Gå til innhold
Arkivverket

[#56752] Trankoker druknet i den Britiske Kanal


Gjest Geir Woll
 Del

Recommended Posts

Gjest Geir Woll

Olaf (Olav) Jahnsen/Jansen ble født 6. okt 1892 i Ullensaker - foreldre er Johan Jahnsen og Gustava Olufsdatter.Her er han og familien i FT1900 i Sem (Tønsberg) Lenke Hele familien er her oppført som Johnsen - korrekt er Jahnsen.Han konfirmeres 7. apr 1907 i Sem.Dødsfallet er innført slik: 'nr. 0, død: 14. okt 1909, begravet/jordfestet: nei, trankoker Olav Jansen ugift, foreldre: husmann Johan Jansen og hustru Gustava Olufsen. Olav er født 6. okt 1892 i Ullensaker - konfirmert 7. apr 1907 Sem - bosatt på Ouli. Dødsårsak: Drukning - lege ikke tilkalt - dødsfallet meldt skifteretten 10. jan 1910. Falt overbord i den Britiske Kanal.'Litt av en skjebne - 17 år gammel!Han døde 14. okt - ført inn i kirkeboken først i 1910 samt at det ikke er meldt skifteretten (fra foreldrene) før 14. jan 1910. Hvorfor er dette ikke ført inn/meldt tidligere?Kan noen kjenne til om dette med yrket hans - trankoker - helt sikkert innebærer at han var med på hvalfangst?Kjenner noen til norske fartøy som kan ha vært i området rundt eller i den britiske kanalen ca. 14. okt 1909? Evt. noen som vet hvilket skip/rederi han var påmønstret - kanskje fra Tønsberg/Sandefjord?Forefinnes det noen samlet oversikt over norske fartøy/rederier rundt 1900-tallet ute på nettet?Dette minnesmerket i Sandefjord med navn over døde ifbm hvalfangst - er han nevnt der? Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Woll

- EMS - ble bygget som seilskip i 1893 Lenke Skipet ble i 1909 innkjøpt av A/S Tønsberg Hvalfangeri og ombygget til hvalkokeri.Kan det være dette skipet/rederiet som Olaf dro med og druknet fra?Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Tran er først og fremst laga av torskelever (også brugde o. fleire andre fiskeartar). Oljen frå kval er vel kalla kvalolje. Det kan vere at språkbruken i Vestfold (som i dansk) er annleis enn lenger vest og nord - men det er iallfall ikkje sikkert at det var snakk om kvalfangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Woll

Ivar, jeg er klar over det du sier vedr. tran!MEN var det egne trankokere ombord i rene fiskebåter på den tiden - ble ikke videre foredling av fiskelevera som ble brukt, foretatt ved innlevering av råvaren til bedrift(er) på land? Det var derfor jeg penset inn på hvalfangst - også pga av at Olaf var bosatt i Sem! MEN jeg vet ikke jeg heller - er absolutt ingen spesialist på dette!Er det noen andre som har noen oppfatninger omkring dette?Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Dag (5): Bjarne Rabben (Fiskarsoge for Sunnmøre og Romsdal, b.2, s. 42) fortel at sunnmørske fiskebåtar hadde med seg trandamperi til Island i 1904 (og seinare). Det var god pris på tran. Rett nok sette dei opp anlegget på land og fiska frå småbåtar. Men ein trandampar (også kalla trankokar eller tranbrennar) hadde dei iallfall ombord. Større båtar, altså fiskedampskip (som det var ein del av), hadde damp likevel og det er lite i vegen for å dampe tran ombord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Trankokar er jo eit kjent omgrep på våre kantar. Har inntrykk av at det etter kvart nærast vart nytta som eit skjellsord. Dei som dreiv med slikt vart kanskje innsett med damp frå kokinga slik at det lukta av dei?Elles var det ein litt merkeleg stad å drukna for ein trankokar om han skulle til Island. Eg veit ikkje om norske fiskebåtar på den tida gjekk så langt som til New Foundland? Skulle dei dit vil eg tru dei hadde med seg trankokarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Finn (8): Lukta var nok ikkje heilt umerkande.... Eg sa ikkje at Olav i (1) skulle til Island, men at norske fiskebåtar kunne ha ein trankokar ombord. Det var neppe Island som var målet når ferda gjekk gjennom Kanalen. Men det er andre alternativ, t.d. New Foundland eller Biscaya. Bjarne Rabben (ref i 6) fortel om fiskeri-ekspedisjonar heilt til Sør-Afrika på slutten av 1800-t, så New Foundland er ikkje utenkjeleg (utan at eg veit om eller kvar fiskarar frå Vestfold reiste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddvar Søreide

Eg vil tru at kom båten gjennom den engelske kanal, så kom den trulig fra kvalfangst ved Sør Georgia ved sydpolen. Kjent begrep når kvalfangarane kom i den engelske kanal, så sa dei at de nå passerte kullholmen i innløpet til Sandefjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Først litt om eventuell hvalfangst. Trankokeren, unggutten Olav Jensen omkom i den Britiske Kanal 14 oktober i 1909. Vi skal merke oss datoen. På den tiden av året oppholdt ingen hvalkokerier seg i det området hvis man tenker på fangst i Sørishavet. Hvalflåten kom hjem midt i april og drog sørover igjen i august. Jeg er i tvil om nordmennene i det hele tatt drev hvalgangst i Sørishavet med rene seilskuter, men steambåtene kom tidlig. Svend Foyn kom som den første til Hobart på Tasmania med båten Antartic 21. april i 1894. Hvalen stod den gangen lenger østover så man fanget fra Tasmania og New Zealand. Etter hvert ble det mindre med hval der, så fra slutten av 1920-årene hadde alle norske ekspedisjoner dratt vestover til Sør-Afrika og Sør-Georgia. Siden unggutten Olav Jensen kalles trankoker, var han kanskje neppe passasjer om bord i en båt. Man kan neppe si at det tok lang tid fra han omkom 14. oktober i 1909 til dødsfallet ble meldt til Skiftretten 10. januar i 1910. Det kunne ta lang tid før båten kom til land, så skulle hendelsen gjennom rederiet, lensmann, prest og pårørende. Og det kunne ta tid før saken ble meldt til Skifterette. Jeg kan godt tenke meg at fiskere fra Sunnmøre hadde mobilt trankokeri med seg til Island. Det var kanskje ikke så lett å få omsatt levera på Island den gangen, og det var lettere å transportere leverdunker hjem enn trantønner, med lever som da kansje var sur og mindre verdifull. Under sesongfisket i Nord-Norge som Lofotfisket og Finnmarkfisket var det omkring 1900 og årene fremover lastebåter med trankokeri om bord som fulgte fiskeflåten. Men utover det er 'mobilt' trankokeri ukjent. Men som alt er påpekt: hva hadde eventuelt fiskeflåten å gjøre i den Engelske kanal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Du bør undersøke hva som står i den kvartalsvise meldingen fra Lensmannen til Skifteretten, og selvsagt hva står det i skiftepapirene, og da spesielt i Skiftepakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Woll

Takker for all info. og innspill!Ad #11 Oddvar: Jeg har nå sendt en forespørsel til Hvalfangstmuseet! Er det evt. andre steder man kan fremdrive mannskapslister utenom hos rederiene?Ad #12 Alvin som skriver : 'og det var lettere å transportere leverdunker hjem enn trantønner, med lever som da kansje var sur og mindre verdifull.'Du mener kanskje (bare en biting - for å få sammenhengen): 'lettere å transportere trantønner hjem enn leverdunker, med lever som da kanskje var sur og mindre verdifull.'Ad #13 Alvin: Hvor får man tak i dette (vedr. dette området Sem - Tønsberg) og hva inneholder dette?Jeg vet jo fortsatt ikke om det er hvalfangst eller rent fiske det er snakk om i dette tilfelle - langt mindre hva båten hadde å gjøre i den Engelske kanal!Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Det skal selvsagt være trandunker. Etter at råtrana var utvunnet av levera, oppbevarte man den på dunker, fat og lignende. Presten og Lensmannen skulle sende kvartalsvise meldinger om døde til Skifteretten. Det er ikke alltid at disse meldingene er bevart. Det dreier seg jo her om et dødsfall etter en ulykke, personen var ikke myndig og ble ikke gjenfunnet. I spesielt Lensmannens melding burde det derfor være en del opplysninger som belyste dødsfallet. Et avsluttet skifte grunner seg jo som regel på opplysninger i en rekke dokumenter. I skifteutlodningsprotokollen får man lite kjennskap til disse papirene. Men alle disse papirene oppbevares i skiftepakkene/eskene (flere skifter i samme pakke). Disse pakkene kan ha noe forskjellig navn, som skiftekonsepter og lignende. Der kan du finne meddelelser etc. fra konsulat, rederi, politi som belyser dødsfallet. Det tar tid å lete gjennom disse papirene, så man kan ikke regne med at arkivets folk gjør det. Man må selv møte opp. For Sem oppbevares arkivsakene i Statsarkivet på Kongsberg. Siden personen bodde i Sem, er jeg enig med deg at man først og fremst må tenke på hvalfangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Jeg vet ikke om det kan være til hjelp, men i alle fall: På 1920-tallet (kanskje både før og senere også) foregikk det et prøvefiske ved Grønland, og andre områder i den nordlige delen av Atlanterhavet. Jeg går ut fra at båtene som deltok, var store, og at de kan ha hatt utstyr for trankoking ombord. Les mer her: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Dersom det er snakk om Helder-ekspedisjonen, og ruta gikk om sørspissen av Storbritania, måtte man vel gjennom kanalen på vei til Grønland. Men det virker jo som en omvei, selv fra Hull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Woll

Takker for info. fra Alvin og Per Helge!Jeg sakser følgende fra denne linken [url="http://www.sydhav.no/Artikkelarkiv/hvalfangst.htm>http://www.sydhav.no/Artikkelarkiv/hvalfangst.htm : 'Man startet fangst ved Island i 1883, Færøyene i 1892, Newfoundland i 1898, Nord-Shetland og Svalbard i 1903 og ved Hebridene og vestkysten av Irland i 1906/07, men også på disse stedene sviktet hvalbestanden og behovet for nye felter var påtrengende. 'Nå vet jeg ikke når fangsten ved Hebridene og vestkysten av Irland (evt. også Nord-Shetland)stoppet opp, men hvis den fortsatt var i gang 1909 så det er vel da ikke helt umulig at man var innom den Britiske kanal!Det er jo en hvalfangerklubb i Østfold

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.