Gå til innhold
Arkivverket

[#57065] Skrappeltaske ( en plante ).


Gjest Thorbjørn Granlund
 Del

Recommended Posts

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg kan ikke svare for evt. hvor mange steder de kunne finne på å kalle den for skrappeltaske, men de kalte den ihvertfall det her hvor jeg bor, og det er Nordre Osen, i Åmot kommune, Hedmark. Med beste hilsen : Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Rhinanthus er jo det samme som engkall, slik mitt første forslag gikk ut på. Det var denne vi kalte pengegras i min barndom. Det er fleire artar av engkall, bl.a. greinengkall, storengkall, åkerengkall, strandengkall, småengkall, kystengkall, høstengkall, fjellengkall og lodneengkall. Greinengkall, småengkall og lodneengkall er egne arter, mens resten er underarter under de te to førstnevnte artene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sverre Søgaard

I følge Ove Arbo Høeg: planter og tradisjon, hvor han har samlet i tradisjonelle bruksmåter av planter og lokale navn er skrapataske brukt i Elverum, Trysil og Åmot om Små- og Storengkall, Skrappeltaske i Engerdal og Åmot, Skropeltaske i Trysil. Når frøene var modne, ble det brukt som slåttemerke mange steder. Forverdien var lik null.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Thorsen

Jeg leser i Det Bestes flora Ville planter i Norge om Småengkall Rhinanthus minor: ' Ekte norske navn spiller ofte på et skrangle-motiv: skrangle, skjelle (= skralle), skråpåpung, skraptaske - eller på et pengemotiv: skillinggras, pengegras, pengablom sikkert fordi den runde flate kapselen kan minne om en pengepung.' Videre: ' Det finnes også andre populærnavn på plantene - som sausvelte. Da er det nok for å påpeke at det er dårlig beite der engkallen liker seg' Dette må vel tyde på at vi her har rette planten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Ja dette skal jeg si ble en ordentlig undersøkelse, men nå er nok den rette planten funnet : Småengkall. Jeg sier tusen takk for hjelpen til alle som har engasjert seg med dette temaet. Med beste hilsen : Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Du kan nok ta med alle de andre artene av engkall også, de var ganske like for folk flest og vart neppe skilt i mellom. Så engkall klarer seg sikkert lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Litt artig å se at det engelske navnet er Yellow Rattle, der rattle viser til lyden på samme måte som norske dialektnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det var en artig tråd! Det var litt rart at det ikke finnes fòrverdi av betydning i planten og jeg lurer litt på hva slags misjon den har på 'moder jord'? Det heter seg at det skal finnes midler i naturen mot alle sjukdommer men det er bare det at det ikke er oppdaget. Kanskje også denne planten har stoffer i seg som det ikke er forsket på også? Dette ble bare et innlegg med litt høyt-tenkende filosofering:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Planta hadde en funksjon for barn - ihvertfall tidligere. Det var vanlig å trekke ut blomsten og blåse i bakenden på den. Med litt øvelse fikk man da til en fløytelyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det var da i hvertfall èn artig egenskap, jeg mener å huske i oppveksten at det var ett eller annet rart vi fikk til å smelle også men husker ikke helt hva det var, kanskje litt ballong- eller melon-aktige blomster for å si det slik? Litt vanskelig å beskrive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Denne planten du nevner her har vi her i Osen, kalt for smellprupp. De er hvite av farge, og med en svak, svak lys brun sjattering. Vi pleide å klemme eller tette over enden på blomstene og nappet dem løs fra planten. Inne i disse blomstene ble det da litt innesperret luft, og når vi så klasket dem mot håndbaken, ble det et lite smell, derav økenavnet ' smellprupp,' men denne plantens rette navn vet jeg ikke. Man kan nesten gjøre det samme med blomsten Blåklokke, med kanskje litt svakere smell. Med hilsen : Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det stemmer nok dette Thorbjørn, men navnet kjenner jeg ikke, jeg husker ikke at vi kalte den noe spesielt. Fasongen liknet vel på en måte på blåklokke, men innsnevret på toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Kan jo like godt spørre etter en ting til når jeg først er i gang. Det finnes en gressort her som er blitt kalt for ' Eksinggras,' uten at jeg tror det er rette navnet. Dette graset består av tettvoksende skarpe blad. Jeg lurer på hva dette egentlig heter i floraen ? Med beste hilsen : Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sverre Søgaard

Ove Arbo Høeg har eksing som navn på kveke i Alvdal, Tolga og Tynset, ellers blir navnet brukt på korn(-aks). Ut fra beskrivelsen din er jeg usikker på om det er det rette graset, men kan du beskrive hvordan frøene ser ut og sitter på strået, så ville det kanskje være lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Jeg tror de på mine trakter bruker betegnelsen 'eksing' om bunken, eksempelvis sølvbunke. Den er vel noe av det første graset som skyter på forsommeren, i hvertfall her i fjell-traktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Dette gresset jeg mener har ingen slags form for blomster. Hvis man får et slik strå inn på nakne armen, eller inn i skjorteermet, så kryper det oppover armen. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.