[#56805] Ekteskapsbevilling

[Gjest Eivind Kinck]

Jeg har vært innom brukerforumet med et spørsmål om ekteskapsbevilling for en prest og fått tips om hvorfor det ble gitt bevilling, men jeg prøver dette forumet med en litt annen vinkling av spørsmålet.Den 6.8.1720 ble sognepresten i Enebakk, Peder Kinck, viet i Fredrikstad til Sara Sæby, datter av sognepresten i Fredrikstad, Christen Sæby. I kirkeboken for Fredrikstad står det etter navnene 'effter konglig benaading copulerede'. Jeg leser dette som at de har måttet ha ekteskapsbevilling. De var imidlertid ikke nært beslektet, og jeg har ikke funnet at noen av dem hadde vært gift før. Et tips har vært at en av partene eller begge ikke har oppført seg i overensstemmelse med loven om presters liv og levnet, og at dette kan være grunnen til at benådningen.Mitt egentlige spørsmål er imidlertid følgende: Jeg har vært igjennom de åpne kongebrev i perioden 1716-1720 (danske kanselli, norske registre, 1716-1719 og 1720-1722) uten å finne noen slik bevilling. Den enkle forklaringen er kanskje at kopien er blitt borte, men finnes det noe annet kildematerial jeg kan søke i?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det kunne nok være mange grunner for at man søkte og fikk bevilling i forbindelse med ekteskap. Slektskap var vanligst, 'oppreisning' kunne det være. men kanskje var det for å få tillatelse til å bli 'viet i huset', kanskje for å slippe offentlig lysing.Formuleringen 'benaading' høres jo unektelig sterk ut, men jeg ser ikke bort fra at det formuleringen høres sterkere ut enn den faktisk var. En hver bevilling var vel i teorien av kongens nåde.

[Gjest Eivind Kinck]

Mange takk for nyttig svar. Det var uttrykket 'benaading' som pirret min nysgjerrighet, men jeg ser poenget med at ordet ikke nødvendigvis hadde helt samme valør den gang som i våre dager. Vet du tilfeldigvis om det er andre kilder enn de jeg nevnte innledningsvis som kan ha svaret?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg ville ha sjekket om bispearkivet kunne ha opplysninger om en søknad/bevilling, eventuelt om det finnes regnskap til de stiftelsene som mottok pengene for kongebrevene. Der kunne kongebrevet kanskje ligge. (Bergen bispearkiv har en lang serie med slike bevillingsbrev 1717-1804.)