[#56463] Navneregistre med lenker – status – omfanget av oppgaven – prioriteringer

[Gjest Kari Thingvold]

HVA ER ET NAVNEREGISTER:Det er ikke ment å være en ny type kildeavskrift, men mer et hjelpeverktøy for raskere å kunne finne personer, med tilhørende opplysninger, i kirkebøkene.I utformingen av registrene er det forsøkt å optimalisere rask registrering og rask gjenfinning av den personen en vil se på i kirkeboken. Vi har derfor registrert fornavn og etternavn på hovedpersonen i de kirkelige handlingene, samt hjelpefelt som kirkebokside, prestens løpenummer, år, kjønn og alder i hele år ved begravelser. Ikke alltid har vi etternavn. Der er far eller mors navn tatt med som erstatning.TILBAKEBLIKK:Idéen til navneregistre med lenker til skannede kirkebøker la jeg frem her på Debattforumet høsten 2006. Det vakte interesse blant brukerne, men Digitalarkivet var ikke interessert i å legge ut slike registre da, men med tiden endret de mening. Jeg hadde ingen mulighet til selv å publisere registeret, så det lå på vent i over et år. Med Googles blogger fikk jeg anledning til å vise hva dette var for noe. I februar 2007 la jeg ut det første. Det fikk mye positiv oppmerksomhet. Da jeg tilbød å legge ut registre som andre hadde laget, ble det etter hvert en ganske stor gruppe som registrerte. Noen la ut på egne websider eller blogger, resten la jeg ut. I sommerferien kom et kjærkomment bidrag fra Geir Torud: Regnearkmal med makroer som kopierte side, kjønn, år og lagde lenker ut fra en basislenke. Nå gikk det enda raskere.STATUS:På disse 11 månedene har 15 personer laget registre til 117 lister med 129 033 navn på dåpsbarn, konfirmanter brud/brudgom, avdøde og offentlig skriftende. Flere registre er under arbeid. Kjell Halvorsen har alene laget 44 lister med over 47 000 navn. Det viser mer enn noe annet hvor raskt dette, og hvor mye en kan få til om innsatsviljen (og fritiden) er stor nok.I forbindelse med Digitalarkivets 10-års jubileum skulle de lansere de sitt eget registreringsprogram og legge ut søkbare navneregistre, og vi begynte å sende over våre Excel-filer. Et midlertidig søkesystem ble laget. Det er blitt påpekt en del mangler, men jeg har forstått det slik at det vil bli forbedret. I mellomtiden vil vi fortsette å legge ut filene på blogger. OMFANGET AV OPPGAVEN:Det er skannet inn ca 4 500 000 bilder av kirkebøker tilsvarende 9 000 000 kirkeboksider. Det er ikke lett å si hvor mange personer (dåpsbarn, konfirmant, brud, brudgom, avdød osv) kirkebøkene inneholder, men la oss si at det er 10 personer på hver side slik at vi får et tall: 90 000 000. Vi 15 har i løpet av 1 år registrert 130 000 navn. Noe av dette var allerede registrert (Enebakk og Skiptvet ), og det var kun lenkene som skulle lages. Andre har tatt med flere opplysninger, slik at dette skulle gå opp i opp. Om vi skulle fortsette med de samme personer, i samme tempo, ville vi teoretisk bruke 692,3 år på å ta alt sammen. Om vi skulle tatt med bosted, måtte tallet forbobles, fordi bosted ofte er vanskelig å tyde. Legger en til begge foreldre, ser en fort konsekvensen for oppgaven.En del kirkebøker er allerede fullregistrert og kommer til fratrekk, men for de fleste steder er det registrert lite.Skal en gjøre et løft for slektsforskermiljøet, må en derfor tenke effektiv registrering. Om vi skal registrere navn på hovedperson, navn på begge foreldre og bosted vokser oppgaven oss over hodet om vi tenker på fellesskapet og ikke bare på de sogn vi selv er interessert i.PRIORITERINGER:Tar en utgangspunkt i at slektsforskere fortsatt må lete for å finne, vil et register med fornavn og etternavn gi en veldig god hjelp for de aller fleste, gitt at en har en del registre å se i.Om vi kunne bli enige om å prioritere noen deloppgaver som kan hjelpe mange, vil det kunne hjelpe mye. De fleste har slekt som forsvinner i Oslo(Christiania)/Aker. Før 1865 var det få menigheter i dette området, men ca 1880 vokste det fram ganske mange og i 1900 var det ca 30 menigheter med tilhørende kirkebøker.Det går an å ”bygge en bro” mellom folketellingene i Oslo(Christiania)/Aker 1865/75 og 1900 ved å lage et navneregister med lenker over viede (kun brud og brudgom) fra ca 1880 og frem til 1990. Et klikk på lenken, og en kan finne vedkommendes fødested, fødselsår, konfirmasjonssted og dato/år, samt fedrene i kirkeboken. Dette vil fange opp de fleste som er født etter 1865. Med hjelp av de opplysningene en finner, vil det være relativt fort gjort selv å lete opp konfirmasjon og dåp i kirkebøkene. En kan da finne begge foreldrenes navn og komme videre med disse i Folketellingene 1865/1875. Disse registrene vil 10-15 motiverte personer kunne klare å lage i løpet av 1 år. Jeg vet at Kjell Halvorsen holder på med Grønland. Jeg har startet med Østre Aker. Hvem flere melder seg?Si fra til navneregister@gmail.comSenere kan vi gå løs på f eks dåp etter 1910 (folketellingen 1910 blir frigjort etter 100 år og kommer forholdsvis snart), og/eller lage tilsvarende broer mellom 1801 ft og 1865 ft.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

En liten korreksjon: Det er skannet ca. 2,25 millioner bilder som tilsvarer 4,5 millioner sider. Omfanget av oppgaven er derfor halvparten av hva du anslår.

[Gjest Kari Thingvold]

Takk for korreksjonen. Opplysningene jeg har skrevet har jeg fått av Digitalarkivet på tlf. Men da blir det jo bare halvparten, og det vil ta oss kun 346,2 år. Øker antallet med registratorer fra 15 til 150, vil det ta ca 34 1/2 år.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Hvis man utelater klokkerbøker og nyere opplysninger som ikke kan legges ut i søkbar form er vi kanskje nede i halvparten av det igjen.Angående prioriteringer vil jeg foreslå at det som ikke er registrert på http://www.familysearch.org/ prioriteres høyere enn det som allerede finnes der.

[Gjest Kari Thingvold]

Du har rett i at en kan trekke fra klokkerbøker, der hvor det finnes ministerialbøker. Men en kan ikke halvere totalen. Jeg har sett på Oslo som eksempel, totalt 731 kirkebøker, og der er det 54 klokkerbøker eldre enn 1930 (1930 klausul på dåp, 1935 på konfirmanter osv). Det er i alt 209 kirkebøker for tidsrommet 1930-2000, herav 134 lysningsbøker som en kanskje kan lage navneregistre til (tema 55751 Arkivforumet). De andre kan tas etterhvert.Estimatet med 10 personer på hver side er helt sikkert ikke riktig, men et utganspunkt for denne tall-leken. Ellers er alle bidrag til å redusere totalen fint, men best er det om noen flere vil være med på dugnaden.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Det er vel heller ingen vits i å lage navneregistre til kirkebøker som er blitt digitaliserte. Det er jo etterhvert noen, det også.

[Gjest Kari Thingvold]

Det er nevnt innledningsvis.