Gå til innhold
Arkivverket

[#56667] Hva betyr karakteren oppgitt ved konfirmasjonen? Kristiania.


Gjest Mari Schumann Nicolaisen
 Del

Recommended Posts

Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Hei!Ved konfirmasjon i Sagene kirke i Kristiania er det en kolonne merket 'karakter'; hva betyr dette?Mvh. Mari S. Nicolaisen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Hei!Takk for svar. Gikk skalaen fra 0-6 slik som nå?? Noen av 'mine' har fått 3 og 3+.Mvh. Mari

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Jeg er vandt til å se 'meget godt, godt, temmelig godt etc.' i konfirmantlistene, så det kan jeg ikke svare på. I skolen da min mor gikk i 30-årene, var 1 den beste karakteren.Vigdis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Da går jeg ut fra det inntil videre; men skal sjekke det opp. Men nå veit jeg i alle fall at det gjelder kunnskaper i kristendom.Mvh. Mari

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Skålnes

Hvor gamle er disse konfirmasjonskarakterene, da?I Skånevik, Hordaland, hvor jeg er mest kjend, finner jeg tallkarakterer siste året (1930). For meg ser det ut som om 1 må være best. Jeg kjente nemlig han som fikk høyest tall, og han var ikke av de mest glupe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Karakterene fant jeg på digitalarkivet; konfirmerte i Sagene menighet 1910-1919. Så det blir jo samme periode.Mvh. Mari

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

For de fleste betydde vel karakteren lite. Systemet med karakterer finner man fra tidlig på 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Man fikk gjerne tre karakterer: i kristendomskunnskap, for flid (arbeidssomhet) og orden. Enkelte Prester (Klokkere) differensierte systemet meget med karakterer tilføyd pluss og minus. Man kan av og til finne hva konfirmanten ble hørt i. Andre Prester hadde et mer avslepet forhold til systemet og gav alle konfirmantene mer og mindre samme karakter. Det var ikke alltid så lett for konfirmanten. Man kom fra ei lita stue på et bortgjemt sted hvor man sjelden så folk. Da var det ikke så lett å la sin røst høre i et stort hus og en stor forsamling av fremmede. Man ser ofte at barn fra kondisjonerte familier nevnes først i konfirmmantlisa og fikk gjerne gode karakterer. Men man skal være litt forsiktig med å toke det som forskjellsbehandling. Disse barna hadde gjerne hatt en bedre skolegang og var mer vant til å ferdes blant folk. Man kan finne interessante merknader til konfirmanten. El lita jente 'gjør det dårlig' og Presten gjør merknaden: dette stakkars pigebarn har fra barnsben av vært forsømt av en sorgløs fader. Da var det ikke lett. Og utover landet måtte foreldrene finne et sted hvor barnet kunne innlosjeres. Enkelte hadde ganske enkelt ikke råd til å sende barna til konfirmasjon, og med de følger det hadde for den unge. Andre merknader kan være at konfirmanten nå fremstiller seg for andre gang, eller at en konfirmant er bortvist på grunn av gjentatte tyverier. Ved konfirmasjonen kan den rette faren plutselig dukke opp, en barnefar som ved dåpen nærmest var ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.