[#57695] Brudeferden i Hardanger? 1688

[Gjest Eva Tomter]

Sitter og leser i gamle tingbøker og forsøker å forstå teksten der.Seigneur Johan Frjmand ladet stefne Anders Noruig, for hansz quinde gich med barhofuet och sølffuer der hun war brud, och barn doch vnder beltet, til lide och bøde sølffs wærd. Andersz Noruig møtte och kunde iche fragaae hansz brud joe hafde barn vnder beltet, dend tid hun war brud, mensz negtet hun iche hafde crone aff sølff, mensz perler hafde hun paa hendes haar, huilche tilhørde Mattiasz Bugges kiereste, och tuende smaa sølffkieder om halszen. Forschreffne Anders Noruig affsognet for retten for denne hansz forseelsze, saauelsom for fortillig med hansz quinde, tilsammen for penge 7 rdr.Forsøk: Herr Johan Frimann lot stevne Anders Norvik for at hans kvinne gikk barhodet og med sølvløs? da hun var brud, og med barn under beltet, til lite å bøte av sølvs verdi. Anders Norvik møtte og kunne ikke fragå at hans brud jo hadde barn under beltet, da hun sto brud, mens nektet at hun ikke hadde krone av sølv, men perler hadde hun på hennes hår, hvilke tilhørte Mattias Bugges kjæreste, og to små sølvkjeder om halsen. Stevnede Anders Norvik avsagnet? for retten for denne hans forseelse, så vel som for fortidlig med hans kvinne, til sammen for penger 7 rdr.Har sikkert en del feil, men var det slik i Hardanger at bruden ikke kunne gifte seg uten krone? Ser i historieboken at den ble fraktet til kirken og satt på rett før vielsen, den var vel tung. Jeg vet leiermål ble bøtelagt. Eller er det jeg som misforstod teksten? Takknemlig for svar.

[Gjest Reidun Søbstad]

Jeg tyder teksten på samme måte som deg, men det kan godt være at jeg misforstår også. '...gikk med barhodet og sølv da hun var brud...'Hvorfor var det et poeng at hun ikke hadde krone? Det var vel mange bruder som ikke hadde krone når de skulle gifte seg? Regner med at slik sølvstas bare kunne nyttes av de som hadde større gårder og hadde godt med midler på kistebunnen.Eller er teksten slik å forstå at brudgommen ble klandret for at hun faktisk brukte krone og sølvpryd selv om hun var gravid? Han nekter jo for at hun hadde krone av sølv da hun var brud, men istedet hadde perler i håret.Hvem var denne Frimann siden han kunne stevne brudgommen?Reidun

[Gjest Berit Knudsen]

Johan Frimand var ombudsmann.Du kan søke etter navnet hans på nettet.

[Gjest Christian Arentz]

Johan Frimann var nok den s.s. Johan Fredrik Claussøn Frimann (ca. 1630, Danmark - 1707 Bergen stiftsamt), amtmann, forpakter 1685-1703, dronningens forvalter Halsnøy og Utstein klostergods -1685.Johan Frimann kom til Norge 1659 som lensherre Christoffer Urnes fullmektig over og forpakter av Halsnøy kloster og Hardanger len. Da Frederik von Ahlefeldt overtok som lensherre i 1664, fortsatte Friman. Han var fra 1672 enkedronning Sophie Amalies forvalter av samme len, og fikk det i forpaktning direkte av Rentekammeret da hun døde i 1685, frem til 1691 da sønnen Christopher overtok frem til sin død i 1701. Da overtok faren Johan lenet igjen frem til 1703. I perioder fungerte forpakterne også som fogder i lenet, således Johan Frimann 1660-64 og 1679-84/85. Han kjøpte 1700 Utstein kloster av ca. syv danske adelsmenn, som 1665 hadde kjøpt det av kronen. Han kjøpte også 6 krongodsgårder/parter i Sunnhordland og Hardanger. I 1683 eide han 3 gårder/gårdparter i Bremanger sogn i Sunnfjord: Houge, Werpe og Waagen (Våge), som han hadde overtatt av Christoffer Urne før 1673. Han eide dessuten 13 andre gårder i Sunnfjord 1683, som alle stammet fra Rosenkrantzenes gods. S.å. eide han også litt i Nordfjord, og 14 gårder/gårdparter i Hardanger. Ca. 1700 kjøpte han Onarheim i Tysnes av arvingene til Iver Christensen, sin egen svoger. Han eide Myklestad i Tysnes 1666, tidligere Apostelgods, og eide dessuten den betydelige gården Hustad i Romsdalen. Johan var bosatt i Kvinnherad.Håper med dette å ha gitt et bilde av denne amtmannen. Det var vel jobben hans å stevne brudgommer og ellers andre som ikke fulgte lovens bokstav--.

[Gjest Eva Tomter]

Johan Frimand var ombudsmann og forvalter ved Halsnøy Kloster. Lenke til avskriften: http://digitalarkivet.uib.no/da/shltgb20.htmKan kombinasjonen barhodet og ikke lengre jomfru ha vært straffbart? Husker at alle gifte kvinner på Tysnes gikk med skaut utendørs fram til 1970 tallet.

[Gjest Christian Arentz]

Hei Eva, ja her krysset vi hverandre. Regner med at du har sett passusen om at Johan Frimand ca. 1700 kjøpte Onarheim i Tysnes av arvingene til Iver Christensen, hans egen svoger, en gård som du vel er spesielt interessert i.

[Gjest Karin Romstad]

Det finnes flere lignende saker. Slik jeg har forstått det skulle ikke håret henge løst ned hvis du var gravid og ikke jomfru som brur.Når det gjelder en Hardangerkrone kan den veie mange kilo. Det fantest kroner som ble lånt ut,den gang som nå. En krangel om en krone til låns medførte en tragisk ulykke under et dobbelt bryllup her på Espe i 1788, da flere personer druknet.Beskrivelse av hodeplagget til en Hardangerbrur:'På hovudet ber ho sølv eller perlekrune med band og lauv som heng nedover nakken. Perleband om panna til å halda kruna'Andre dagen ber brura for første gang 'koneskautet'. Hun får da 'morgengave' av brudgommen som erstatning for 'å ha mistet' krona.Ellers brukte/bruker en ugift kvinne (jomfru)en vipe, i form av feks et vevd eller perlet bånd rundt løsthengende hår.Mvh Karin

[Gjest Arnfrid Mæland]

Skikken på Vestlandet, i hvertfall tidlig 1700-tall, var at når bruden var gravid mistet hun retten til å være kronebrud og det ble et såkalt skautabryllup. Dette er beskrevet i Atle Austestads bok om Nils Stålby og Kenneth Bratland omtaler det i sin basisoppgave fra UiB i 2002; 'Fødsler utenfor ekteskap i Haus og Lindås prestegjeld på 1700-tallet.': 'Før den tid [1900-tallet] var uskylden eller jomfrustempelet forbundet med det å være kronebrud. De piker somderimot var med barn eller ”besofet” hadde mistet retten til å være kronebrud og måtte derfor gå med skaut på bryllupsdagen (Austestad, s. 66). Så til og med etter at ”forbrytelsen” var begått, skulle kvinner straffes ved at de ikke fikk være kronebrud. Enkelte prester omtalte og barnemødrene som ”qvinde” eller ”qvinden” for å skille dem ut fra enker og piker, når det gjaldt giftermål. Mødrene til de uekte barna ble på denne måte stemplet og sett på som avvikere av både allmuen og presteskapet.'Så jeg vet ikke helt hva som kan menes i det siterte fra tingboken 1688.Mvh Arnfrid

[Gjest Eva Tomter]

Takk til alle for interessante innspill.

[Gjest Stein Norem Wisted]

Problemet som jeg ser det var at hun gikk barhodet (dvs. uten skaut) ikke at hun gikk uten krone, tvert imot mente Friman at hun hadde hatt krone, mens mannen sa at hun bare hadde hatt perler i håret. Det hjalp ikke og hun måtte 'lide og bøte'Jeg tolker det, særlig sammen med (8), at Anders Norvik måtte sone (affsognet = avsonet) for at hans kone hadde utgitt seg for kronebrud, selv om hun var gravid, samtidig som han sonet for 'fortidlig sammenlege' med henne.Hilsen Stein