[#57223] Sauer er all right'e dyr. Men hva er 'Ersaue'

[Gjest Kai Løseth]

Holder på å lese et skifte fra 1835 i Ørskog, Møre og Romsdal. Der står det etter det jeg skjønner: 1 lysegraa Ersaue med Lam. Kjenner ikke dette ordet. Er det en spesiell sauerase? Noe med alderen?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Ærsau (=søye)Jan Peter

[Gjest Kai Løseth]

Tusen takk Jan Peter. Er ordet i bruk i dag?

[Gjest Egil Wilhelmsen]

Skal det leses helt korrekt, står det vel 'Ersauv'.

[Gjest Kai Løseth]

Rett skal det være, Egil! Det er en u til slutt. Bokstaven er identisk med u'en i Qværn fra samme dokument.

[Gjest Kai Løseth]

Rett skal det være, Egil! Det er en v til slutt. Bokstaven er identisk med v'en i Qværn fra samme dokument.

[Gjest Jan Peter Wiborg]

.

[Gjest Kai Løseth]

Bææææ....

[Gjest Kai Løseth]

Her er litt om opprinnelsen til ordet ærsau: Norrønt hadde eit ord til for 'søye', og det var ær, som har sideforma á. Me gissar på at dette var det verkeleg gamle norrøne ordet for 'sau/søye'. Ær/á har nemleg samsvar i gammalengelsk eowu, som på moderne engelsk heiter ewe, og gammalhøgtysk ouwi, som på moderne tysk mål heiter Aue, og gotisk awis-tr, som tyder 'sauefjøs'. Skyldskap lenger ute er det med latin ovis, gresk ois, av ei eldre form *owis, gammalindisk avis, litauisk avis, og gammalslavisk ovica, moderne russisk ovtsa, som alle tyder 'sau' eller 'søye' – eller begge delar. Ordet ær er i vanleg bruk i norsk i samansetninga ærsau, som tyder søye. (Svein Nestor er førstekonsulent i Norsk språkråd.) Lenke