Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Berit Knudsen

[#56972] Hvilken ukedag var Bededag, eller varierte det?

Recommended Posts

Gjest Berit Knudsen

Jeg har problemer med å forstå dette med hvilken dag bededager falt på, og dermed deres dato. Noen steder står det om den store bededagen, og fast bededag m.m.Men jeg finner mange av dem i Fastetida i 1750-årene. Så langt har jeg kommet til 6 bededager i fastetida i 1751. Men jeg klarer ikke å finne datoen da jeg jo ikke vet hvilken ukedag det er snakk om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Ifl denne sida Lenke var det (i Danmark) bededagar kvar onsdag. Om ikkje det var vanleg praksis i Noreg (det veit eg ikkje) , så kan det iallfall ha vore ein prest som praktiserte skikken.Mellom oske-onsdag og skir-torsdag er det nettopp 6 onsdagar; så det kan stemme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Det med bededager skjønner jeg ikke noe av. Har aldri hørt om det før jeg begynte med slekt. Hva var en bededag ? Jeg ser i kalenderen at det var en fast bededag etter påske. Den er grei, for den er 'bakt' inn i kalenderen. Men det er altså spørsmål om alle de andre. Det ser ut som om de var på onsdager, og at de var i fastetida fram til påske. Noen som vet når det ble slutt med disse bededagene, og fantes det bededager på andre tider av året?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg har en almanakk liggende her for året 1941, og på torsdag 27. mars, står det : Fast bededag, innført 1686. Med beste hilsen Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling Diesen

Aschehougs leksikon fra 1955 sier følgende: 'Bededag. Det var fra gammelt av skikk i kirken å holde bots- og bededag, f.eks. i anledning av store ulykker. Denne skikk ble bevart etter reformasjonen. Ved forordning av 25. mars 1686 ble disse for Danmarks og Norges vedkommende avløst av en alminnelig 'faste-, bots- og bededag', som ble henlagt til fjerde fredag etter Påske. Ved lov av 28. mars 1915 ble den i Norge flyttet til fredag før alle helgens søndag som er første søndag i november, og derpå ved lov av 22. desember 1950 flyttet til søndag før alle helgens dag.' Og der befinner den seg ennå. I år faller således Bots- og bededagen på søndag 26. oktober.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Thorbjørn (5): Er dette ein almanakk for Noreg? Det kan sjjjå ut som eit mistak av utgjevaren. Ifl lenkja i (2) (og (3)) var 27.mars (1686) datoen for vedtaket som vart gjort (eller stadfesta) - og ikkje datoen for bededag. Som Erling skriv, var den allmenne bededagen (også kalla 'store -' eller 'ekstraordinære bededag') 4. fredag etter påske på heile 1700-talet (som det var spørsmål om her) og 1800-t.Berit (4): Kva er det med bededagar du 'skjønner .. ikke noe av'?Er dei førte som messe/gudstenestedagar (med dåp, nattved m.m.) i fasta på 1750-talet - eller er det berre notert at det var bededag?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Den almanakken fra 1941, som jeg nevnte, er utgitt fra Almanakkforlaget, Skippergaten 38 - Emil Mostue a/s - Oslo. Med beste hilsen Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei igjen. Jeg har nettopp sett på en eldre almanakk fra 1881, og der står det at det er Bededag, fredag 13. mai. På denne almanakken står det ' Den Søndenfjeldske Udgave.' Med beste hilsen : Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Torbjørn (8,9): fjerde fredag etter påske i 1881 var 13. mai så det stemmer. 27.mars 1941 var torsdag mellom 4. og 5. sundag i fasta det året, så det stemmer ikkje med noko - bortsett frå at det skal ha vore datoen for forordninga i 1686. Så tek du bort kommaet i 'Fast bededag, innført 1686.' vert det rett....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Tusen takk for innsatsen alle sammen. Jeg får nok bare akseptere at det var noe som het bededag på onsdager i tida Faste-Påske. I og med at det var onsdager klarer jeg nok å finne ut av datoene også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Trodde jeg skulle klart dette nå, men den gang ei.Det jeg nå lurer på er fremdeles bededagene, men det er rekkefølgen av søndag i faste og bededag jeg nå lurer på.Er rekkefølgen følgende: 1. bededag, 1. søndag i faste, 2 bededag, 2 søndag i faste osv., eller er den 1. søndag i faste, 1 bededag, 2.søndagi faste, 2. bededag osv.Lenke til kirkebok for å vise problemet, se også neste side Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

1737 altså.... Prestane (det er to) har altså messe (gudsteneste med nattverd) på bededagane i fasta.0m boka er ført strengt kronologisk, er 3. bededag i fasta i veka før 3. sundag i fasta, 4. bededag før 4. sundag osv. Det er eit avvik ved at både 1. og 2. bededag kjem mellom 1. og 2. sundag; altså treng det ikkje vere ein fast vekedag - eller så er 1. bededag ført på feil stad. Innimellom kjem eit nokre 'fredagen dernest' (etter 3., 5. og 6. bededag) og Maria bodskapsdag (25.3, som i 1737 måndagen etter 3.s. i fasta). Altså er bededagen - dersom det er ein fast vekedag - anten tysdag, onsdag eller torsdag ut frå innførslene i denne boka.Ut frå opplysningane på den danske historiesida, var onsdagane bededag. Det ligg nær å tru at desse prestane praktiserte ein skikk som fanst ein del andre stadar også, men som kanskje ikkje var gjengs (?). I Volda 1742 m.m. har presten ført opp gudstenester dei fleste laurdagane i fasta (saman m. sundagane).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Takk igjen Ivar for at du forbarmer deg over meg. Nå er jeg ganske fortvila. Jeg har lett rundt i andre kirkebøker forskjellige steder i landet, men ikke funnet noen bededager der.Forstår jeg det riktig om jeg sier at fasten 1737 begynner med: Fastelavenssøndag (3/3), Askeonsdag (6/3), 1.søndag i faste (10/3) osv. Og er da Askeonsdag 1.bededag ?Må nok innrømme at nå går det trill rundt for meg. Jeg har aldri vært borti så mange rare datoer som i denne kirkeboka. Jeg kommer ikke videre før jeg har funnet ut av dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Datoane for fastelaven, oskeonsdag osv. stemmer. Det uvanlege (trur eg, men kanskje ikkje?) er desse bededagane. 'Problemet' er at begge dei to første bededagane er førte mellom 1. og 2. sundag i fasta. Det kan vere som du seier, at 1. bededag var oskeonsdag (onsdag før 1. sundag) - då ville mønsteret passe - men då har presten i så fall gløymt å føre inn dagen før han førte sundagen. Alternativet er at det ikkje var ein fast vekedag.Eg trur eigentleg det er litt for tynnt grunnlag til å slå fast at desse bededagane var onsdag. Det var tydelegvis ein skikk i Danmark (men uklart kva som låg i dette). Eg såg etter i Herøy (Sunnmøre) også. Presten der har, til liks med Volda, ført inn nokre laurdags-gudstenester saman med sundagane i fasta (1740-talet). 'fredagen dernest' i Orkdal fortel at det der ikkje er snakk om laurdagar. Dersom du (eller andre) finn tilsvarande praksis andre stadar - med mer nøyaktig tidfesting - trur eg ikkje du kjem stort lenger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Jeg er veldig forundret over at ingen vet noe om fastetida og bededagene her i DA, særlig når jeg ser alle de merkelige tingene det blir spurt om i DA og som det blir funnet svar på.Takk igjen Ivar for at du fortsatt er med.Nå har jeg titta på andre årstall i Orkdal. Tenkte det var best om jeg holdt meg til samme kirken. Det ser ut til at presten Hr.Ole Ross skrev litt i hulter og bulter. F.eks. 1740 så har han rekkefølgen: 5.søndg.(3/4), 6.bededg. og deretter Maria bebudelsesdg.(25/3), og det stemmer ihvertfall ikke. Men det ser ut til at Hr.Ross starta med bededager og så søndagene. Det vil si han ble ferdig med de 6 bededagene før Palmesøndag. Forøvrig skrev Hr.Ross 'onsdag som var 3. bededag'.Ved å se på forskjellige årstall og andre prester som kom etter Hr.Ross i Orkdal så er deres rekkefølge: 1.søndg., 1.bededg., 2.søndg, 2. beded., osv.Jeg har lest at fasten ble innledet med Askeonsdag som var onsdagen etter Fastelavenssøndag og at fasten sluttet før påskeaften. Om det skal være 6 bededager før påskeaften må de jo starte etter 1.søndag i faste - ellers ville det blitt 7 bededager?Da blir det 2 nye avgjørende spørsmål: Var det kun 6 bededager, og var det bededag mellom Palmesøndag og påskeaften ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila Kornstad

Hei, Berit! Jeg fant nedenstående i en blogg på nettet, og lurte på om kanskje noe av forklaringen ligger i at presten holdt på gamle katolske bots- og bededager i fasten? Jeg har mange ganger sett at det er såkalte månedsbededager i kirkebøkene, altså en hver måned, men så tett som du har funnet dem i fasten, trodde jeg hørte til den katolske kirken etter reformasjonen. Jeg har ingen bøker her som kan gi svar, tror jeg, men kanskje en prest kan?Her er altså en forklaring på hvordan det er i den katolske kirken:[sitat] Askeonsdag. Det høres ut som en trist og traurig dag, og det er det faktisk også. Vi kjenner uttrykket: 'I sekk og aske'. Askeonsdag var en offentlig botsdag hvor mennesker som hadde gjort seg skyldig i stor synd kledde seg i filler og overstrødde seg med aske. Askeonsdag er den første dagen i fasten, og denne dagen er en såkalt abstinensdag, hvor man skal spise merkbart mindre enn vanlig, og helst avstå fra kjøtt, fisk, alkohol, sukker o.l.Fasten (i kristendommen) varer i 40 dager, til minne om Jesus' 40 dagers faste i ørkenen. Fastetiden begynner allerede 45 dager før 1. påskedag, fordi søndagene ikke inngår i fasten. Søndagene skal alltid være en festdag fordi Jesus stod opp fra de døde på en søndag. Langfredag er en abstinensdag, på samme måte som askeonsdag. Hver fredag i fastetiden, bør dessuten også være en botsdag, til minne om at Jesus døde på en fredag. I den katolske kirke er alle over 18 år pliktige til å faste, inntil de fyller 60. Alle over 14 år må overholde abstinensdagene. I den protestantiske kirke blir det lagt mindre vekt på fasten. [sitat slutt.]Hilsen Laila Kornstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Takk skal du ha Laila. Jeg har nå også lagt inn spørsmålet på Forum for Kilderegistrering da jeg vil tro at de må ha kommet borti dette problemet og kanskje funnet ut av det.Jeg har Heskestads kalender, og det eneste jeg ikke finner ut av er disse bededagene. Finner egentlig ingen steder hvor det står skikkelig oppført når 1. og siste bededag var og evt. hvor mange det var. I 1740 skriver presten at 3.bededagen er på en onsdag. Om jeg ikke finner ut av dette får jeg vel klare meg måneden som dåpsdato.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Sundseth

Jeg kjenner ikke noen dokumentasjon på dette, og har derfor klokelig holdt kjeft hittil. Men så ser jeg i innlegg(5) at det vises til en almanakk fra 1941 hvor bededag er angitt til torsdag 27. mars. Det stemmer med mine minner fra barndommen at bededag alltid var på en torsdag, og at det var helligdag med rødt tall på kalenderen på veggen og gudstjeneste i radioen. Jeg mener også å huske at jeg ble forklart at denne torsdagen var valgt pga at det på denne dagen hadde vært en stor branntragedie i Finland, som skulle minnes med bønn. Senere, (en gang på 50-tallet ?) ble bededag flyttet (avskaffet?) og lagt til en søndag. Men dette er barndomsminner, med den usikkerhet som alltid ligger til disse. Men at Bots- og Bededag den gangen alltid var en torsdag på ettervinteren, og var en offisiel, kirkelig dag, er jeg ganske sikker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Tviler ikke på deg Bjørn og takk for at du prøver, men det er desverre 200 år for seint.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olaf Rønneberg

I henhold til 'Dage' var bededagen i 1751 fredag 7. mai, d.v.s. 4. fredag etter påske.Dette er nok den store bededagen som er nevnt i innlegg no. 3.Fremdeles i h.t. 'Dage', så har danskene bededagen på fredag helt opp til våre dager.Hilsen Olaf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Takk for svar Olaf. Det kan se ut som om jeg har uttrykt meg uklart i første innlegget siden de fleste svarer på når den Alminnelige eller Store bededagen er.Det er ikke den bededagen jeg prøver å finne ut av. Den står oppført i kalenderen så den er ikke noe problem. Spørsmålet gjelder bededagene som ligger mellom søndagene i faste. Tror det skal være 6 av disse bededagene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.