Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rita Hole

[#56929] Aremark, Tolsby : Anders Tostensen og Anne Paulsdatter

Recommended Posts

Gjest Rita Hole

Anders Tostensen Tolsby født 1651 Melgaard i Näsinge, Sverige død på Tolsby i Aremark i 1746. Sønn av Tosten Tormoesen og Karen Andersdatter. Han var gift med Anne Paulsdatter. Ved skifte i 1748 ( nevnt i panteboken s.500 )etter Anders Tostensen og Anne Paulsdatter som døde ca 1733 var disse barna nevnt.Datteren KARI som var død, hun hadde vært gift med Ingemor/ Ingemar Engebretsen/Ingebretsen Hallesby ( mulig sønn av Engebret Larsen Hallesbye som dør 1735, 75 år ) Barn nevnt 1748 1 ) Ole Ingemorsen ( g.m. Mari Giestsdatter S. Fange ) - 2 ) Niels Ingemorsen ( konf. 1744, 17 år ) 3 ) Peder Ingemorsen - 4 ) Pernille Ingemorsdatter ( 1715 - 1778 ) gift med Peder Nielsen Qvisler - 5) Mari Ingemorsdatter gift med Hans Amundsen Klerød i Rødenes - 6 ) Boel Ingemorsen 1728 - 1774 ( gift 1.gang i 1753 med Christian Wibe fra Aspestrand. 1715- 1754. Gift 2.gang i 1755 med Ole Helgesen Rød i Aremark.Datteren OLAUG Andersdatter død, hadde vært gift med Jørgen Pedersen Aspestrand. - Barn : 1 ) Ole Jørgensen ( g.m. Siri Hansdatter Framgaard / N.Haug ) - 2 ) Hans Jørgensen ( død ) 3 )Pernille Jørgensdatter ( g.m Michel Andersen Fange/ Lund.) - 4 ) Marthe Jørgensdatter.Sønnen JENS Andersen Tolsby 1708 - 1768 gift med Dorthe Andersdatter Fange. De hadde disse barna, jeg tar med noen faddere som inngår i mitt senere spørsmål. alle født på Tolsby.1) JOHANNES 1735 - 17372) ANDERS f.1737 Fad. Brynild Fladeby ( Andersen Fange ) Michel ( Andersen ) Fange, Johannes ( Joensen ) Mosevigen, Marthe Hallesbye, Pernille Hallesbye, Anne Joensdatter Mosevigen.3) CHRISTEN f. 1740. Fad. Rasmus ( Aslachsen ) Berget u/ Tolsby, Johannes ( Amundsen ) Mosebech, Anders ( Tostensen ) Lexrød, Anne ( Helgesdatter ) Lexrød, Mari ( Tostensdatter ) Lexrød, Mari Hallesbye.4) MARIE f. ca 1743 finner henne ikke som døpt. Konfirmert 1759.5) MARTHE f. 1745 - 1747. Finner henne ikke som døpt6) MAGNUS f. 1748. Fad. Michel ( Andersen ) Flatland, Hans ( Nilsen ) Røser, Ole Syndre Hallesbye, Marthe Syndre Hallesby, Johanne ( Brynildsdatter ) Røser, Berthe ( Erichsdatter ) Berget u/ Tolsby.7) BRYNILD f. 1754. Fad. Magnus ( Olsen ) Mosevigen, Ingemor Hallesby, Niels ( Knudsen ) Enger, Kristen Mosevigen, Lisbeth Hallesby, Mette Røser.8) ANNE f. 1757. Fad. Anna ( Michelsdatter ) Røser, Mette ( Olsdatter ) Enger, Ole ( Nielsen ) Røser, Michel ibid, Niels ( Knudsen ) Enger.Det jeg lurer på er om Anders Tostensen har flere barn enn de 3 som er nevnt i skifte fra 1748, Kari,Olaug og Jens ? Jeg savner en med navnet TOSTEN. Jeg tenker på oppkalingen av Anders Tostens far Tosten. Jeg finner ingen med det navnet på Tolsby.( det er jo et mye brukt navn i Aremark ) Da Jens Andersen Tolsby ble født i 1708 var hans far 57 år, han kan mulig ha vært gift før ?Jeg ser at det er en nær forbindelse til Leksrød, de er faddere for hverandres barn, det gjelder også bla. Mosevigen og Rød. På Leksrød finnes navnet Tosten. Jeg tar med noe fra den gården :Anders Tostensen 1707 - 1773.(Forkortet) Trolovet 1741 13 des. Ungkarl Anders Tostensen Lexrød beslektet i 3 grad og pigen Marthe Helgesdatter Rød. Cau. Johannes Joensen Mosevigen og Ingemor Engebretsen S. Hallesbye. - Marthe Helgesdatter 1713 - 1742 ( mere om henne senere.)1743 Trolovet / giftet Anders Tostensen seg med Kari Aslachsdatter Sillevig.Lexrød, Barn : 1) Aslach f. 1744. Fad. Sersj. Jens Tolsbye, Al Lexrød, Kirsti Mosevigen, Kari Lexrød, Kirsti Lexrød.2) Daniel og Marthe f. 1747. Fad. Jørgen Lia, Ahl Tostensen Lexrød, Hans Røser, Hans Helgesen Rød, Dorthe Tolsbye, Anne Lexrød, Anne Tolsbye, Marthe Hansdatter Klokkesten.3) Mari f. 1748, Marthe f. 1751, Tosten f. 1753.Mosevigen : Trolovet 1737 10 april Soldat Johannes Joensen Mosevigen og Kirsti Helgesdatter Rød. cau : Hans Kollerød og Rasmuss Tolsbye.Barn, Mosevigen : 1) Hans f. 1738 Fad. Jens ( Andersen ) Tolsbye, Aslach ( Tostensen ) Enger, Joen ( Amundsen ) Mosebech, Anne ( Helgesdatter ) Lexrød, Marthe Rød, Kirsti Mosevigen.2 ) Kari f.1739 Fad. Ingemor ( Gundersen ) Lexrød, Anders Lexrød, Anders Pedersen Braaten, Gunild ( Joensdatter )Enger, Marthe Rød, Anne ( Joensdatter ) Enger.3) Gabriel f. 1741, Johanne f. 1742, Johannes f. 1743.Gården Rød som er nevnt. - 1647 Arne paaboer schylder til bondenn 1 hud forhøyet 1/2 hud. - 1664 OLE Arnesen 23 år. bruker 1 hud. - 1711 OLE Arnesen qvinde een sønnesøn og tvende tienestefolch. - 1723 Opsidder HELGE Olsen Eier Opsidderen. - Helge Olsen er far til alle som heter Helgesen/datter om er nevnt ovenfor. Hvem var hans kone ?Anders Tostensens kone ANNE Paulsdatter, kan hun være søster til Amund Paulsen som bor på Nord Vestby i Rakkestad ? Han var nemlig gift med Botil Olsdatter som var datter av OLE ARNESEN Rød i Aremark.Det var skifte etter Amund Paulsen 27.02 1716. 3 små barn Maria 6 år, Ole 3 år og Peder 12 uker. Amund Paulsen var sønn av Paul Eriksen Nord Vestby i Rakkestad.Så, finnes det flere barn etter Anders Tostensen Tolby, enn de 3 som er nevnt ?Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarleif Nordheim

Interessant at du ta opp dette temaet!Dokumentet du henviser til fra 1748 er vel skjøtet til Jens Andersen Tolsby? Jeg har notert meg at dette må bygge på (bortkomne) skiftedokumenter etter moren Anne Poulsdtr og trolig også skifte etter Ander Torstensen.Anders T sitt fødselsår er ikke nøyaktig kjent. Innføringen i kirkeboken ved begravelse i 1746 forteller om alder på 93 år (indikerer fødsel 1652). En oversikt som f.eks. oversikt over svenker i Smålene 1710 omtaler Anders som 63 år - indikerende fødsel 1647. Disse variasjonene er jo vanlige, og det som er sikkert er at barnefødsler i perioden ca 1708-12 forteller at en mann har fått barn i relativt høy alder, og at dette kan indikere også et tidligere ekteskap. Det er likevel underlig at noe slikt ikke er nevnt i det nevnte skjøtedokument fra 1748.Kan det være andre forklaringer? Kan krigssituasjonen ha forstyrret ekteskapsinngåelse? Har Anders vært i krigstjeneste som har gjort ekteskap uaktuelt? Jo, mange spørsmål kan stilles. Et tidligere ektekspa kan helt klart ikke utelukkes. Oppkallingstradisjonene i familien i Näsinge var helt klart sterke, men den mangelnde 'Torsten' kan enklest forklares med en sønn som ikke vokste opp..Jeg så en gang tidligere på eiendomsmassen til Tosten Meelgaard, men kom vel egentlig til kort i forhold til å få en samlet oversikt. Jeg konkluderte den gang med at familiens eiendom i Tolsby godt kunne passe som en 'brordel', men brordelen kan også ha vært større. Noen av mine notater fra den gang er nå tapt, og må ev rekonstrueres.En nøkkel her kan jo være å rekonstruere eierforholdene på Lexrød. Her har nok eierne vær mange og andeler har gått i handel/arv. Jeg noterer meg bl.a. at Lauritz Tholsbye (nevnt på gården 1617-24) også eide i bl.a. Fange og Lexrød. Jens A. Tolsby (1766-1840) fikk eiendom i Lexrød via sin hustru Sidsel Thorsdtr Kasebo - hun fikk dette etter sin far Thor Steensen. Her er det bare å utfylle bildet videre.Det kan også være interessant å gå videre med hva som ligger i at Anders Torstensen Lexrød var benevnt som beslektet i 3. grad med Marthe Helgesdtr Rød (hans forlovede og trolig første hustru).Jo, her kan det være mange interessante tråder å trekke i videre..Mvh Jarleif Nordheim

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Jarleif, jeg tar først med en forbindelse (?) ang. din artikkel i Runar nr. 2. 2005 side 8 ( et utdrag av hva du skrev ): ' Höfstad 12 juni 1613 ' ...jordskifte mellom Tormof Svendsen og Niels Andersen paa deres Hustruers vegne...Niels med sin hustru Thora Trondsdatter skulle have de tvende Gaarde ENDE og Totorp,liggende i Berg Sogn ... Derimod skulle Tormof og hans hustru Anne Trondsdatter have gaarden TOSBØEN ( Tholfsby ? ) i Aremark Sogn af aarlig Skyld 3 Tønder og 2 Skind I Beringen i Berg Sogn 1 Te, i Refne i Berg Sogn 1/2 Te ...'TOSBØEN må være TORGALSBØ på Idd ? ( jeg har flere ganger sett gårder plassert i feil sogn )TORGALSBØ i Idd :En Lauritz/Lars Torgalsbø er nevnt i 1622. Han har 2 sønner, Hermand Lauritzen som får nesten hele Torgalsbø + noe gods i Tolsby. - Ole Torgalsbø får 1 1/2 tønne i Ende i Berg og 2 skind 1 skinkling i Tolsbye i Aremark.Karen Torgalsbø eier i 1633 : Torgalsbø hun paaboer 1 1/2 hud. Ende i Berg 3 huder. Molchersrød 3 sett. Wold 2 sett.1634 : Karen Torgalsbø jordgods : Udi Torgalsbø hun paaboer 1 hud. - Ende i Berrig sogn 3 huder. - Neden Wold i Rochesogn 2 setting korn. - Molchersrød i samme sogn 4 setting korn. Grindebø ødegaard i Asack sogn 3 1/2 kalveskindtt. Deraf givet til Kongl.Maj.den fierde part.Olluff Holdt 1642 - 1643 : Ende i Berrig sogn 1 1/2 tønne. - Sanderød 1 hud. - Molchersrød 1 1/2 setting. i Holt 1 hud. - Tolfsby 2 skind 1 schinkling.( Dette må vel være den samme som Olluff på Holdt ) Olle Torgalsbø 1644 - 1646 : Thorgalsbøen hand paaboer 4 1/2 skind. - Ende 1 1/2 tønne korn. - Holtt 1 hud. - Sanderød 1 hud. - Tholfsby i Marcher 2 skind.Dette er hentet fra ' Noen Idde - familier gjennem 300 år ' Guri Isaksen.Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarleif Nordheim

Hei, Jeg har vært inne på samme tanke tidligere, men slo fra meg at det i skiftebrevet fra 1613 kunne dreie seg om Torgalsbøen i Idd. Etter mine notater fra den gang passet eiendomsmassen bra med Tolsby og dårligere med Torgalsbøen. Den andelen bøndene på Torgalsbøen etter hvert eier i Tolsby passer bra med den minoritetsandel som hele tiden er på andre hender. Jeg har også notert meg at i saker fra Näsinge er det henvist til gården i 'Marker', så det er flere referanser mot Aremark. Forholdet til parten i Ende trekker dog i annen retning, og 'krysseierskapet' mellom Tolsby og Torgalsbøen finner jeg ikke helt ut av.Hermann Lauritzen var vel ellers lensmann på Idd, og jeg har notert de to brødrene Hermann og Ole/Oluff var gift med hver sin søster - av bra stand. En (lensmann) Amund Lauritzen har jeg notert som eier av parten i Ende i 1665.Her er det nok grunn til å gå gjennom gamle notater på ny, men det skjer ikke i de nærmeste dager..Mvh Jarleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Dette er ikke nok ikke lett og finne ut av. Jeg tar med noe mere som står her. TORGALSBØ : Den første bruker vi møter i Lensregnskapene er Laurits i 1722. Han driver vissnok alene,slik viser regnskapene det. 1633 må han være død for da er det i mange år framover Karen Torgalsbø som betaler skatten og oppgir hva hun eier.Hun har overtatt hele bondegodset i gården som er 1 1/2 hud. - Er det hennes odel, og mannen kommer fra Berg sogn og har med seg 3 tønder i Ende + 3 sett i Molchersrød og 2 sett i Wold ?? _ Jeg vet ikke sikkert, men mest sansynelig og ' min hypotese ' er : at Laurits har odel i Torgalsbø og mulig annet gods også, mens Karen har odel i Ende og det andre godset i Berg. Det er underlig at hun får sitte med alle eiendommene så lenge etter at hun er blitt enke, uten å skifte, men etter 10 år begynner hun.Herman Lauritsen er sansynligvis den eldste, kanskje fra et første ekteskap til mannen, han får nemlig nesten hele Torgalsbø + noe jordgods i Tolsby i Aremark.Olluf Torgalsbø får 1 1/2 tønne i Ende i Berg og 2 skind 1 skinkling i Tolsby, Aremark. Resten av Ende deles til andre, hvem vet jeg ikke, ikke i Idd ihvertfal.- Giødde Greaker i Degernes overtar 2 1/4 skind i Gundersrød. Hvem får resten ?? Det har antagelig vært flere søsken som har delt.- Amund Lauritsen Ende driver gården fra midten av 1600 tallet,men får først etter Olluf Torgalsbø er død, kjøpt de 1 1/2 tønne som Olluf arver.Hermann Lauritsen bodde bare kort tid på Torgalsbø. Han ble lensmann på Idd og bodde en stund på gården Lund som han eide. Giftet seg siden med lensmansenken og flyttet til Snecketorp som var enkens odel, arv etter faren , Willads Heyer. Hermann dør ca 1656/ 57 omtrent på samme tid som Olluf Torgalsbø.Olluf betaler skatt for gårdene Holt og Sanderud i mange år. Det er nok hans kone Allis som arver disse. Hun er datter av Willads Heyer.Det var noe av det som stod i hefte. Noen andel i Tolsbye er ikke lenger eid av brødrene etter 1646. Olluf eier i 1649 1 tn. 10 1/2 setting i Ende.Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Karen Torgalsbø heter Karen/ Karin Hermannsdtr. Jeg fant henne og sønnen Hermann nevnt her i 1742 i Vedbo härads domböcker : LenkeRita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Om ikke Laurits og Karen Torgalsbøen er av Tolsbyslekten, kan det være litt spennende og vite litt mere om de som eide noe i Tolsby.Fra domboka( 6 ): Bryngel Tolfsson i Bön fullm. för Mats Enarsson i Hajom skaftade hans arvedel i Hajom, Töftedal, till Germund Tolfsson i Bergetorp för 80 rdr. Item skaftade Bryngel Tolfsson, för Herreman Larsson och hans moder Karin Herremansdtr i Torgorsby i Norge boendes, deras arvjord 1/2 Sörby gård, Ed, till Germund Tolfsson i Bergtorp för 65 rdr. Gården Övre Sødra Bön eides i begynnelsen av 1600 tallet av kyrkoherden i Ed, Laurentius Beronis Slutherus (Lautentius = jo Lauritz eller Lars). I 1634 skaftade (solgte eller skjøtet) hans datter Elin og hennes mann Lars Tronsson i Ödskölt hennes arvejord Övre S. Bön til Germund Tolfsson, og til samme kjøper solgte kyrkoherdens sønn Hermann Larsson og dennes mor Karin Hermandsdotter den andre halparten av samme gård.( Dette er jo disse som er nevnt i domboka.) Hvem denne Germund Tolfsson er vet jeg ikke, men han var gift med Børta eller Berta Trondsdotter. Etter hvert eide sønnen deres, Trond Germundsson hele Bön.Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Jeg skrev at det ikke var noe eierforhold av brødrene på Torgalsbø etter 1646 til Tolsby , det er ikke helt sant. Hermann Lauritsen flyttet jo til Snechetorp på Idd.1649 Tolsby : Anders paaboer biuger bonndenn Tosten Meelgaard aff Wigen. Skylder til Tosten Meelgaard i Wigen : Smør 1 Spand. - Homble 1 spand. - Huuder 1. - Til Hermann Snechetorp paa Ide 3 pund.I 1651 ...Til Hermann Snechetorp paa Idd Schind 3.Hermanns far med det latinske navnet Laurentius Beronis Slutherus var bondesønn fra Rölanda ved Ed. Han ble prest, hans bror lensmann. Karin Hermannsdtr. var hans 3de hustru.Jeg har blitt lovet flere opplysninger om disse, kanskje det kan være en forbindelse mellom dem og Mellegaardene / Tolsby ?Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarleif Nordheim

Hei,Flott at du har engasjement for å finne opplysninger om eiendomsforholdene her! Jeg har lest gjennom mine tidligere notater - som nok er ganske spredde vedr minoritetseiere i Tolsby. Jeg kan da ikke se at jeg har notert noe som ikke allerede er kommet frem i denne debatten.Jeg ser imidlertid frem til om det er andre som kan utfylle bildet.Mvh Jarleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Jarleif, jeg leter forsatt. På Tolsby fra 1649 - 1659/60 er det nevnt en Anders som må være sønn av Tosten Melgaard. Det finnes Tingsvitner som omhandler krigsårene 1657-1660. Det er liste bla. over gårder som ble plyndret 1659 - 1660. Jeg tar med dette : Bonden Iver Espelund slo de ihjel, likledes Gunder Ytre Bøen. Den unge ANDERS TOSTENSEN TOLSBYE ble skutt ned på sin egen gård. Brynild Mosserød og hans hustru døde som følge av det de hadde vært utsatt for,likeså bonden på Aarboe og hans hustru og eieren av gården Qvisler og hans hustru. Halvor Holmgild måtte flykte med sin familie.Den unge Anders Tostensen må vel ha vært ca 30 år da han ble skutt, han hadde jo hatt Tolsby siden 1649. Kan det være hans bror Thorsten som da overtar Tolsbye etter ham ?Innlegg 9 : Her er noe om Hermanns far , presten Laurentius Beronis Slutherus / Laurits Bjørnsson og hans bror lensmann Segol Bjørnsson. De var bondesønner fra gården Hökesäter västre (prestens del senere kalt Prästehökesäter) i Rölanda, Dalsland. Presten ble avsatt ca 1601 ifra sitt presteembete på Dals Ed, etter beskyldninger om å ha drept en mann under en krangel. Laurentius svigersønn (Petrus Magni) tok da over etter ham. Laurentius Beronis Slutherus hadde da vært prest på Dals Ed fra 1578. Før dette var han en tid i Bolstad, som også er i Dalsland. Han kan ha vært født midt på 1550 tallet. Han og broren Segol Bjørnsson eide flere gårder i Dals Ed og områdene rundt. Blant annet i Nössemark (Segol). Presten eide også gården Gäserud i Håbol som han solgte 1607, og som senere den kjente Håbolslekta hadde sitt sete. Presten var gift tre ganger, den siste med Karin Hermansdotter fra Torgarsbu, Norge. Hun overlevde ham. Hans andre hustru het Anna Jönsdotter og var prestedatter, den første er ukjent. Han hadde mange barn fra alle ekteskapene. I svensk lokalhistorie står det at han trolig døde ca 1625, men ikke hvor han døde. Han skal også ha eid gårder i Bohuslän.Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarleif Nordheim

Hei, dette var spennende og litt overraskende!De kildene du refererer til vedr hendelsene i 1659-60 - er det hentet fra en domsbok eller hva er det? Hvor er denne kilden å finne?Det ser altså her ut til at vi har å gjøre med to stk Anders Torstensen på samme gård og relativt tett etter hverandre. Den 'unge' Anders Tostensen Tolsby ble skutt (og drept?) ca 1660, mens Anders Tostensen Meelgaard/Tolsby er født rundt 1650 og tar over Tolsby ca 1680 da faren Tosten Tormosen Meelgaard (også eier av Tolsby) dør på Bohus festning. Vi vet at familien på Meelgaard i Näsinge bl.a. hadde to døtre med samme navn (Anna), men kan det også ha vært to brødre med samme navn - kanskje fra to ulike ekteskap), eller må vi se etter helt andre løsninger? Kan det være tilfeldig at de to Anders'er har samme farsnavn, og at den Anders som skytes på Tolsby ca 1660 bare er bruker av gården? I skattelistene omtales vel denne Anders kun som 'paabor' e.lign. og ikke noe om at han er sønn av eieren på Meelgaard?Det skal bli spennende å se om du klarer å finne ytterligere opplysninger her!Mvh Jarleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Beklager Jarleif at jeg glemte kilden i mitt forrige innlegg. Det er hentet fra boka : Aremark og Øymark Sparebank 1851 - 1951. Martha Østensvig 1951. De første 50 (40) sidene omhandler mye om tiden før 1851. Hennes kilde : I vårt Riksarkiv finnes tingsvidner, som gir en meget inngående skildring av tilstanden i de tre Marker-bygdene Aremark, Øymark og Rødenes etter krigsårene 1657 - 1660. Hun har skrevet mye om dette. ( Aremark og Øymark )Hvem er så denne Laurits Tolsby, nevnt 1617 - 1626 ? Hans farsnavn er ikke nevnt. I 1626 er han nevnt som eier av Ystehede, Idd 3 tønner 2 settinger. Ystehede er det mange opplysninger om, jeg tar med som omhandler tiden han er nevnt her. Det er 2 gårder Ystehede. 1624 Vestre: Odd Bøen i Aremark og Tord Fløvig i Øymark. Østre (?): Lauritz Tolsbye.26 okt 1626 : Trygg Erichsen Aarbo og Trond Erichsen Grinder ( begge Aremark )skifter seg imellom den jord de har arvet etter sine foreldre i Aarbo, Morholt i Aremark og Ystehede i Idd.Ang.gården Morholt. Tolsby var nevnt i biskop Eysteins jordbok, da het eieren Tjostolf og han eide også Morholt.Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarleif Nordheim

Hei, Jeg ser av mine notater at kildene i Sverige en gang omtaler en sønn Torsten i søskenflokken på Meelgaard. Videre har noen 'lest' om en sønn 'Simon'. Vi kom etter hvert fram til at Simon måtte være feillesing for Swen, og siden Torsten ikke var nevnt i andre sammenhenger så vi bort fra ham som kun feilskrift. Men kanskje han har eksistert likevel, og at Martha Østensvig på den måten har rett i sin antagelse om en Torsten mellom Tosten Meelgaard og Anders Torstensen Tolsby?Mvh Jarleif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rita Hole

Jeg har funnet Martha Østensvig med en artikkel i Tidsskriftet utgitt av Østfold Historielag Bind I, hvor hun har med Tingsvidne 1660 for Aremark, Øymark og Rødenes over gårdene og hvem som bodde der om hva de kunne betale i skatt, eller hvorfor de ikke kunne betale.Anders Tolffsbye berøffuit och aff Fiendene ihielschutt, och huis forarmede Hustro fraagaar der. Haffuer forleden Høst betalldt aff scatten Pendinge 2 Dr.Så denne Anders var gift.Rita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.