hoelseths slektssiderHovedsidenNorsk Slektshistorisk Forening --------------------------------------------------------------------------------Antall besøkende siden 2. januar 2003:--------------------------------------------------------------------------------Denne siden ble sist gang oppdatert torsdag 14. juni 2007 (første gang publisert torsdag 2. januar 2003).© 2003-2007 Dag Trygsland HoelsethMvh Ann-Mary

[Gjest Kjell Eidet]

For kortere forklaring, se her:http://no.wikipedia.org/wiki/Etternavn

[Gjest Yngve Nedrebø]

Vi fikk en navnelov i Norge i 1923. Da skulle man velge et fast etternavn. I 2002 kom det ny navnelov, se http://lovdata.no/all/hl-20020607-019.html Av den framgår det at man har plikt til å ha navn, og plikt til å velge etternavn for barn. Velges det ikke navn, vil barnet automatisk få morens etternavn, eller dersom moren ikke har etternavn, et etternavn avledet av hennes fornavn.Navneloven fra 1923 fikk nok ikke umiddelbart gjennomslag, og grunnen til det synes å være at det manglet folkeregister eller andre som kunne føre tilsyn. Folkeregistre fantes i noen kommuner, men først i 1946 over hele landet. Disse bygde på folketellingen i 1946, og skrivemåten som er valgt av den enkelte i 1946-tellingen ble for mange den offisielle navneformen. Derfor kan søsken ha fått ulike offisielle navneformer fra 1946 av.Det har vært mulig å endre navn. Lenge måtte man godtgjøre forbindelse til navnet, men fra 1980-tallet kunne man fritt velge seg et etternavn fra en liste, og fra 2002 kan man velge fritt blant navn der det er mer enn 200 bærere fra før.

[Gjest Harald Søren Storaker]

Nå er det ganske liberalt, eieren av et navn kan stort sett sjøl velge etternavn og stavemåte, se Innst.O.nr.33 (2001-2002) LenkeLov om etternavn fikk vi først 1923 i Norge. Før den tid var det stor variasjon, ulike tradisjoner i ulike sosiale lag og by/land, nokså fritt fram for valg mellom ulike typer etternavn og ulike stavemåter.Så blei det strengare regler, - og nå er det blitt meir liberalt igjen.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Trond (1): svaret på dei konkrete spørsmåla ein delvis finne ved å lese namnelovgjevinga på dei aktuelle tidspunkta.Nei, du får ikkje namn ved dåpen. Men fram til for nokre år sidan var kyrkjebok-innførsla ved dåpen den viktigaste (og avgjerande)dokumentasjonen av rett namn og skrivemåte for namnet (unnateke om namnet var endra seinare, anten ved løyve, giftarmål, m.m.).Trine f.1953 skulle ha same etternamn (slektsnamn) som far Per.Skrivemåten var i prinsippet regulert slik at Bråten og Bråthen var to ulike namn (jf.§ 20. 'Uten hjemmel i denne lov må ingen forandre navn eller navnets skrivemåte eller anta noget navn.' i 1923-lova.) I praksis var det likevel litt slingring - dels pga at prinsippet ikkje vart absolutt handheva - dels fordi ulike kjelder (matrikkel, grunnbok) kunne ha meir enn ei skriftform av eit namn (som Bråthen/Bråten). I tillegg kunne ein stort sett leve med å ha ulike former av namnet i ulike dokument (dette var før alle offentlege register var samordna....).Peder f. 1934 kunne ikkje (utan særskilt løyve) lovleg kalle seg Høiby. Men igjen.... i praksis kunne det sikkert gå likevel. Og besteforeldre sitt namn kunne ein nokså lett få løyve til.