Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Christian Arentz

[#57702] Adelsgården Bjelland i Kvinnherad - eierskap 1500-1700

Recommended Posts

Gjest Christian Arentz

Adelsgården Bjelland (Sunde i Husnes sogn til Kvinnherad, mellom Opsangervatnet, Kaldestadåsen og Høilandssundet, Kvinnherad) skal ha vært bispegods tidlig på 1500-tallet, og det var Jon Stigsøn Haar d.e. til Gjersvik i Tysnes (sønn av Henrik Gyntelberg gift ca. 1540 m. Adelus Johannesdatter Kruckow i hennes 1. ekteskap, evt. av Nils Jonson Haar som hun ble 2. g. gift med før 1554-56, evt. av Torleif Benchestok som hun også var gift med) - norsk riksråd “Norges Ridder”, g.m. Elina Aslaksdatter af Gusse, som overlot Bjelland til slekten Teist.Etter skiftet av Rustung-eiendommene i Hardanger og Sunnhordland ca. 1565/78 kom Bjelland til Teistslekta ved at Maren (Marie) Christoffersdatter ”Tronds” Rustung (f. 1534 på Semb), gift ca. 1555/70 med lavadelsmannen Oluf (Olav) Jonssøn Teist d.y. som eide Ølfarnes i Skånevik - far til Hans - arvet Bjelland.Min tipp(5)oldefar Peter Henrikssøn Arentz (sogneprest i Kvinnherad 1668-1710, pers.kap. s.st. 1664-68, kap. Askvold 1661-64) fikk senere Bjelland, anskaffet etter 1697, med sin hustru, etter at fogd i Sunnhordland 1590 og 1604, fogd i Lister og Mandals amt 1598-1604, lagmann i Stavanger i 1570-80 årene og Halsnøyfogd Hans Olufssøn Teist (bodde på Indre Fet 1604, d. 1624, g.m. Brynhild Benchestok til Hananger og Lunde på Lister, datter av lavadelsmann Thrond Benchestock til Talgø i Ryfylke, Rogaland, f. ca. 1490, lagmann og befalingsmann over Sunnmøre len, 1555 befalingsmann på Bergenhus festning, d. 14. feb. 1558) og Teist’s etterkommere hadde sittet som eiere - senest sogneprestene til Etne, Nils Hansson Bugge (f. 1545 i Randers, d. 1613 i Kambo, Etne), og 1613 sønnen Hans Nielsen Bugge (f. 1580 i Kambo, Etne, d. 1639 s.st.).Hovedspørsmål: Hvordan kan sogneprest Peter Henriksøn Arentz’ hustru Sara Hansdatter ha fått tilgang til (hele?) Bjelland?Hint:En mulig slektning (søster?) av Saras far - Hans Tharaldsen, forgjenger og sogneprest i Kvinnherad 1639-68, pers.kap. Kvinnherad 1620-39, annen-lectiehører Bergen Skole - Randi Taraldsdatter g.m. sogneprest Lund, Dalane prosti, Rogaland 1614-41 Laurits Lauritsen Birkrem (1590 Birkreim, - 1641/42 Lund, Rogaland) i dennes 1. ekteskap som var g.. 2) m. ADELUTZ HANSDATTER TEISTE, hadde en sønn av 2. ekteskap Hans Larsen i Flekkefjord 1667 som sto oppført med odel i Bjelland, Kvinnherad !!!Tilleggsspørsmål: Er bispegodset/adelsgården Bjellands eierforhold i tidsrommet 1500-1700 tilfredsstillende belagt i våre kilder?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Litt på sida sikkert, men sidan det står at Maren (Marie), dotter til Kristoffer Trondsson var født på Semb i 1534, så undrast eg på om det er dokumentert at Kristoffer og familien nokon gong budde på Semb?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Eneste jeg har notert om Maren er: Av Ølfernes. Evt. f. ca. 1540, til Bjelland, Kvinnherad (Ølfernes ?) som hun arvet: ”etter skiftet av Rustung-eiga kom Bjelland til Teist-slekta ved at hun....arvet Bjelland” (Erling Vaage: Bygdebok for Kvinnherad, bind 4, 1991 s. 284)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Og, faren: Christopher Throndsen Rustung, dansk riksadmiral 1557-59: Til Ebelholt. Tilhørte den norske adelen. Til slektsgården Semb, som han fikk tilbake av kongen før 1537.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

17. sept. 1570:'Paa denne dag stod iiij brøllup først erlig oc velbørdig Oluff Teistis med jomfru Marine salig Christofer Trondzens dotter, i saltøen, der nest her Hans Henriksons, til Skytningsberg i Jøren skottis huus, det tridie Giertruds bispens pige i her Eskis gaard ved Korskircke, er hun søster til den quinne som her Jøren i Etne haffuer fich hun en skreddere det fierde en hollansk pige søster til Karsten krumfodz hustrw, I denne Maanid vart min fadder Giertt Bolsuin vdkoren til oldermand' (APB)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

'Maren ( Christoffersdatter ) Tronds ble født i Danmark og kom til Norge, da hennes far døde i år 1565. Da foreldrene til Maren ble adlet i Danmark, fikk hun og hennes søstre etternavnet Tronds. Maren stiftet familie i Norge og hun levde forsatt i år 1578 på Bjelland i Kvinnherad.' (egen slektsbase, med forbehold om feil)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Denne Olav Teiste, er det prova at han var ein Jonsson, eller er også det ei gissing?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Det jeg har om denne Olav Teiste er: Til Bjelland, Kvinnherad. Skrev seg til den adelige setegården/hovedgården Bjelland 1578 (PT 4R II). Eide også Ølfarnes i Skånevik. Fikk Bjelland med Maren.Og, (muligens ikke belagt), sønn av Ombudsmann/kjøgemester Bergen for erkebiskopen Trondheim 1526-32,væpner 1536 Jon Olufsen Teiste, (ca. 1500 Bjelland, Kvinnherad, Hordaland - ca. 1555 Ytre Kroken, Hafslo, Sogn og Fjordane) Til Bjelland? Til Kroken (ytre), Hafslo i Sogn. N. 1525-47. Ant. s.s. Jon Teiste i Bergen og Sogn 1526-55. Kilder: ikke egne, men kanskje andres gjetninger, ant. sekundærkilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(7) i Lenke omtaler Jo Ugulen han som Olav Jonsen Teiste, men jeg vet ikke... Det var i hvertfall en Olav Teiste også i Trondhjem / Trondenes (NRR).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

I innlegg 1, 1. avsnitt linje 2 f, hevdes det at en Jon Stigsøn Haar de var sønn av en Henrik Gyntelberg ELLER sønn av en Nils Jonson Haar.Hva er dette for noe tøys ?Hvis det har eksistert noen Jon Stigsøn Haar de (noe jeg ikke kjenner til), så må han jo ha vært sønn av en mann med fornavnet Stig.Hvis en mann Henrik Gyntelberg hadde en sønn, skulle han få patronymet Henriksson / Henrikssøn, og hvis det fantes en Nils Jonson Haar som fikk en sønn, skulle sønnen få patronymet Nilsson eller Nilssøn (eller Nielssen osv osv.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Oops, Tore! Det skulle selvfølgelig stått Jon NILSSØN Haard d.e., STEsønn av Henrik Gyntelberg, evt. STEsønn av Torleif Benchestok (men dette skjønte du vel, likevel), sorry.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

nei, det skjønte jeg dessverre ikkeHar en slik Jon Nilsson Haar eksistert ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Jon Nilsson Haar d.e., Norges Rikes Råd, 'Norges Ridder' (ca. 1540 Tysnes - ca. 1581), Til setegården Eriksfjord (Ersvær). Tidl. (1578) til den adelige setegården Gjersvik i Tysnes (PT 4R II). Skifte skal ha vært holdt først i 1586.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

du store verden,Norges rikes råd- det forsvant allerede senhøstes 1536

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

I følge Sollied i NST III (1932) i sin artikkel om slektene Haar, Kruckow og Benkestok, så er det rett at Adeluz Johansdotter Kruckow (1525 - ca 1605 )var gift med Nils Jonsson (Haar) (d. før 1572) til Gjeresvik og Eriksfjord. Son til Nils og Adaluz, Jon (Nilsson) Haar vart i følgje same kjelde gift med Elsa Kristoffersdotter (Tronds), som etter at første mannen døydde vart gift med Axel Fredriksson Fridag til Lines (i Steigen) og til sist med Anders Mowatt til Hovland.Ein annan ting er vel at desse folka aldri åtte Bjelland nokon gong?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

En annen sak er om disse opplysningene er *sanne*.Finnes det en Nils Jonsson (Haar) i noe dokument fra den levetiden han skulle ha hatt ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Tja, Adeluz er no i alle fall kalla 'Adelus, Niels Jonssøns efterleverske' i ein dom på Bergens rådstue frå 1572. Saka galdt Eriksfjord som var sonen hennar si rette odelsjord. (Domen er attgjeven i NST I s. 14). Denne sonen er seinare kalla Jonn Haardt. (Sjå neste avsnitt!)I følgje Sollied heiter det også i lensrekneskapa frå åra 1597 og dei følgjande: 'Erisfjord er fru Elses sedegordt epter S. Jonn Haardt'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg er enig i at kildene forteller om en Jon Haard i årene omkring 1600. Men hvordan vet dere hva hans far het ? Hvis man ikke vet noe, er det ærligste å konkludere med at vi ikke vet noe, annet enn navnet Nils Jonsson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Vi veit at sonen heiter Jon Haar e.l. Da kan det ikkje vera feil å tru at faren kan ha kalla seg med sam tilnamnet. Men sidan vi ikkje veit det, så nyttar vi altså ein parantes. Gjer ikkje du det same av og til ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg anvender parentes for å angi slektsnavn til barn og søsken av personer med slikt slektsnavn. Jeg anvender det også (parentesen) om fedre til personer med slikt slektsnavn, under forutsetning av at de førte et våpen likt med sønnen eller datra.Jeg har altså ikke anvendt slektsnavn om fedre i tilfeller hvor jeg ikke kjenner f eks farfars navn eller fars' våpen.I dette tilfellet ville jeg ikke ha gjordt det. Nils Jonsson kan ha tilhørt en annen slekt, f eks Skakk. Husk at slektsnavn kan arves via kvinneledd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Jau då eg hugsar det. Berre at i dette tilfelle var mora sitt namn Kruckow. Elles drøftar Sollied Nils Jonsson Skak som eventuell far også, men avviser denne mulegheita (av forståelege grunnar).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Jeg har tidl. notert at fogd i Sunnhordland 1590 og 1604, fogd Lister og Mandals amt 1598-1604, lagmann Stavanger Hans Olufssen Teist (1572 - e. 8 okt 1629) bl.a. skrev seg til Bjelland i Husnes i 1590-årene-1604, og ved sin farmors skifte 1607).Han kal ha overdratt setegården Bjelland til sogneprest Etne 1603-13, kap. Fana 1570-1603 Nils Bugge (ca. 1545 Randers, Jylland - 1612/1613 Kambe, Etne) som brukelig pant.Noe senere(?) pantsatte Hans Olufssen Teiste endel gods til sogneprest Hans Nielsen Bugge i Etne (nevnte Nils Bugges sønn) på vegne av sin hustrus fastere, søstrene Adelutz og Kristine Throndsdatter Benchestok.(Disse søstrene kan vel også ha vært kusiner av Hans Oluffsen Teists farmor Anne Johansdatter Kruckow).Hans Nielsen Bugge skal være ført i odelsboken av 1624 med 'Pantegoetz aff Sallig Hans Theiste' g.m. Brynhilda Benkestok.Da Nils Bugges brukelige pant i Bjelland etter Hans Olufssen Teist ikke var innløst ved sønnen Hans Nielsen Bugges død, skal gården ha forblitt i den uadelige familien Bugges besittelse, men tapte dermed sine privilegier.Er det noen som kjenner til hvordan Bjelland gikk videre i Bugge-slekten, etter Hans Nielsen Bugges død?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

1624: Her Hans Bugge Sogneprest; hans pantagods av salige Hans Theiste:Bielland 3 løber smør og 3 huder, Ølfernes 3 1/2 løber smør 1 hud, Matre 2 pund smør, Hetleflot 1/2 løb smør, Bogstad 1/2 pund smør, Wik 2 løber smør, Hogstad 1 spann smør, Leirstein 3 spann smør 1/2 hud, Kalvetvedt 1 løb smør, Bøe 3 tønner kornAdelus Krukow bruker Østrem i Etne 1597-1598.Kilde: Etnesoga I, Ståle Durvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Takk for denne oversikten, Arnfrid!Adelus var vel fra Kroken gård, Hafslo i Sogn, og skal ha bodd på den adelige setegården Store Gjersvik i Tysnes fra hun giftet seg ca. 1540 til hun døde ca. 1601. Hun skrev seg til Gjersvik 1578-1599 (NHD s. 183, NHD 1599), og kan kanskje ha overtatt mesteparten av Østrem (Austrheim) som pant for lån, og leid den ut til en annen.Da hun var gift med Torleif Benchestok i sitt 3. og siste ekteskap, kan hun event. ha leid ut gården til en Benchestok, (en datter?) som senere ble gift med en Bugge, for jeg mener å huske at også denne gården kan gjenfinnes blant Buggene.Så gjenstår det altså å finne igjen de 3 løbene smør og 3 huder i Bielland hos Hans Nielsen Bugge på et senere tidspunkt (døde vel på Kambe Etne i 1637), og/eller hos hans arvinger, evt. hos andre etter et event. salg. Noen som vet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Korreksjon til mitt innlegg 22 (over), 1. avsnitt: Hans Olufssen Teist (1572 Bjelland, Kvinnherad – f. 8. okt. 1629) var ikke lagmann i Stavanger, i stedet var hans farbror Hans Jonssøn Teist (ca. 1545 – e. 7. juni 1591) lagmann der 1585-e.1587, (innlegg 1, 6 og 8 i Lenke).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.