Gå til innhold
Arkivverket

[#56900] Gudstjeneste i eldre tider


Gjest Ola Ljødal
 Del

Recommended Posts

Gjest Ola Ljødal

Gudstjenestene i 1700- og 1800 tallet kunne som vi vet, vare ganske lenge fordi prekenene var lange og salmetonene gikk i meget sakte tempo. Jeg skuille gjerne hatt en samtidig beskrivelse av en slik gudstjeneste, og nå lurer jeg på om noen kan henvise meg til stoff om dette. Hilsen Ola.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Visitasmeldingane frå biskopen?Men var dei så lange som 'vi veit' (eller trur)? 'De skulle ej giøre deris Prædikener alt for vitløftige, og ej dem over een Time forlænge den gemeene Mand til Kiedsommelighed og dis mindre Opbyggelse, som alt for meget paa een gang ikke fatte og beholde kand.' (Kristian Vs Norske Lov 2.bok, 4.kap, 11.Art) http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_04.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Jeg kan selv huske fra min barndom på 40-tallet at f.e. gudstjenesten 1. juledag ikke varte mindre enn to timer. En preken av Henrik Wergelands fyller flere boksider. Bare forbønnen kunne strekke seg over et par sider. I tillegg varte en halvnote i salmene omtrent dobbelt så lenge som den gjør idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Altergang var en vesentlig del av gudstjenesta tidligere, og måtte ta en del tid. For Hof i Hedmark (som ikke var spesielt folkerikt) kunne opptil 200 mennesker gå til alters samme dag. Jeg vet ikke hvor effektivt det ble avviklet, men ser for meg at det måtte bli ei lang gudstjeneste når dette kom i tillegg til preken, dåp og andre kirkelige handlinger.Ifølge Birger Gulbrandsen i boka - Nattverden i Norsk Kirkeliv (1948)-, skulle de som gikk til nattverd skrifte dagen før. Hvor lang tid brukte man da per person? I tillegg til selve skriftemålet skulle prest og klokker også notere hvem som fikk lov til å gå til alters, og ha oversikt over når de sist gikk til alters. Hver person ser ut til å ha hatt en seddel der prest/klokker noterte altergangen. Hvor lang tid tok da hele altergangen når man regner med skriftemålet? Minst 3 minutter per person? 3 min x 200 blir 600 minutter = 10 timer. Det høres utrolig ut.Selv om 200 var det maksimale i Hof, vil bare det halve også ta lang tid. Det må være samme Birger Gulbrandsen som skrev at det ble rapportert om at slike seanser kunne ta 4-5 timer i Fusa i Hordaland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Arild (5): ... dei hadde nok eit anna tilhøve til tid. 4-5 timars reise til kyrkja var ikkje noko særsyn. Då gjer det liten skilnad om gudstenesta tok 2 eller 3 timar.Skriftemålet var/er vanlegvis ikkje ein del av gudstenesta. Kristian Vs lov føreskriv 'gaa til Præsten nogle Dage tilforn'. Unnataket er allment skriftemål, som går om lag like fort som natverden. Vigslar og jordfesting kom også etter gudstenesta.Eg har vore til gudsteneste med over 200-250 til nattverd; heile gudstenesta tok 2 timar. Då tok kanskje nattverden noko over ein time; altså om lag 20 sekund pr deltakar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Ivar (6)- Jeg er klar over at skriftemålet ble tatt en annen dag (som jeg også skrev i 5). Ville bare trekke inn at det hang sammen med nattverden, og at det tilsammen måtte bli tidkrevende.Når man, som du nevner, også ser på reisa i forbindelse med ei gudstjeneste, var det noen som måtte bruke dager for å få med seg ei gudstejeneste. I samme Hof prestegjeld, som nevnt i 5, var det noen få som hadde ei dagsreise for å komme til kirka. Disse brukte da minst 2 dager på ei gudstjeneste, sannsynligvis 3 dager før de var hjemme igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg har bak meg ein karriere som belgetreder, på femtitalet. Gudstenesta i Ådland-kyrkja tok aldri mindere enn halvannantime. Var det nattverd og barnedåp i tillegg kunne det fort gå over to timar. Då utvikla eit anstrengt forhold til presteskapet hos ein gutenunge som helst ville ha vore ute og gått på ski.Men elles har eg også vore på ei Maria-messe i ein rumensk sigøynarlandsby. Denne messa tok 24 timar. Rett nok ei ut- og inn-messe. Eg likte i grunnen den betre enn dei heimlege gudstenestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Mamen

Om gudstjenesten tok lang tid, såbetyr ikke det at folk satt i benkene fra begynnelse til slutt. Jeg har sett en dagbok fra 1860-tallet. Det var gudstjeneste i Heggen kirke på Modum og folk dreiv hele tida og gikk inn og ut, også under prekenen. Men på den tiden var det blitt et krav om bedre oppførsel og ro under kirketjenesten. Dagbokskriveren reagerte på uroen. Ellers tok nattverden gjerne tid. Men fra jul til påske,- kanskje varierte det litt- ble det ikke holdt nattverd. Da gikk det raskere. Det ble heller ikke holdt nattverd iom sommeren, i juli-august. Da var mange folk på setra eller andre steder. Da var det vel også lite dåp og bryllup. Sammen med selve gudstjenesten ble det holdt dåp, innledning av mødre, katekisasjon, bryllup og til slutt jordpåkastelse for begravelser siden sist kirkesøndag. Det kunne være en lang forestilling som tok det meste av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Eidet

For inngående studier anbefales: Helge Fæhn: 'Gudstjenestelivet i Den norske kirke - fra reformasjonstiden til våre dager'. Universitetsforlaget 1954. Boken er på 500 sider.Av omtalen på baksiden av boka siteres: 'Dette er den første fremstilling av gudstjenestelivet i vårt land. Boken skildrer hvordan de forskjellige gudstjenesteformer og kirkelige handlinger har fungert i praksis i kirke og menighet i bygd og by i århundrene etter reformasjonen. Med sitt brede kirke- og kulturhistoriske perspektiv er den langt mer enn en snever liturgihistorie.--'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit. elisebet totland

Den beste kilden til å se hvordan gudstjenesten var, er alterbøkene, altså den boken som viser de ulike leddene i gudstjenesten, med de bønner som er blitt brukt til en hver tid.Det ligger gamle alterbøker i de fleste kirker (ofte i skapet i altertavla).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.