Gå til innhold
Arkivverket

[#56988] Hva betyr å bli lyst i kull og kjøn?


Gjest Arne B. Kristiansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Arne B. Kristiansen

I leting etter min tipptippoldefar Ludvig Juul født i Bergen 1812 fant jeg nylig i et arkiv som omhandler familien Juell at han var født utenfor ekteskap av enke Dorothea Catharina von Hude f. Randulf Bull. Som en liten sideinformasjon står det at barnet ble lyst i kull og kjøn. Hva betyr nå det.?? Ludvig Juel var ved sønnens fødsel kommandert til Østlandet som Compagnichirurg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Barn får odelsrett etter både mor og far og deres slekt, dersom de er innenfor odelskretsen. For å få odelsrett etter faren og hans slekt må farskapet være fastslått i samsvar med reglene i Barneloven.Barn født utenfor ekteskap hadde inntil 1975 ikke odelsrett etter faren og farsslekten, med mindre han hadde tinglyst en erklæring om at barnet var hans - lyst det 'i kull og kjønn' som det heter. Denne regelen gjelder fremdeles for dem som er født før 1. januar 1965. barn født etter denne datoen får odelsrett etter faren og farsslekten når farskapet er fastslått eller erkjent i samsvar med reglene i barneloven.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

At kongen anerkjente slekskapet kan ikke sies å være noe dekkende svar. Jeg kan heller ikke se at den angitte lenken gir noe fyldestgjørende svar på spørsmålet.Poenget med å lyse i kull og kjønn er at det var barnefaren som måtte anerkjenne avkommet, da gjerne i samråd sine arveberettigede (barn) eller deres verger. Barn født utenfor ekteskap hadde ikke arverett på linje med barn født i ekteskap før en lovendring i 1915.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Helness

Hei Arne. I.h.til Norsk historisk leksikon 1500-1850 har dette med arv å gjøre. Uegte barn kunne iflg. Christian IV norske lov av 1604 ikke lenger ættledes i farens slekt, men de tok arv etter moren. Christian 5 norske lov (5-2-71) ga imidlertid faren anledning til å lyse disse barna i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap, og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Hilsen Jan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne B. Kristiansen

Takker så meget for alle de gode svarene. Siden min tippoldemor som var datter av Ludvig var stolt over sine aner så må dette hatt meget å si. Det hadde hun neppe vært i den grad om hennes far ikke var lyst i kull og kjønn.Siden faren annekjente sitt slektskap med barn på denne så offentlige måten bør det vel kunne finnes noe om det i tilgjengelige kilder.?Hvordan gikk hans far frem for å få lyst sitt barn i kull og kjønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.