Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kari Thingvold

[#57630] Hvordan lage navneregistre til skannede kirkebøker – ”slik eller sånn”.

Recommended Posts

Gjest Kari Thingvold

Etter vel et års erfaring med å lage navneregistre, har jeg utarbeidet utkast til registreringsmaler som jeg mener er den mest effektive måten å registrere, og som fanger opp de fleste variasjonene kirkebøkene ble ført på. De fleste registre som er lagt ut til nå, har fulgt en slik minimumsløsning. Malene er lagt ut på en blogg: http://nr-mal.blogspot.com/Jeg har lagt inn noen få navn for å illustrere. Jeg har stor sett ikke fylt ut år, side, løpenummer eller lenke i eksemplene.Hensikten med navneregistre er å gi en god hjelp til flest mulige slektsforskere. Jo flere opplysninger en tar med i hvert register, jo færre registre får en laget. Så spørsmålet er ”mye til få” eller ”et godt hjelpemiddel til mange”.Et register med kun fornavn og etternavn på hovedpersonen vil ikke være nok fordi barns etternavn som oftest ikke er oppgitt, verken ved dåp, konfirmasjon eller begravelser. I steden for barnets etternavn brukes farens fornavn før ca 1865, da det var vanlig med patronymikon. Etter ca 1865 brukes både farens for- og etternavn. I de eldste kirkebøkene var kvinner ofte innskrevet som f. eks. Peder Hansens qvinde. Malene er et forsøk på å ta hensyn til slike mangelfulle innskrivninger ved å bruke en pårørenderolle. Malene tar i bruk pårørende for- og etternavn i stedet for mor, far eller ektefelles for- og etternavn. Rollen skrives i en egen kolonne. I Excel vil det være nok å skrive m, f, eller e for mor, far eller ektefelle i rollefeltet. En slik forenkling bør kunne lages også i et databaseprogram. Dette gjør det også enklere å registrere de eldste kronologiske kirkebøkene.Det var en stor glede at Digitalarkivet bestemte seg for å ta imot og legge ut navneregistre. De har laget et registreringssystem som er mer omfattende, med flere opplysninger enn i disse malene i og med at de tar med bosted og begge foreldrene med fullt navn.Digitalarkivets opplegg:Dåp og konfirmasjon : År, barnets fornavn, fars fornavn/etternavn/bosted og mors fornavn/etternavn/bostedTrolovelser og vielser: Brudgom fornavn/etternavn/bosted og brud fornavn/etternavn/bostedBegravelser : Avdødes fornavn/etternavn/bostedDigitalarkivets opplegg for de andre kirkelige handlingene blir tilsvarende disse tre.…..Jeg har ikke laget maler for samtlige kirkelige hendelser, men pårørenderollen er nyttig for f. eks. kvinner (gifte) i introduksjoner og offentlige skrifter hvor de ofte ble innskrevet med kun med mannens navn.Inn/utflyttinger har ofte en liste med far og mor med fullt navn og barn med bare fornavn.…..Jeg håper at mange vil delta i en debatt med forslag og meninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kirsti Arctander

HeiJeg synes det ser bra ut i teorien, så får vi håpe det er bra i praksis også!I noen kirkebøker er det kommentarer på pårørende ved dødsfall f. eks Ole Hansens kone eller barn, jeg mener det kan være greit å få med det, der det står.Kanskje kan det være frivillig om en vil registrere pårørende eller ikke?Mvh Kirsti

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Etter mitt utkast til mal, skal farens navn kun skrives hvis ikke barnets etternavn står, da med fullt navn i tiden ca 1865-19XX og kun med fornavn før den tid (fornavnet er grunnlaget for patronymikon). Årstallet ca 1865 er valgt for å være på den sikre siden.Om konas navn står, registrerer en ikke mannens navn som pårørende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åse Kristiansen

Forslagene til mal for registrene er både tydelige og enkle. Jeg har hittil bare jobbet med kirkebøker fra 1744 fram til 1806. Der er koner og barn ofte navnløse ved dødsfall. Et problem jeg har møtt er når presten døper eller gravfester 'mitt eget barn' eller 'klokkerens barn'. Prestens navn er kjent, likeså klokkerens, men det er ikke brukt i kirkeboka ved en dåp eller jordfestelse. Jeg har da skrevet 'presten' i rubrikken Far/foresatt fornavn og 'E:prestens navn' i rubrikken Far/foresatt etternavn. Personlig synes jeg det er kjekt å ha med Bosted, men det tar noe mer tid jo flere kolonner man har med.Takk til deg, Kari, som har tatt på deg arbeidet med å starte dette og med å lage maler vi kan bruke i registreringa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Den store forskjellen på Digitalarkivets opplegg og vårt er mengen av data som skal registreres: begge foreldres fulle navn når det gjelder barn, samt bosted på alle. I Oslo flyttet folk veldig ofte. Begge mine besteforeldre bodde der, og det er vel knapt noen barn som ble født på samme sted (foreldrenes bosted ved fødselen), så å bruke tid på å tolke skriften og skrive av alle disse adressene gir ingen mening for meg. Det er som regel greit å lese navnene, men det er som regel betydelig vanskeligere å lese bostedet. Med tanke på det store omfanget av kirkebøker, er jeg betenkt på å bruke tid på å registrere bosted når det skal vare et register over navn. Søker en på navn, så står jo bostedet i kirkeboken! At noen har lyst til å gjøre det, er en annen sak.Om Digitalarkivet velger en fleksibel løsning, hvor det er frivillig om en vil registrere begge foreldrene og bosted, vil det være en god løsning. Dette er det aller viktigste poenget for meg ved å ta opp dette til debatt!Når det gjelder de eldre kirkebøkene, med sine mange variasjoner, håper jeg Digitalarkivet vil ta seg tid til å studere malene.Litt om offentlige skrifter: Det var langt flere kvinner enn menn som skriftet. Var et barn ligget ihjel, var det kona som måtte skifte. Likens ved leiermål. Den medskyldige barnefaren slapp unna. Her synes jeg faktisk at begge parter burde føres i et register, og da som ”skrifter” for hovedpersonen i handlingen og barnefar for den medskyldige. Mange av barnefedrene var soldater som ikke skriftet og som var fra andre steder. Offentlige skrifter er det ikke så mange av, derfor kan en kanskje unne seg litt særbehandling her. For kvinner som hadde ligget i hjel sitt barn, sår hun ofte oppført som Peder Hansens qvinde. Da må ektefellens navn være med.Begravede barn har et vell av variasjoner. Det kan stå barnets fulle navn, kun farens navn, morens navn (uekte eller enker) eller det kan ganske enkelt stå ”et fattig barn fra Linderudeier døde på gaten på Grønland”. Kvinner kan være innført med kun mannens navn, eller hennes fornavn og mannens fulle navn, eller overhode intet navn.I den eldste kirkeboken for Aker står kun farens navn ved dåp. Barnets navn er ikke nevnt. Jeg har også sett innførsler som ”copuleret Embret soldat”.For de personene som det ikke står noe navn bør en enten bruke ”Fattig barn”, ”Omvandrende kone”, ”Linderudeier” slik at noe informasjon blir tilgjengelig også for disse navnløse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

De første malene jeg la ut, er en minimumsløsning. Om det er noen som ønske å ta med begge foreldre og/eller bosted, har jeg laget et utkast til maler som er svært lik Digitalarkivets opplegg og lagt ut på http://nr-mal.blogspot.com/ Disse malene kan brukes i Excel eller andre registreringsprogram. Det viktige er, som tidligere nevnt, å ha en valgfrihet i hvor mye en vil registrere.Jeg fikk en e-post fra Digitalarkivet før påske om at de skal ha et møte for å diskutere navneregistre. Så vi får bare vente og se hva som kommer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Arbeidsgruppen i Digitalarkivet har hatt møte og vi har blant annet diskutert om vi skal fire litt på kravene når det gjelder navneregistrering.Vi kom fram til at bosted er en såpass viktig identifikator at vi ikke kan la den utgå. Når en skal søke etter navn i et navneregister, vil en på et tidspunkt sitte med veldig mange mulige treff. Hvis en ikke kan skille disse fra hverandre før en går inn i hver enkelt kirkebok og studerer bostedet, får en en veldig stor jobb med å lete fram rett person. Tar en istedet med bostedet når en registrerer, har en en ytterligere mulighet for å få redusert antall treff og komme nærmere den personen en leter etter.Som flere nok har fått med seg, holder vi på med testing av et globalt søk. Et søk som skal lete fram personer i samtlige databaser med personinformasjon. Vi ser for oss at navneregistrene skal med i dette globale søket som inngang til de skannede kirkebøkene. Det globale søket baserer seg på indeksfiler av fornavn, etternavn, fødeår eller fødeårsintervaller, bosted/fødested. Navneregistrene vil ikke ha med fødeår, men det kan lages fødeårsintervaller. Hvis en ikke tar med bosted i navneregistrene, vil disse personene falle bort, når en ønsker å snevre inn utvalget sitt basert på bosted/fødested. Dette vil være uheldig. Samtidig vil det være veldig vanskelig å lete fram personer, når navneregistrene skal inkluderes i et søk som vil inneholde millioner av personposter. For noen hyppig brukte navn, vil innsnevring på bosted/fødested være avgjørende.Vi ønsker derfor at bosted skal registreres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.