Gå til innhold
Arkivverket

[#57379] Bygdebok uten datoer


Gjest Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Erik Aas

Uten å beskylde noen, sitter jeg med en urolig følelse av faren for kameraderi når enkelte kommunestyrer (oppdragsgivere) skal plukke ut folk til bygdeboknemnder.Tar man i betraktning arbeidsemengden det tar å lage ei bygdebok, noe som er svært omfattende, vil det å lage et enkelt gårdsregister og et enkelt kart være minimalt ressurskrevende (kost/nytte).Et register med gårdsnavn, sortert alfabetisk, er etter min mening obligatorisk og et register over dagens eiere bør man ha. Også lokalkjente vil dra nytte av dette.Et register med samtlige personnavn kan legges ut på nettet?Gamle bilder, så mange som mulig, er viktig for bygdebøkene. Det er også fint med oversiktsbilder over grendene. Dette bør ikke fortrenges av bilder fra dagens tilfeldige gårdstun. Det er mange av dem i bokserien Norske gardsbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Denne debatten startet med etterlysning av datoer, noe jeg for min del ikke ser noe behov for, men som åpenbart er viktig for mange andre. Siden debatten etterhvert er blitt betydelig bredere, vil jeg henge meg på med min støtte til dem som ønsker seg kart i bygdebøkene. Det er et stort savn ofte, nesten på linje med savnet av alfabetiske registre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Til de siste innleggene: Sjølsagt skal det være både kart og registre med. Begge deler koster penger, men kartene mest. De er ikke 'fri', men må kjøpes for eks. av Statkart, eller tegnes av kyndige folk.Jeg reagerte på påstanden 'Bygdebokforfatterne tror visst det bare er lokalkjente folk som leser bøkene deres.' Generelt: Det er ikke forfatterne som utgir bygdebøker. Og mer spesielt: Som bygdebokforfatter har jeg sørga for å få begge deler på plass i de seks siste bøkene mine. I de fire første hadde vi ikke råd til annet enn enkle oversiktskart, men tok med henvisninger til M711-kart.Jeg stusser også over antydninga om 'faren for kameraderi når enkelte kommunestyrer (oppdragsgivere) skal plukke ut folk til bygdeboknemnder' (51). Dersom denne debatten skal ta for seg prosessen omkring tilblivelsen av et bygdebokverk, da er slike utsagn avsporinger fra virkeligheta. Jeg har i hvert fall aldri hørt om utnevninger med bundet mandat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Erik Aas

53, siste avsnitt: Med andre ord, hvis jeg tolker deg riktig, så mener du at det er utenfor en hver virkelighet at enkelte kommunestyrer utnevner sine egne inn i en bygdeboknemd.Et eksempel på det motsatte er bygdeboknemnda for Alvdal. Nå kjenner jeg dårlig til det politiske liv i Alvdal gjennom tidene, men av de fire medlemmene er to stykker representanter i dagens kommunestyre, en annen er tidligere ordfører. Den siste, lederen, kjenner jeg ikke til å ha vært representert i kommunestyret.Det lå ikke noen andre tanker i det jeg skrev enn at det er en fare for ikke å få med de riktige personene i ei bygdeboknemd, og dermed risikere merkelige avgjørelser og en dårligere bygdebok. Dette med tanke på innleggene ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Til (54): 'utenfor en hver virkelighet' er dine ord, ikke mine. Jeg kommenterte antydninga om at kameraderi kunne ligge bakom utnevningene, men uten at du sa hva følgene av det skulle være. Det kunne virke som du antyda et 'bundet mandat' på den redaksjonelle sida, og i siste avsnittet av (54) forsteker du faktisk inntrykket.Alle medlemmene i bygdeboknemnda har imidlertid et 'bundet mandat' når det gjelder kostnadene. Sjøl om kommuneloven sier lite om sammensetninga av slike 'ad hoc'-organer som ei bygdeboknemnd er, vil nok de fleste kommunestyrene sørge for å være representert der. Det skulle forøvrig bare mangle, bygdeboknemnda gjør jo vedtak som har økonomiske konsekvenser. Et bygdebokverk av i dag er tross alt et million-prosjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg syns det er prisverdig at noen i det heletatt vil ta på seg arbeidet med bygdebøker. Nå har jeg lest en del kirkebøker, etterhvert noen skifter og har begynt med pantebøker og tingbøker. Det er ikke lett lesestoff, og en bygdebokforfatter må jo sikkert også gi seg i kast med mange andre kilder. mange slags 'kråketær' må dere sikkert forholde dere til når det gjelder skriften. Det tar sikkert mye tid og arbeid, og feil kan lett oppstå. Bygdebokforfattere må holde seg innen rammene som er satt for dem økonomisk, og det kan ikke være enkelt når en tenker på alle kilder som en bygdebokforfatter sikkert må igjennom. Det må være et enormt arbeid. Så jeg beundrer slike som deg Johan og andre bygdebokforfattere som gir seg i kast med slikt. Hvem som er i bygdeboknemnder skal jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Erik Aas

Av innlegg 53 fikk jeg inntrykk av at det er høyst uvanlig å oppnevne kommunerepresentanter inn i bygdeboknemder. Ettersom jeg ikke kjenner til andre bygdeboknemndsammensetninger, så kom jeg til å tro at det var sånn.Selvsagt er jeg enig i at kommunene skal ha full kontroll over kostnader og tidsfrister. Det kan for den del kun være kommunerepresentanter med i nemnda, dersom alle interesser dekkes. Med folk kun fra en liten krets er faren for at alle interesser ikke blir hørt.Når det gjelder bundet mandat har vel bygdebokforfatteren det overfor bygdeboknemda når det gjelder slike ting som å ha med/ikke ha med registre, datoer, kart og hvordan oppsett i boka skal være og sånt. Dette kan igjen kommunestyret overprøve, hvis det er ønskelig. Mulig dette varierer fra sted til sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Jeg må si at jeg beundrer de som er villig til å være med å skrive bygdebøker! Jeg fikk en gang et spørsmål om å være med i en slik komite, men takket bestemt nei til tilbudet. Jeg vet også litt om hvordan kommunestyret setter en økonomisk ramme. Defor vil jeg ikke kritisere noen bygdebokforfattere, selv om jeg savner enkelte ting i en bygdebok. Selv om jeg finner det jeg søker i en slik bok vil jeg alltid gå inn i kirkebøkene for kontroll når kirkebøkene er blitt tilgjengelig. Jeg har sittet på bibliotek og leitet gjennom noen kirkebøker og lest på egen maskin, men det var sannelig ikke lett å forstå ale krussedullene. Det gikk bra, men nå som synet er nokså svekket har jeg virkelig problemer med å se hva som er skrevet. Defor gav jeg bort mitt leseapperat.Mvh.Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.