[#56962] Betydninga av middelalderordet mót

[Gjest Håkon Brun]

I middelalderbrevet DN III nr 30 finner vi ordet 'mót' nevnt. Brevet er skrevet i 1291, men det omhandler et møte , mót, som ble holdt i Vågan 1282: 'Erkebiskop Jörund af Nidaros kundgjör, at efterat han forgjeves havde indstevnet Hr. Bjarne (Erlingssön) af Giska for sin Domstol i Anledning af hans Færd mod den hellige Kirke, har han nu i flere Geistliges Paahör fört forskjellige Vidnesbyrd om Hr. Bjarnes Indgreb i Kirkens Rettigheder, idet han havde tilbagekaldt Myntebrevet (jfr.No.1), ophævet VaageBogen, forbudt nye Tiender og befalet Lagmænd at dömme i geistlige Sager m. v.' Jeg vet at 'mót' ofte er blitt tolket som bymøte, og at i og med Bjarne holdt mót i Vågan i 1282, så må Vågan ha vært en by. At mót er møte er greitt, men må det nødvendigvis tolkes som bymøte, eller kan det også ha en litt annen betydning? Et spørsmål til: Er det noen som vet om DN III nr. 30 er oversatt til norsk, hele diplomet?

[Gjest Laila Kornstad]

I Samlagets Norrøn ordbok står det at substantivet mót betyr mot, møte, samkome, ting; bymøte; kjøpstemne. Ordet kan også bety mange andre ting, men jeg tror det er disse betydningene du tenker på.Boka dekker ordforrådet i norrønt fram til ca 1350.Hilsen Laila Kornstad.

[Gjest Inger Eide]

Ordet mót, n. er omsett slik i 'Gammalnorsk ordbok' av Hægstad:1) stempel, bilete, merke, teikn osb 2) mot, møte, samkoma, ting, kaupstemna - det må vel vere denne tydinga som passar best i den samanhengen ordet vert nemnt i i innleiingsinnlegget.IE

[Gjest Håkon Brun]

Takk. At mót betydde bymøte visste jeg, men nå har jeg fått bekreftet at det også kan bety andre typer møter. Takk til Laila og Inger. Mottar gjerne flere innspill.

[Gjest Arild Kompelien]

Et godt eksempel på møte er stedsnavnet Åmot, som beyr Å-møte, at to åer møtes.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Eit anna ord er vegamot, ein stad der to eller fleire vegar møtest.Ei helsing som var mykje brukt før når folk møttest, var 'godt mot!'.