Gå til innhold
Arkivverket

[#57837] Hustru Gudrid i Nordfjord og den ukjente riddarmannen hennar !


Gjest Leiv Magne Apelseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Leiv Magne Apelseth

I eit salgsbrev frå 1338, dagsett i Borgund på Sunnmøre, får vi kjennskap til denne Hustru Gudrid Lenke .Samtlige riddarar frå Norfjord, av dei som eg kjenner til i dette tidsrommett, ser det ut til at ein kan utelukka.Hr Peter Gudleiksson på Eide gifta seg, eller hadde i det minste planar om det, med ei kvinne frå Viken i 1290 åra, som i tillegg var frendekone av kongehuset. Medan Gudrid mest truleg var frå Nordfjord, jmf jordegåva til sonedattra Gyrid.Hr Ivar Lodinsson var, då han døde kring 1300, gift med ei Gudrun. Ho var truleg frå Hordaland. Medgifta ho fikk seg tildømd etter at Hr Ivar var død, tyda mest på det.Hr Gunnar Tomasson gifta seg etterkvart med denne enka Gudrun, jmf. Björgvinar Kálfskinn, og fikk sonen Karl Gunnarsson. Karl Gunnarsson er det som vart gift med Hustru Gudrid si sonedatter Gyrid.Hr Serk på Grotle var, etter det som står i Björgvinar Kálfskinn, mest truleg gift med ei kvinne som heitte Ægeleiv.På Stårheim finn ein mannen til Hustru Torbjørg, denne riddaren blir kalla Andres Andresson. Han har truleg eksistert, men er ikkje kjeldebelagt det eg kan sjå.Hr Eindride Simonsson på Leikvin, Bylagmannen i Bergen , var vistnok gift med ei Helga (eg er ikkje heilt viss på at det er rett, men det får bli til eit seinare høve). Men han var uanset for ung, og levde heilt til 1337. I tillegg har vi kjennskap til slekta hans gjennom to testament han gjorde.Då byrja det å bli smått med alternative riddarar i Nordfjord, og som kan høve tidsmessig som ektemann til Hustru Gudrid. Ho kan sjølvsagt ha vore gift med ein riddar og budd ein heilt annan stad medan mannen levde, og sia flytta heim til Nordfjord då han døde. Vi får heller ikkje opplysningar om kven sonen hennar, og Gyrid sin far var.Ein brukbar kandidat til Hustru Gudrids riddar kan kanskje vera gjaldkaren i Bergen, Hr Jon Ragnvaldsson. Han eigde i allefall jordegods heilt opp til Bremanger i ytre Nordfjord. Var han i tillegg lik den Jon Smør, som det vart lest sjelemesse for i indre Nordfjord, blir han enda meir interessant som kandidat.Er det nokon som har andre kandidater?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Tja, jeg tror du kan være på leiting etter den Gudrid som var gift med Reidar bonde (Gudrid husprøy Leikangrum kona Reidars bonda), men noen vettig forklaring på disse utover dette …MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Skal man koble kvinner med hustru-tittel (husfrøy/husprøy) til riddere, forutsetter dette at man kan belegge at en ridders ektefelle ble titulert hustru istedenfor det allment antatte fru.Noen som føler seg kallet?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg ser at ein Guttorm Helgesson opptrer i lag med nordfjordingen Eindride Simonsson Lagmann ved somme høve. Men bortsett frå det Tore, er det andre ting ved han som skulle gjere han til ein kandidat som Gudrids ektemann? I fylgje dei islandske analane drukna ein Guttorm Helgesson i 1329, dette kan ikkje vera den same karen. Altså, vi har å gjere med to Guttorm Helgesson. Sysselmannen og ein til, som like gjerne kan ha vore nordmann som islending.Ja Knut, eg har sjølvsagt hatt denne Gudrid i minnet. Ho har både husfrøy tittel og levde truleg omlag i same tidsrommet. Opplysningane skal sjekkast litt grundigare.Der tok du meg Are, eg var viss på (utan å ha sjekka) at husfrøy tittelen peikte mot riddarstatus på ektemaken. Men det stemmer altså ikkje. Husfrøy var nok ein aristokratisk kvinnetittel, men truleg ikkje like høg som fruetittelen.Om husfrøy då peikar mot t.d. væpnar eller hirdmann status hjå ektefellen, blir nok alternativa langt fleire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Are 4.Kona til Audun Hugleiksson vart titulert med hustrutittel (husprøiu) i 1281, så på dette tidspunktet skulle vel ikkje Audun hatt meir enn væpnars rang ? [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10467&s=n&str=%huspr%>Lenke .Problemet er sjølvsagt at den same Audun er titulert som baron allerede året før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Hei Leiv'en!Eg har løysinga (trur eg). Riddaren Gunnar Tomasson var gift med enka etter Erling Vidkunson, Gyrid Andresdatter, som også var mor til Karl Gunnarson av Gjemmestad. Det var denne Gyrid, og ikkje kona til Karl, som hadde fått Håeim i gave av farmora Gudrid. (For det står jo ikkje i brevet at det var Gyrid Karlskone som hadde fått denne jorda.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Av andre høyættede husfrøy'er har du også Cecilia Isaksdotter, hvor en i hvert fall tidligere har villet gjøre ektemannen til ridder.Jeg tror derimot ikke på noe slikt annet ekteskap for Erling Vidkunssons enke, som Bjørn hevder, og i hvert fall ikke at hun skal kunne være mor til Karl Gunnarson. Det henger ikke på greip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Det er mulig at det er jeg som er trøtt, men Bjørn, det henger ikke på greip, verken nydelig eller på annen måte.Om Gunnar var gift med enka til Erling hvor kommer Gyrid inn? Og hvordan kunne han, Gunnar, da få barn med Gyrid? (Det var vel knapt nok bein igjen av henne da sønnen Erling døde)MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg tror jeg forsto det nå. Gunnar fikk barn med Gyrid først, og 40-50 år etter ble han gift med enka etter Erling. Men dette henger heller ikke på greip.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Guttorm Helgesson bodde kanskje i Lærdal et sted. (Er ikke Rikheim i Lærdal ?) Guttorms våpenskjold hang i Rikheim kirke, sammen med to skjold til, muligens en bror eller en sønn, samt en datter (?). Men det ser ikke ut til at slekten levde videre på mannssiden, etter ham, men derimot på kvinnesiden . . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Leiv (og Knut og Lars),Fru Gudrun i Rygg kan like godt ha vore mor til Gunnar Tomasson som kona hans. Like etter herr Gunnar i Bjørgvin Kalvskinn (side 16, spalte 1) er fru Gyrid nemnt som eigar i samme godset.Denne fru Gyrid var sonedatter av ei fru Gudrid (ja, det dreier seg om tre ulike namn). Ho var først gift med Erling Vidkunson, sidan med Gunnar Tomasson. Spørsmål: Kva gjorde Karl Gunnarson og kona Gyrid i Borgund i jula 1438?Svar: Dei feira jul i lag med Karl sin halvbror, Erling Vidkunson, og huslyden hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Både Bjørn 7 og Lars 8 meiner heilt sikkert at Gyrid var gift med Vidkunn og ikkje sonen Erling.Også Gudrun, kona til riddaren Ivar Lodinsson var titulert husfrøy. Konklusjon, ei riddarenke kunne titulerast husfrøy.Eg skal studere meir slektskapsforholda både i Lærdal og i Nordfjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Vi får vel først rette opp det som på stortingsmål kalles en åpenbar misforståelse - Gyrid var Vidkun Erlingssons enke, ikke Erling Vidkunsons. Det henger likevel ikke på greip at hun også skulle være mor til Karl Gunnarson. De to som sist har skrevet om dette, har begge avvist denne hypotesen som grunnløs. Det er verken sosialt, kronologisk, eiendomsrettslig eller geografisk belegg for påstanden.En kan alltids diskutere om 1338-brevet omtaler to eller tre forskjellige kvinner. Jeg mener nå at det skal frodig fantasi til for å skille den Gyrid som er arving - og dermed eier - av godset fra den Gyrid som er Karls hustru og som må samtykke i salget. Men er det en og samme Gyrid, så faller jo hypotesen rett i bakken.Det er ellers spenstig og ny metodebruk du langserer ved å bruke et salgsbrev som bevis for halvbrorskap. Tenk hvor mange halvbrødre Håkon V nå får gjennom ymse brev utstedt i Oslo i flere julehelger - av alle de som har reist dit for å feire jula med halvbroren sin. Og om det nå var så godt forhold mellom de påståtte halvbrørne i Borgund, hvorfor bevitner da ikke Erling salgsbrevet? Nei, du må nok betraktelig mye lengre ut på landet med denne for å bli trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Leiv Magne:Med hensyn til titulatorbruk: Du har ditt eksempel om Gudrun fra DN XII, nr. 33, hvor sammenhengen er slik: «Ingegerdhe systir herra Iwars Lodhins sonar tua luthi af þui gotze sem herra Iwar oc frw Gudhrwn husprøy hans atto En frw Gudrunu þridiungen.»Det sentrale er denne omtalen av Gudrun: «frw Gudhrwn husprøy hans». Her må det foranstilte [fru] oppfattes som titulator, mens det etterstilte [husfrøy] ikke kan ha samme funksjon. Sistenevnte oppfyller det possesive i bindingen mellom herr Ivar og fru Gudrun, hun var _hans_ ektefelle. Dette er utdypet til at det er hans _ ektefelle_ hun er, og ikke noe annet, som f.eks søster.For hvert tilfelle, står vi altså overfor å måtte vurdere bruken av de ulike predikat i en setningsanalyse. Den allmenne oppfatningen har hittil vært at etterstilt predikat alene kan indikere rang, men at dette samtidig er usikkert. I kombinasjon med et foranstilt predikat, vil det etterstilte (predikatet) innta en annen funksjon, slik jeg har vist til ovenfor.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Are, eg er heilt einige med deg i tilfellet Ivar og Gudrun og titulator bruk. Men i tilfellet Audun og Gyrid kan ein ikkje bruke same framgangsmåte, og resultatet må bli at konklusjonen min står fast. Altså, husfrøy (hustru-tittel) _kan_ og brukast om kvinner i dei høgaste aristokratiske krinsane, i vissa før 1300.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Da er vi vel egentlig¨på linje idet jeg nyss formulerte: 'etterstilt predikat alene kan indikere rang, men at dette samtidig er usikkert'.Det usikre ligger både i hvilken rang predikatet i seg selv kan innebære og i den faktiske anvendte bruk i hvert tilfelle. F.eks når det gjelder ubetitlede håndgangne menn på 1300-tallet, kan man oppleve at det kun er kvinnens (ektefellens) titulator som gjenspeiler mannens rang. Hvis vi da i tillegg er i tvil om betydning av den aktuelle kvinnes titulator eller om hun faktisk bærer en tittel, vil dette få konsekvenser for oppfatningen av hennes ektefelles rang.Det er på denne måte enkelere med hensyn til riddere (og baroner) [fra 1277], da mennene her selv benyttet titler i motsetning til det lavere sjikt (håndgangne menn etc). Her forventer vi en frue for hver herre, og omvendt. :-)Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Hei Arne, det er nok Håheim i Jølster som er mest aktuell. Det er denne garden Aaland meinar at det dreier seg om, og seinare har Ugulen 2007 hevda seg einig med Aaland. Denne oppfatninga har truleg samanheng med dei andre gardane som er namngjevne i dei omtalte dokumenta, samt persongalleriet som der opptrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solli

I 'Norske Gaardnavne' er garden identifisert som Håeim i Olden. Kva for 'andre gardar' gjer det naturleg å tru at det er tale om Håheim i Jølster?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg trur meir på gissinga til nordfjordingen og bygdebokforfattaren Aaland enn gissinga til O.Rygh, av gardane som kan underbygge Jølster som addresse for Håheimgarden, kan nemnast Gimmestad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Til Are i (16) og (18):Eg har ikkje noko å fare med i denne debatten, men kva meiner du med etterstilt predikat? Eg har alltid trudd at predikatet i ei setning alltid er eit verb, eller eit gjerningsord, som det heiter på norsk. Eller er det eg som er heilt på påsketur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Gunnar Sigdestad:Det er mulig jeg bedriver språklig vranglære her, men det jeg sikter til er et såkalt adelspredikat. Da i den betydning at dette predikatet sier noe om den aktuelle personen (subjektet). En tittel vil være et slikt adelspredikat.Et annet eksempel er uttrykket 'ærlig mann' om aristokrater på 1300-tallet. Her vil 'ærlig' være et adelspredikat.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg har sett litt meir på nokre kjelder som omhandlar Nordfjord rundt den tida 1338 brevet vart satt opp. I 1340 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8272&s=n&str=>Lenke , vart det i Olden kyrkje rekna opp verditap (veitsle) av jorda i det som truleg då var Olden skipreide. Eit av vitna i dette brevet var Erling på Håheim. Denne Håheim garden er mest truleg Håheim i Olden. Det at Erling ser ut til å eige Håheim i Olden i 1340, medfører at det er mindre truleg at det er denne garden det vart handla med 2 år før i Borgund på Sunnmøre. I 1340 brevet frå Olden er det nemnt ein Siugurder Gudridarson, noko som (saman med fru Gyrid i BK s. 15 og 16) truleg har medført at t.d. Ugulen 2007 har med at den Gyrid i 1338 brevet kan vera den same som fru Gyrid Sigurdsdatter i Bergen i 1328

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.