Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Berit Gaarder

[#56509] Gunnild Embretsdatter Norderhov

Recommended Posts

Gjest Berit Gaarder

Begravet Gunnild Embretsdatter. Kan noen tyde alt som står: Lenke . Nederst på venstre side og øverst på høyre side. Er det et stedsnavn som står øverst på høyre side?Det skal være et skifte etter henne i Norderhov. Det er henvist til Stope gård i Sognedalen annez under Norderhov prestegjeld på Ringerike i skiftet etter hennes mann. Er det noen som vet noe om opphavet?Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Stedsnavnet er Gaarhammer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gaarder

Takk skal du ha. Er ikke kjent i Norderhov, så defor lurer jeg på om det er noen bygdebøker fra distriktet, og om det står noe om Gunnild der. Hennes enkemann flytter til Andebu i Vestfold.Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Det blev utgitt 3 bind av *Ringerikske Slekter* på 1930-tallet.Du finner Gunhild nevnt i bind III, side 118 under Gardhammer. Og under Støveren på side 339 i samme bindet.Lenke til gardsregisteret LenkeMvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gaarder

Takk til deg også Ellef. Da får jeg prøve å få lånt boka. Kanskje vi har den på slektssenteret på Nauen.Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei. Sjøl om det ikke står så mye i boka, bør du absolutt låne den.Har forsøkt svare på innlegg (5) to ganger før i kveld, men meldingen har forsvunnet idet innleggene skulle legges på plass. Derfor meget forkortet:På side 338, under Støveren, finner du at eieren av denne delen av støveren i 1699 makeskiftet garden med Ole Pedersen Land i Lunder.(Her menes det Lunder annex til Norderhov. Lunder annex besto av øvre delen av Soknedalen, Strømsoddbygda, Havikskogen og yttre delen av Brekkebygda. Både Støveren og Gaardhammer lå lengre ut i Soknedalen, rett over grensa til Lunder annex, og tilhørte egentlig hovedsognet Norderhov. Men vi sto fritt i å bruke den kirka som lå lageligst til. Det var for både Støveren og Gaardhammers vedkommende Lunder kirke).Etter makeskiftet i 1699 flyttet Ole Pedersen til Støveren. Her var han oppsitter i ca.10 år. Kona var Aase Olsdatter. Ved skifte etter Ole mars 1711 var 3 sønner og 2 døtre i live.Videre forteller boka at sønnen Peder Olsen, gift med Gunhild Engebretsdatter Gaardhammer, var oppsitter på Støveren i ca. 8 år, etter at gardparten var utlagt han på skiftet etter faren i 1711. Peder solgte garden i 1720 for 243 rd. Mer finner jeg ikke om Peder og Gunhild. Kun om hans søsken.= = = = = = = = = = = = = = = = = = =Over til Gardhammer, side 118. Svært forkortet også derfra:Engebret Pedersen var oppsitter på søndre Gaardhammer fra slutten av 1660-årene, til han døde 1724, 74 år gl. Første kona var Helge Paulsdatter. Med henne hadde han sønnene Jon og Paul og døtrene Gunhild og Gudbjørg.Dattera Gunhild var gift med Peder Olsen Støveren. (Hun var den eneste av barna som ikke var i live ved skiftet etter Engebret i 1725).Dattera Gudbjør var gm Herbrand Engebretsen Skarholt, Andebu.Sønnen Jon Engebretsen overtok forresten Gardhammer. Han var gift med Kirsti Olsdatter Støveren. (Søstra til Peder Olsen Støveren). Mer finner du i boka.Opplyser at gardene i Lunder annex ikke er med i *Ringerikske Slekter*. Disse 3 bøkene tar i svært liten grad for seg mindre bruk og husmannsplasser, som bøker fra 1920 - 1930-årene oftest har for vane.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gaarder

Hjertelig takk Ellef!Da har jeg plutselig mer å jobbe med på denne grenen. Siden du nevner skiftet etter Engebret: Har du sett det eller er det bare nevnt i boka. Siden Gunhild var død, er det kanskje nevnt barn og gjenlevende ektefelle.For de som er interessert i hvor det ble av Peder Olsen, så kjøpte han gården Ådne i Andebu i Vestfold for 220 rdl i 1720. Han flytter dit og gifter seg igjen med Berte Olsdatter. Både Peder og Berte dør i 1738, og det er skifte etter dem. Gunhild og Peders barn Åse gifter seg med Erik Andersen Hynne, Høyjord anneks i Andebu.Forresten interessant å se at søsteren gifter med en fra Andebu. Skarsholt er nabogården til Ådne, som Peder kjøper. Jeg har faktisk sett mange fra Norderhov som flytter til Andebu.Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei igjen. Takk for opplysningene fra Andebu.Jeg har ikke sett skiftet etter Engebret. Kan derfor ikke si hvorvidt Gunhhilds datter og hennes ektemann Peder Olsen er nevnt i skiftet.Sjøl om det egentlig ikke er lov å kopiere fra en bok skreves så nær vår tid som 1935, lar også jeg det stå til. Her følger hva som er skrevet om skiftet på side 119.Mvh Ellef.

bilete4226.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gaarder

Her fant jeg begravelsen til Engebret: Lenke. Der står 77 år gammel. Dette er klokkerboka. Har ikke sett i ministralboka.I min leting etter denne begravelsen har jeg funnet iallefall to av barna til Jon Gaardhammer døde som små.Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gaarder

Nå søkte jeg i 1664-mantallet for Valdres prosti. Fant ut at Norderhov ligger under dette prostiet. Jeg fant en Engelbret Pedersen 15 år på Kringli i Aurdal prestegjeld og sogn. Kan dette være en aktuell kandidat? Som sagt er jeg ikke kjent i området og vet ikke hvor langt det er fra Gaardhammer.Lenken er her: LenkeTakk igjen til Ellef. Lurer også litt på om det er noen som har registrert skfter i dette området.Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nei. Norderhov lå den gang under Hadelands prosti.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Dersom du ønsker vite mer om Ole Pedersen Støveren som det var skifte etter i mars 1711, innlegg (6), kan du se i medlemsbladet til Ringerike Slektshistorielag - *Hringariki nr.2, 2004*.Slektssenteret på Nauen har dette. Se artikkelen Kjos i Soknedalen, og du finner på side 58 b at Ole Pedersen Kjos også ble kalt Ola Land. Ola Pedersen Land kjøpte Søre Støveren 12/4-1699. Lenke til medlemsbladet Lenke = = = = = = = = = = = = = = = = =Nu tilbake til Gaardhammer: Denne Helge Paulsdatter som var gm Engebret Pedersen Gaardhammer var etter mine opplysninger datter av Paul Klemetsen Oppegarden i Soknedalen. Dette er noe jeg krotet ned for over 20 år siden, før jeg begynte notere kildehenvisninger. Men med tiden er det blitt tusener av navn å holde rede på, slik at mange av de gamle kildehenvisningene er forsvunnet fra minnet. Jeg stammer forresten fra Paul Klemetsens datter Rønnaug.Denne Paul Klemetsen Oppegården døde før 1661. Han hadde ca.1/3 av Oppegarden. Parten ble etter hans død delvis solgt, delvis makeskiftet til Pauls bror Elling Klemetsen.Paul var gm ei Johanne Pedersdatter, hvis aner er ukjente for meg. De hadde 3 barn som i 1664 var i live. -1, Klemet - 2, Rønnaug d.1698, g1m Ole Olsen Hovland d.ca.1688, 7 barn, g2m Ole Syvertsen, barnløst ekteskap. -3, Helga gm Engebret Pedersen Gaardhammer ca.1647 - 1724. 4 barn som vokste opp.Anene til Paul finner du ved å slå opp i bind II, i *Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal, utgitt 2003*, Forfatter Terje Østro.Start helt nederst på side 269, hvor Paul er nevnt som et av barna etter Klemet Jonsen.Nå bærer det strake veien tilbake til Sigurd Bonde Gulsvik som døde før 8.feb.1482. Han var forresten tipp-tippoldefaren til Paul. Trolig er også denne boka på Nauen.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Nå ble det for fristende å henvisee til emnet jeg startet i 2003 om Sigurd Bjørnson Bonde. Det var emne 15963. Hadde jeg fått en slik respons på alle spørsmål jeg har stilt på Digitalarkivet skulle iallefall jeg vært glad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Først en rettelse til innlegg (6). Engebret Pedersen var oppsitter på søndre Gaardhammer i slutten av 1600-tallet. IKKE fra slutten av 1660-årene som jeg beklageligvis feiltastet. = = = = = = = = = = = =Søkte forresten i basen til Larvik bibliotek. Det viser seg de i skrivende stund har alle 3 bindene av Ringerikske Slekter *På hylla*.(De har nok bøkene på Nauen også). Slår du opp i bind III, side 123, under Gaardhammer finner du:Sitat: *Samtidig med at Engebret Pedersen i slutten av 1600-tallet var opsitter paa søndre Garhammer, var Christofer Pedersen opsitter paa nordre Garhammer, gl. matr. nr. 153. Begge var sønner av Peder Gjestsøn, dær nevnes som opsitter paa n. Garhammer i prestens mandtalsliste av 1664. Peder Gjestsøn, som da var 46 aar, er antagelig død i det nævnte eller et av de nærmest følgende aar, da hans enke nævnes som opsitter i 1666. Blandt deres barn var Gjest, Engebret og Christofer, hvorav de to sistnævnte altsaa var opsittere paa hver sin Garhammer gaard* Sitat slutt. = = = = = = = = = = = = =Til (10). Jeg kjenner ikke til noen som har registrert skifter fra dette området. Ble visstnok forsøkt en registrering av kortregisteret til skifteprotokollene for mange år siden. Det ble trolig med forsøket.Skifteprotokollene for Ringerike og Hallingdal (inkl. Hole) begynner et stykke ut på 1670-tallet. En snarvei til disse er som du sikkert kjenner til, et kortregister hvor det aller viktigste er tatt med. D.v.s., hvem som døde, når skiftet ble holdt, ektefelle®, arvinger, brutto og netto formue. Og ikke minst hvilken skifteprotokoll og folie i denne vedkommende skifte er å finne.For Ringerike og Hallingdals del oppbevares dette registeret i lesesalen til Statsarkivet på Kongsberg. Registeret er ført kronologisk etter hovedbølets gårdsnavn. Altså ikke etter personnavn.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Fortsettelse av innlegg (14):Husker i farten ikke hvorvidt det var 'Norsk lokalhistorisk institutt' eller 'Landslaget for lokalhistorie' som i sin tid utførte dette enorme arbeidet med å lage kortregister til skifteprotokollene.Ringerike Slektshistorielag kjøpte for mange år siden kopier av de fleste kortene fra Ringerike og Hallingdal, som går litt inn på 1800-tallet. Disse oppbevares i 8 tykke ringpermer på biblioteket i Hønefoss, ordnet alfabetisk etter gårdsnavn.Var en tur på biblioteket i dag, og tok samtidig kopi av hva kortet fra skiftet etter Engebret Pedersen Gaardhammer som ble avsluttet 10/1-1725 forteller. Som du ser var dattera Gunnild død, men hadde i ekteskapet med Peder Olsen ei datter Aase. Første kona er her skrevet for Pofvelsdatter. (Paul, Paal, Pofvel og endel andre varianter av samme navn gikk omhverandre her i distriktet på den tid).

bilete4232..jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gaarder

Ellef!Jeg takker og bukker for informasjonen. Nå har jeg vært på Nauen og sett på Hringariki nr. 2/2004. Mye interessant der. Er det lov å kopiere de sidene som er aktuelle?Tok også en titt i Ringeriksslekter. Jeg får låne bøkene på Larvik bibliotek, så jeg kan studere dem hjemme. I hvilke bøker kan jeg finne noe fra Lunner anneks?Berit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei igjen.Til eget bruk kan du kopiere alt du vil fra medlemsbladet Hringariki.Gardene i Lunder annex kom ikke med i *Ringerikske Slekter*. Etter hva jeg minnes var meningen at både Lunder annex og Ådalen skulle vært tatt med. Men forfatteren døde.Derfor stopper bøkene ved Gardhammer- og Støverngårdene, som ligger midt i Soknedalen. Disse er som du vet tatt for seg i bind III, som dekker Norderhov (Hovedsognet).Du får heller komme tilbake med spørsmål dersom du søker opplysninger fra Lunder. Den lokale slektshistorikeren Erling Bjørke, undersøkte for over 60 år siden gards- og slektshistorien til mange av gardene i Lunder annex. På biblioteket i Hønefoss oppbevares mye av dette arbeidet i 2 store ringpermer. Etter den tid har også flere slektsgranskere fra distriktet undersøkt mye derfra.Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.