[#56518] Tekst fra 1690, Kan noen oversette? Kan være arveoppgjør etter Anders.

[Gjest Eva Tomter]

Jeg er interessert i å finne ut hva som er skrevet om mine slektninger Anders Nielsen og Rangnilde Arentsdatter Sunde.Lenke [url="http://digitalarkivet.uib.no/da/tb12001690shl.htm>http://digitalarkivet.uib.no/da/tb12001690shl.htm Sak 1690 61:Anders Nielsen Sunde wigens epterleffuersche Rangnilde Arentz datter, Lod læsse och Kund giøre, dend Vdlegh, Hun for Hendes Fordring epter Sl: Hr: Baron Rosen Krandz Aff de høy: 1690: 61 Kongelige Commissarier Paa Rosendall 522 Rdr 4 Skielling Vdlagt Er, Nemblig Sunde beliggende i Opdal schib: udj SundhorLen, schyldende med bøxel Smør 3 SPand och ¾ Hud, med Sampt Vnder liggende Krem/m/er Sæde, Sunde Vigen, som giff/ue/r Aarlig 1 Rdr och Husmandz Zædet Waagenes Aarlig 1 ort tilsammen 90 Rdr Oppesidderne Haldor Rester bøxel, Landschyld, och grunde leje, for 88 et 89 8 - 3 - 12 for 6 tdr Korn 6 Rdr HusManden Rester 3 ort, Røen med bøxel ½ løb 6 mrk Smør for 42 Rdr Joen Rester første b: for 88 1 Rdr Øchland med bøxel ½ løb S: ½ Hud, bygger ligesaameget till for 72 Rdr. Rasmus Rester for 86 – 87 – 88 och 89 3 ½ Rdr til forSkichring!! (forSichring) 2 Kiør. N: Lunde med bøxel 1 løb S: 1 Hud for 108 Rdr. Ingebregt Rester 1 mrk. Hegland med b: 1 løb S: Bygger meere 1 løb, 84 Rdr. Wernøe med b: 1 løb Smør ½ Hud for 54 Rdr. Kierefior med b: 1 Pund 6 mrk S: for 30 Rdr 1 stoer Kiel och 4 tdr Kor/n, for 22 Rdr. och det Vnder de tvende Commiss: præsidenten och Borg:M: Hans Muntte i Bergen, deris hender och Zigneter.Tingbok for SunnhordlandI.A. 22, 1690Og to år etter:

[Gjest Eva Tomter]

Prøvde meg på første del selv: Anders Nielsen Sundevikens etterlatte enke Rangnilde Atentzdatter, lot lese og kunngjøre, den plikt hun for hennes fordring etter salige herr Baron Rosenkrantz av de høye: Sak 1690 61: Kongelige Commissarier (?) på Rosendal 522 riksdaler 4 skilling forelagt Dem, nemlig Sunde beliggende i Opdal sogn i Sunnhordland, skyldende med bygsel Smør 3 spann og ¾ hud, med samme underliggende kremmer sete, Sundeviken, som gir årlig 1 riksdaler og husmannssetet Vågernes årlig 1 ort til sammen 90 riksdaler Oppsitterne Haldor skylder bygsel, landskyld og grunnleie for 88 og 89 8-3-12 for 6 tønner Korn 6 riksdaler Husmannen skylder 3 ort, Røen med bygsel ½ løp 6 mark smør for 42 riksdaler Joen skylder første b: for 88 1 riksdaler Økland med bygsel ½ løp Smør? ½ hud, bygger like mye til for 72 riksdaler Rasmus skylder for 86 -87-88 og 89 3 ½ riksdaler til forsikring!! 2 kiør? Nedre Lunde med bygsel 1 løp S: 1 hud for 108 riksdaler Ingebregt skylder 1 mark. Hegland med b: 1 løp S: Bygger mer 1 løp 84 riksdaler . Vernø med b: 1 løp Smør ½ hud for 54 riksdaler. Kierefior med b: 1 pund 6 mark S: for 30 riksdaler 1 stor kjele og 4 tønner korn, for 22 riksdaler og det under de begge Commissarier: presidenten og Borg M: Hans Munte i Bergen, deres hender og signeter.Er det litt riktig? Når jeg summerer de riksdaler jeg har funnet, blir det 512,5. Blir det da slik at de regnet om summen i eien- deler/dommer?

[Gjest Christian Arentz]

Hei, Eva,vedr. Rangnilde Arentsdatter Sund(avikjo) har jeg tidl. notert henne som mulig datter av Arent Berentssøn Nagel (ca. 1594/1599 Bergen - ca. 1640 Herdla, Bratshaug) og Elsebe (Else) Pedersdatter (ca. 1600 - før 1660). Kan du bekrefte dette? Jeg har en god del informasjon om Ragnhild og hennes to ektemenn, ikke minst deres jordegods, om du tar kontakt på e-post hcarentz@aol.commvh Christian

[Gjest Christian Arentz]

Hei igjen, Eva,Ragnhild var gjestgiver i Sundavikjo fra 1670-årene sammen med begge sine menn, og drev gården Sunda i nærmere 20 år mens den var eid av baron Ludvig Rosenkrantz, inntil hun ble utlagt jordegods her på skiftekommisjonen etter ham i Rosendal i slutten av 1680-årene.Og så til din egen transkribering (rart hva noen få kommaer kan bety for forståelsen:Tingbok for Sunnhordland I.A. 22, 1690:Anno 1690 Den 10 och 11 Novembr: bleff Holt Høste Sage, Ledings och Skatte ting, Paa NesHafn, i Opdals Skib: Neruerinde Kongl: Ma: Fougitz Fuldmegtig Erich Cassimerus, bunde Lens M: Gunder NesHafn, med Meenige Almue samme thid thilstæde war:Sak 1690 61: Anders Nielsen Sundevikens etterlatte enke Rangnilde Arentzdatter, lot lese og kunngjøre, det utlegg hun for hennes fordring etter salige herr Baron Rosenkrantz av de høye: Kongelige Commissarier på Rosendal 522 riksdaler 4 skilling utlagt er, nemlig:Sunde beliggende i Opdal schib: i Sunnhordland skyldende med bygsel Smør 3 spann og 3/4 hud, med samme underliggende kremmersete Sundeviken som gir årlig 1 riksdaler, oghusmannssetet Vågernes årlig 1 ort, til sammen 90 riksdaler.Oppsitterne skylder Haldor bygsel, landskyld og grunnleie for 1688 og 1689 8-3-12 for 6 tønner korn 6 riksdaler, husmannen skylder 3 ort,Røen med 1/2 bygsel løp 6 merker smør for 42 riksdaler, Joen skylder første bygsel for 1688 1 riksdaler,Økland med bygsel 1/2 løp smør, 1/2 hud, bygger like mye til for 72 riksdaler, Rasmus skylder for 1686 -1687-1688 og 1689 3 1/2 riksdaler til forsikring 2 kyr,Nedre Lunde med bygsel 1 løp smør 1 hud for 108 riksdaler, Ingebregt skylder 1 mark,Hegland med bygsel 1 løp smør, bygger mer 1 løp 84 riksdaler,Vernø med bygsel 1 løp smør 1/2 hud for 54 riksdaler,Kierefior med bygsel 1 pund 6 merker smør for 30 riksdaler, 1 stor kjele og 4 tønner korn for 22 riksdaler, ogdet under de to Commissarier: presidenten og borgermester Hans Munte i Bergen, deres hender og signeter.Men, dette er jo bare en liten del av hennes jordegods---. Dessuten må det naturligvis skilles mellom bygslingsavgifter og landskyld, for å finne frem til totalverdien av godset.mvh Christian

[Gjest Eva Tomter]

Det jeg har om Rangnilde er fra Tysnesboken del 3, har ikke funnet førstehåndskilder eldre enn 1654. Der står det ganske riktig som du sier at hun kan ha vært datter av Arent Berntson Nagel, som trolig var gift med Hans Onarheims svigerdatter. Den familien eide Sunde fra gammelt av fram til midten av 1620-tallet, som makeskiftet med Ove Dall i 1629. Denne kom i økonomiske vansker og pantet til Axel Mowat. I 1639 stod sistnevnte som eier. Senere gjennom arv og ekteskap havnet gården i Ludwig Rosenkrantz eie, han kom i pengevansker og lånte over 520 rdl av Anders Nilsson i Lukksund. Så kommer skiftet som vi kan lese om i teksten. Og hvis du har mer om damen er jeg veldig interessert.

[Gjest Christian Arentz]

Interessant, hvem kan Hans Onarheims sønn ha vært, som var g.m. Arent Berntson Nagel?

[Gjest Christian Arentz]

Rettelse: hvem kan Hans Onarheims sønn ha vært, g.m. Arent Berntson Nagels evt. datter? Fikk jeg det riktig nå?

[Gjest Eva Tomter]

Har ikke boken her, men skal sjekke. Beklager hvis det tar litt tid.

[Gjest Eva Tomter]

Til spørsmål om slektskap innlegg 6 og 7, så tolket jeg det som om Arent Berntson Nagel giftet seg med enken etter Hans Onarheims sønn. De fikk datteren Rangnilde. Men jeg har ikke fått svar fra de som skulle sjekke boken ennå, så det kan jo være en annen sammenheng.

[Gjest Eva Tomter]

Onarheim bruk 3. Bruket ble opprettet ved delingen av Onarheim rundt 1810Amund? Hansen Onarheim vart gift med NN og overtok halve gården etter sin far rundt 1610, men døde etter bare få år. Navet hans er ukjent, men det må ha vært Amund. Han var i så fall oppkalt etter sin mors stefar, Amund Lauritsen, fra Elsåker (og ble i sin tid oppkalt av søsknene, både Jørgen, Anders og Sofie) En enke som skattet på Onarheim 1615-1618 må ha vært enken hans. En av Hans Onarheims sønnesønner ble omtalt i skifte på Onarheim 1622. I 1624 ble Henrik Amundsen skattet av godset Malkenes nemlig 3 sp sm. og 3 geiteskinn. Det må ha vært sønnen til Amund og sønnesønn av Hans Onarheim. Enken kan ha blitt gift på nytt med Arent Berntsen Nagel, som tok borgerskap i Bergen før 1620. Arent døde i Bergen før 1645, enken Else Pedersdatter (trolig hans andre hustru) døde samme sted 1666. De etterlot seg barna Kari, Elsebe og Helge (ev. Helga) og kanskje flere. Arent skattet til Tysnes både 1623 og 1625 av 3 l. smør, 3 huder.Tysnes Gårds- og ættesaga bind 4, side 489. Så det er litt usikkerhet rundt slektskapet, kanskje noen har andre kilder?

[Gjest Eva Tomter]

Feil i forrige innlegg: Det skal selvfølgelig vært delingen av Onarheim rundt 1610.