Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arne B. Kristiansen

[#56988] Hva betyr å bli lyst i kull og kjøn?

Recommended Posts

Gjest Arne B. Kristiansen

I leting etter min tipptippoldefar Ludvig Juul født i Bergen 1812 fant jeg nylig i et arkiv som omhandler familien Juell at han var født utenfor ekteskap av enke Dorothea Catharina von Hude f. Randulf Bull. Som en liten sideinformasjon står det at barnet ble lyst i kull og kjøn. Hva betyr nå det.?? Ludvig Juel var ved sønnens fødsel kommandert til Østlandet som Compagnichirurg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Barn får odelsrett etter både mor og far og deres slekt, dersom de er innenfor odelskretsen. For å få odelsrett etter faren og hans slekt må farskapet være fastslått i samsvar med reglene i Barneloven.Barn født utenfor ekteskap hadde inntil 1975 ikke odelsrett etter faren og farsslekten, med mindre han hadde tinglyst en erklæring om at barnet var hans - lyst det 'i kull og kjønn' som det heter. Denne regelen gjelder fremdeles for dem som er født før 1. januar 1965. barn født etter denne datoen får odelsrett etter faren og farsslekten når farskapet er fastslått eller erkjent i samsvar med reglene i barneloven.Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

At kongen anerkjente slekskapet kan ikke sies å være noe dekkende svar. Jeg kan heller ikke se at den angitte lenken gir noe fyldestgjørende svar på spørsmålet.Poenget med å lyse i kull og kjønn er at det var barnefaren som måtte anerkjenne avkommet, da gjerne i samråd sine arveberettigede (barn) eller deres verger. Barn født utenfor ekteskap hadde ikke arverett på linje med barn født i ekteskap før en lovendring i 1915.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Helness

Hei Arne. I.h.til Norsk historisk leksikon 1500-1850 har dette med arv å gjøre. Uegte barn kunne iflg. Christian IV norske lov av 1604 ikke lenger ættledes i farens slekt, men de tok arv etter moren. Christian 5 norske lov (5-2-71) ga imidlertid faren anledning til å lyse disse barna i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap, og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Hilsen Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne B. Kristiansen

Takker så meget for alle de gode svarene. Siden min tippoldemor som var datter av Ludvig var stolt over sine aner så må dette hatt meget å si. Det hadde hun neppe vært i den grad om hennes far ikke var lyst i kull og kjønn.Siden faren annekjente sitt slektskap med barn på denne så offentlige måten bør det vel kunne finnes noe om det i tilgjengelige kilder.?Hvordan gikk hans far frem for å få lyst sitt barn i kull og kjønn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Skulle man lyse barn i kull og kjønn, måtte det gjøres på tinget. Og da skal det være notert i tingboka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×